Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Edikt

Index Edikt

Fragment av keiser Diokletians edikt om maksimalpriser fra 301 Edikt (fra latin edicere, «kunngjøre») betegner i eldre eller utenlandske forhold i betydningen offentlig kunngjøring eller påbud.

44 relasjoner: Abdülmecid, Augsburg, Corpus juris civilis, De franske religionskrigene, Den gregorianske kalenderen, Den romerske republikk, Det osmanske rike, Det tysk-romerske rike, Ediktet i Nantes, Ediktet i Potsdam, Edil, Ferdinand II av Det tysk-romerske rike, Frankrike, Fredrik Vilhelm av Brandenburg, Hadrian, Henrik IV av Frankrike, Hugenotter, Ius honorarium, Japan, Justinian I den store, Kodifisering, Konstitusjon, Kurfyrste, Kyushu, Latin, Magistrat, Nagasaki, Nantes, Pretor, Preussen, Protestantisme, Roma, Romerretten, Stattholder, Synode, Toyotomi Hideyoshi, 1555, 1577, 1598, 1629, 1685, 1839, 29. oktober, 6. mars.

Abdülmecid

Abdülmecid I (osmansk tyrkisk: ‘Abdü’l-Mecīd-i evvel, født 23. april 1823 i Istanbul, død 25. juni 1861 samme sted) var den 31.

Ny!!: Edikt og Abdülmecid · Se mer »

Augsburg

Augsburg er en by i den tyske delstaten Bayern, beliggende ved elven Lech.

Ny!!: Edikt og Augsburg · Se mer »

Corpus juris civilis

''Corpus iuris ciuilis'', lugdvni, 1607. Corpus juris civilis (latin («samling av sivilrettslige lover»), også kjent som Justinians lov, er en samling grunnleggende rettsvitenskapelige lovverk utgitt mellom 529 og 534 på oppdrag av den østromerske keiser Justinian I den store. Lovsamlingen, som ble ledet av Tribonianus, tjenestemann ved Justinians hoff og professor ved universitetet i Konstantinopel, besto av tre deler: Digesta («Samling»), Institutiones («Innretning, undervisning»)og Codex («Lover»). Senere ble det lagt til en fjerde del, Novellæ Constitutiones («Nye lover»). Det var en av de største lovverk til da, og Corpus juris civilis ble senere grunnlaget for den romerske lovens opprettelse på nytt i middelalderen, noe som deretter ble grunnlaget for i prinsippet alle sivilrettslige lovgivninger siden. Lovsamlingen fikk også stor betydning for kirkeretten gjennom formuleringen ecclesia vivit lege romana, «kirken virker gjennom romersk lov».

Ny!!: Edikt og Corpus juris civilis · Se mer »

De franske religionskrigene

De franske religionskrigene (1562-1598), tidvis også omtalt som Hugenottkrigene, betegner perioden med sivil uro og militæroperasjoner, hovedsakelig utkjempet mellom de franske katolikkene og de protestantiske hugenottene.

Ny!!: Edikt og De franske religionskrigene · Se mer »

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

Ny!!: Edikt og Den gregorianske kalenderen · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Edikt og Den romerske republikk · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Edikt og Det osmanske rike · Se mer »

Det tysk-romerske rike

Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.

Ny!!: Edikt og Det tysk-romerske rike · Se mer »

Ediktet i Nantes

Henrik IV av Frankrike Ediktet i Nantes Ediktet i Nantes (fransk: édit de Nantes), tidvis også omtalt som Det nantiske edikt, ble signert den 13. april 1598 av kong Henrik IV av Frankrike i Nantes.

Ny!!: Edikt og Ediktet i Nantes · Se mer »

Ediktet i Potsdam

alt.

Ny!!: Edikt og Ediktet i Potsdam · Se mer »

Edil

Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»), Livius.org var en posisjon i den romerske republikk.

Ny!!: Edikt og Edil · Se mer »

Ferdinand II av Det tysk-romerske rike

Ferdinand 2. Ferdinand II (født 9. juli 1578 i Graz, død 15. februar 1637 i Wien) var sønnesønn av Ferdinand I, og var tysk-romersk keiser fra 1619 til 1637.

Ny!!: Edikt og Ferdinand II av Det tysk-romerske rike · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Edikt og Frankrike · Se mer »

Fredrik Vilhelm av Brandenburg

Fredrik Vilhelm (tysk: Friedrich Wilhelm) (født i Cölln ved Spree (idag Berlin), død i Potsdam) var kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og blir også kalt den store kurfyrsten.

Ny!!: Edikt og Fredrik Vilhelm av Brandenburg · Se mer »

Hadrian

Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.

Ny!!: Edikt og Hadrian · Se mer »

Henrik IV av Frankrike

Henrik IV av Frankrike (født 13. desember 1553 i Pau, Navarra, død 14. mai 1610 i Paris) var konge av Frankrike fra 1589 til 1610 og konge av Navarra fra 1572 til 1610.

Ny!!: Edikt og Henrik IV av Frankrike · Se mer »

Hugenotter

Hugenotter (fransk huguenots) er betegnelsen på tilhengerne av den reformerte lære i Frankrike.

Ny!!: Edikt og Hugenotter · Se mer »

Ius honorarium

Ius honorarium (av latin honos «embete») var den romerske embetsretten som ble utøvet av de romerske embetsmennene, særlig pretoren (ius praetorium, «pretorretten»), for å utfylle og videreutvikle den nedarvede romerske retten (ius civile, «sivilrett» eller «borgerrett»).

Ny!!: Edikt og Ius honorarium · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Ny!!: Edikt og Japan · Se mer »

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.

Ny!!: Edikt og Justinian I den store · Se mer »

Kodifisering

Kodifisering er å samle rettsregler for eksempel sedvanerett innenfor et stort område og vedta dem som én lov.

Ny!!: Edikt og Kodifisering · Se mer »

Konstitusjon

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.

Ny!!: Edikt og Konstitusjon · Se mer »

Kurfyrste

Henrik VII til romersk konge i 1308. Karl IV forkynner den gyldne bulle, som fastla valgbestemmelsene for kurfyrstekollegiet. Kurfyrste var en tittel for de fyrstene i det tysk-romerske rike som utgjorde kurfyrstekollegiet og som fra slutten av 1200-tallet var de eneste som hadde stemmerett ved valget (middelhøytysk: kure, jf. norsk kåring) av romersk konge.

Ny!!: Edikt og Kurfyrste · Se mer »

Kyushu

Øya og regionen Kyushu. Kyushu (japansk: 九州、– «ni provinser») er med sine 36 782,37 km² den tredje største av de fire japanske hovedøyene.

Ny!!: Edikt og Kyushu · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Edikt og Latin · Se mer »

Magistrat

Magistrat (fra latin magistratus, øvrighet) er en tittel som er brukt i mange stater om ulike offentlige tjenestemenn.

Ny!!: Edikt og Magistrat · Se mer »

Nagasaki

Kart over Nagasaki i 1801 Nagasaki (長崎市) er en havneby på sørvestkysten av øya Kyushu i Japan.

Ny!!: Edikt og Nagasaki · Se mer »

Nantes

Nantes er en by og kommune i Loire-Atlantique i regionen Pays-de-la-Loire vest i Frankrike.

Ny!!: Edikt og Nantes · Se mer »

Pretor

Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).

Ny!!: Edikt og Pretor · Se mer »

Preussen

Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.

Ny!!: Edikt og Preussen · Se mer »

Protestantisme

Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.

Ny!!: Edikt og Protestantisme · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Edikt og Roma · Se mer »

Romerretten

Romerrett (latin: ius romanum) er betegnelsen for et av de viktigste vestlige rettssystemer.

Ny!!: Edikt og Romerretten · Se mer »

Stattholder

Stattholder (avledet fra nytysk, «stedfortreder» for en statssjef eller sentralregjering i en provins eller land) er en representant for monarken i et spesielt område.

Ny!!: Edikt og Stattholder · Se mer »

Synode

Synode (via latin synodus, «møte», fra gresk synodos, «sammenkomst», sammensatt av syn-; og gresk hodos, «vei»), NAOB kan bety forsamling eller møte.

Ny!!: Edikt og Synode · Se mer »

Toyotomi Hideyoshi

Toyotomi Hideyoshi (japansk: 豊臣 秀吉; født 26. mars 1537 eller 2. februar 1536 i Nakamura-ku i Japan, død 18. september 1598 på Fushimi-borgen) var japansk krigsherre som i 1590 klarte å samle landet under en sentral ledelse.

Ny!!: Edikt og Toyotomi Hideyoshi · Se mer »

1555

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Edikt og 1555 · Se mer »

1577

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Edikt og 1577 · Se mer »

1598

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Edikt og 1598 · Se mer »

1629

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Edikt og 1629 · Se mer »

1685

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Edikt og 1685 · Se mer »

1839

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Edikt og 1839 · Se mer »

29. oktober

29.

Ny!!: Edikt og 29. oktober · Se mer »

6. mars

6.

Ny!!: Edikt og 6. mars · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »