Raskere tilgang enn browser!
86 relasjoner: Antonín Švehla, Østerrike-Ungarn, Böhmen, Böhmen-Mähren, Beneš-dekretene, Brno, Buckinghamshire, Demokrati, Dijon, Doktorgrad, Emil Hácha, Etnisitet, European University Institute, Første verdenskrig, Filosofi, Folkeforbundet, Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia, Frankrike, Jan Šrámek, Jan Černý, Josef Stalin, Karlsuniversitetet, Klement Gottwald, Košice, Kongedømmet Romania, Kongeriket Jugoslavia, Landsfader, Lebensraum, Lektor, Lidice, Liste over Tsjekkoslovakias presidenter, Liste over Tsjekkoslovakias statsministre, Locarnotraktaten, Münchenavtalen, Mellomkrigstiden, Milan Hodža, Nasjonalisme, Nobels fredspris, NSDAP, Paris, Potsdamkonferansen, Praha, Progressivitet, Reinhard Heydrich, Rettsvitenskap, Romania, September, Slaget på Det hvite berg, Slovaker, Sosialisme, ..., Sosiologi, Sovjetunionen, Speiderbevegelsen, Statsbudsjett, Tomáš Masaryk, Tsjekkia, Tsjekkoslovakia, Tysklands historie (1933–1945), Universitetet i Paris, Utenriksminister, Versaillestraktaten, Vesten, Winston Churchill, Youngplanen, 14. desember, 1884, 1896, 1904, 1908, 1915, 1918, 1920, 1921, 1922, 1923, 1925, 1927, 1928, 1929, 1935, 1938, 1941, 1945, 1948, 28. mai, 3. september. Utvid indeks (36 mer) »
Antonín Švehla
Antonín Švehla (født 15. april 1873 i Praha i Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1933 i Praha i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk politiker.
Ny!!: Edvard Beneš og Antonín Švehla · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Edvard Beneš og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Böhmen
Karlštejn-festningen. Historisk flagg for Böhmen Böhmen (grønn markering) innenfor dagens Tsjekkia Böhmen, eller Čechy, (tysk: Böhmen; tsjekkisk: Čechy; latin og engelsk: Bohemia; fransk: Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike).
Ny!!: Edvard Beneš og Böhmen · Se mer »
Böhmen-Mähren
Riksprotektoratet Böhmen-Mähren var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.
Ny!!: Edvard Beneš og Böhmen-Mähren · Se mer »
Beneš-dekretene
Beneš-dekretene, eller president-dekretene, (tsjekkisk: Benešovy dekrety eller Ústavní dekrety presidenta republiky; slovakisk: Ústavné dekréty prezidenta republiky; tysk: Beneš-Dekrete eller Dekrete des Präsidenten der Republik) er 143 presidentdekreter som ble vedtatt av daværende president Edvard Beneš og hans tsjekkoslovakiske eksilregjering fra 21.
Ny!!: Edvard Beneš og Beneš-dekretene · Se mer »
Brno
Brno (tysk: Brünn, tsjekkisk) er den nest største byen i Tsjekkia.
Ny!!: Edvard Beneš og Brno · Se mer »
Buckinghamshire
Buckinghamshire (ofte Bucks i dagligtale) er et grevskap i regionen Sørøst-England.
Ny!!: Edvard Beneš og Buckinghamshire · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Edvard Beneš og Demokrati · Se mer »
Dijon
Dijon er en by og kommune i departementet Côte-d'Or i regionen Bourgogne-Franche-Comté sentralt i Frankrike.
Ny!!: Edvard Beneš og Dijon · Se mer »
Doktorgrad
En doktor ved University of Oxford i doktorhatt og svart og skarlagensrød akademisk kappe. Doktorgrad er i mange land betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå, men doktorgrad er ikke noen enhetlig grad og innhold og nivå på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt både mellom land, institusjoner og i tid.
Ny!!: Edvard Beneš og Doktorgrad · Se mer »
Emil Hácha
Emil Hácha (født 12. juli 1872 i Trhové Sviny nær České Budějovice, Tsjekkoslovakia, død 26. juni 1945 i Praha), var en tsjekkoslovakisk jurist og politiker.
Ny!!: Edvard Beneš og Emil Hácha · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Edvard Beneš og Etnisitet · Se mer »
European University Institute
European University Institute European University Institute (EUI), norsk: Det europeiske universitetsinstituttet, er et forskningsuniversitet i Firenze.
Ny!!: Edvard Beneš og European University Institute · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Edvard Beneš og Første verdenskrig · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Edvard Beneš og Filosofi · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Edvard Beneš og Folkeforbundet · Se mer »
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia
Fordrevne sudettyskere (1945) Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia etter den andre verdenskrig foregikk i årene 1945–1946.
Ny!!: Edvard Beneš og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Edvard Beneš og Frankrike · Se mer »
Jan Šrámek
Jan Šrámek (født 8. november 1870 i Grygov i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 22. april 1956 i Praha i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk politiker og katolsk prest.
Ny!!: Edvard Beneš og Jan Šrámek · Se mer »
Jan Černý
Jan Černý (født 4. mars 1874 i Uherský Ostroh i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 10. april 1959 i Uherský Ostroh i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk embetsmann og politiker.
Ny!!: Edvard Beneš og Jan Černý · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Edvard Beneš og Josef Stalin · Se mer »
Karlsuniversitetet
Karlsuniversitetet (tsjekkisk: Univerzita Karlova, tysk: Karlsuniversität, latin: Universitas Carolina) er det eldste, største og mest prestisjefulle universitet i landskapet Bøhmen i Den tsjekkiske republikk, og et av de aller første i Sentral-Europa.
Ny!!: Edvard Beneš og Karlsuniversitetet · Se mer »
Klement Gottwald
Deutsches Bundesarchiv Klement Gottwald (født 23. november 1896 i Dědice (Vyškov), Syd-Mähren i Østerrike-Ungarn, død 14. mars 1953 i Praha) var en tsjekkoslovakisk politiker og mangeårig leder av Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, statsminister og president i Tsjekkoslovakia.
Ny!!: Edvard Beneš og Klement Gottwald · Se mer »
Košice
Košice (tysk Kaschau, ungarsk Kassa, latin Cassovia, kroatisk Kašava, polsk Koszyce) er en by ved elva Hornád i Slovakia.
Ny!!: Edvard Beneš og Košice · Se mer »
Kongedømmet Romania
Kongedømmet Romania (rumensk: Regatul României) var et konstitusjonelt monarki i Romania som eksisterte i perioden 1881 til monarkiet ble avskaffet i 1947 i forbindelse med at Romania etter press fra Sovjetunionen ble omdannet til en kommunistisk folkerepublikk.
Ny!!: Edvard Beneš og Kongedømmet Romania · Se mer »
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Ny!!: Edvard Beneš og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »
Landsfader
Landsfader (latin: pater patriae) er en ærestittel som tilkjennes særlig betydningsfulle personer som anses å ha hatt spesielt positiv innflytelse særlig på den politiske utviklingen i et land eller også for å ha grunnlagt nasjonen eller staten.
Ny!!: Edvard Beneš og Landsfader · Se mer »
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Ny!!: Edvard Beneš og Lebensraum · Se mer »
Lektor
Lektor (fra latin lector, foreleser) er i flere land tittelen på en person med høyere universitetsutdannelse (minst mastergrad eller tilsvarende) som underviser, tradisjonelt innen høyere utdannelse og høyere skoler (gymnasium, videregående skoler og tilsvarende).
Ny!!: Edvard Beneš og Lektor · Se mer »
Lidice
Museet over massakren i Lidice Lidice (tysk: Liditz) er en landsby i Tsjekkia, om lag 17 kilometer nordvest for Praha.
Ny!!: Edvard Beneš og Lidice · Se mer »
Liste over Tsjekkoslovakias presidenter
Dette er en liste over Tsjekkoslovakias presidenter mellom 1918 og 1992.
Ny!!: Edvard Beneš og Liste over Tsjekkoslovakias presidenter · Se mer »
Liste over Tsjekkoslovakias statsministre
Liste over Tsjekkoslovakias statsministre omfatter regjeringssjefer i Tsjekkoslovakia fra statens opprettelse i 1918 til dens oppløsning i 1993.
Ny!!: Edvard Beneš og Liste over Tsjekkoslovakias statsministre · Se mer »
Locarnotraktaten
Gustav Stresemann, Austen Chamberlain og Aristide Briand under forhandlingene i Locarno. Bygningen i Locarno der traktatsforhandlingene fant sted Locarnotraktaten var egentlig syv avtaler som ble framforhandlet i Locarno i Sveits i perioden 5.–16. oktober 1925 og formelt undertegnet i London 1. desember, og hadde til hensikt å stabilisere Tysklands forhold til nabolandene.
Ny!!: Edvard Beneš og Locarnotraktaten · Se mer »
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Ny!!: Edvard Beneš og Münchenavtalen · Se mer »
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Ny!!: Edvard Beneš og Mellomkrigstiden · Se mer »
Milan Hodža
Milan Hodža (født 1. februar 1878 i Sučany i Østerrike-Ungarns slovakiske del, død 27. juni 1944 i Clearwater i Florida i USA) var en fremtredende slovakisk politiker og journalist.
Ny!!: Edvard Beneš og Milan Hodža · Se mer »
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Ny!!: Edvard Beneš og Nasjonalisme · Se mer »
Nobels fredspris
Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27.
Ny!!: Edvard Beneš og Nobels fredspris · Se mer »
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ny!!: Edvard Beneš og NSDAP · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Edvard Beneš og Paris · Se mer »
Potsdamkonferansen
Clement Attlee, Harry Truman og Josef Stalin ved Potsdamkonferansen, juli 1945 Fra forhandlingsbordet Cecilienhof, slottet der forhandlingene pågikk, i dag. Potsdamkonferansen ble holdt på Cecilienhof slott i Potsdam i Tyskland fra 17.
Ny!!: Edvard Beneš og Potsdamkonferansen · Se mer »
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Ny!!: Edvard Beneš og Praha · Se mer »
Progressivitet
Progressivitet eller progressivisme er en politisk innstilling som bygger på en fremskrittsidé, at mennesker og samfunn kan og vil forbedres.
Ny!!: Edvard Beneš og Progressivitet · Se mer »
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Ny!!: Edvard Beneš og Reinhard Heydrich · Se mer »
Rettsvitenskap
250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.
Ny!!: Edvard Beneš og Rettsvitenskap · Se mer »
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Ny!!: Edvard Beneš og Romania · Se mer »
September
September er årets niende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Edvard Beneš og September · Se mer »
Slaget på Det hvite berg
Slaget på Det hvite berg (tsjekkisk: Bitva na Bilé Hoře) ble utkjempet 8. november 1620 mellom en katolsk, tysk-romersk keiserlig hær og en protestantisk bøhmisk styrke.
Ny!!: Edvard Beneš og Slaget på Det hvite berg · Se mer »
Slovaker
Slovaker (slovakisk: Slováci, entall hankjønn: Slovák, entall hunkjønn: Slovenka) er et vestslavisk folk som hovedsakelig bor i Slovakia, der de utgjør 80,7 % av befolkningen.
Ny!!: Edvard Beneš og Slovaker · Se mer »
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Ny!!: Edvard Beneš og Sosialisme · Se mer »
Sosiologi
Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene.
Ny!!: Edvard Beneš og Sosiologi · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Edvard Beneš og Sovjetunionen · Se mer »
Speiderbevegelsen
Speidere fra forskjellige nasjoner under EuroJam, en internasjonal leir i 2005 Speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser og har ca.
Ny!!: Edvard Beneš og Speiderbevegelsen · Se mer »
Statsbudsjett
Riksdagen den 20. september 2011. Et statsbudsjett er et overslag over en stats inntekter og utgifter i et budsjettår.
Ny!!: Edvard Beneš og Statsbudsjett · Se mer »
Tomáš Masaryk
Tomáš Garrigue Masaryk (født 7. mars 1850 i Hodonín i Mähren (del av Østerrike-Ungarn), død 14. september 1937 i Lány, Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk akademiker (filosof), redaktør og politiker, og er best kjent som grunnleggeren av Tsjekkoslovakia og landets første president.
Ny!!: Edvard Beneš og Tomáš Masaryk · Se mer »
Tsjekkia
Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Edvard Beneš og Tsjekkia · Se mer »
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Ny!!: Edvard Beneš og Tsjekkoslovakia · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Edvard Beneš og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Universitetet i Paris
Lesesalen Saint-Jacques i universitetsbiblioteket. Universitetet i Paris, kalt Sorbonne etter bygningen der det opprinnelig holdt til, var et universitet i Paris, beliggende på høyden Montagne Sainte-Geneviève på venstre bredd.
Ny!!: Edvard Beneš og Universitetet i Paris · Se mer »
Utenriksminister
En utenriksminister er medlem av regjeringen og leder for Utenriksdepartementet.
Ny!!: Edvard Beneš og Utenriksminister · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Edvard Beneš og Versaillestraktaten · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Edvard Beneš og Vesten · Se mer »
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Ny!!: Edvard Beneš og Winston Churchill · Se mer »
Youngplanen
Young-planen var et opplegg for løsningen av den tyske krigserstatningsgjeld etter første verdenskrig.
Ny!!: Edvard Beneš og Youngplanen · Se mer »
14. desember
14.
Ny!!: Edvard Beneš og 14. desember · Se mer »
1884
1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Edvard Beneš og 1884 · Se mer »
1896
1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1896 · Se mer »
1904
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Edvard Beneš og 1904 · Se mer »
1908
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Edvard Beneš og 1908 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1915 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Edvard Beneš og 1918 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1920 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1921 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1922 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1923 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1925 · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1927 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1928 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1929 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1935 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1938 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1941 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1945 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Edvard Beneš og 1948 · Se mer »
28. mai
28.
Ny!!: Edvard Beneš og 28. mai · Se mer »
3. september
3.
Ny!!: Edvard Beneš og 3. september · Se mer »
Omdirigeringer her:
Eduard Benes, Edvard Benes, Edvard Beneš (død 3. september 1948), Edvard Beneš (født 28. mai 1884).
