Raskere tilgang enn browser!
83 relasjoner: Albert Einstein, Ampères kraftlov, Ampères sirkulasjonslov, André-Marie Ampère, Atom, Atomkjerne, Bernhard Riemann, Biot-Savarts lov, Bohrs atommodell, Carl Friedrich Gauss, Coulombs lov, Curl, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Differensialligning, Divergens, Edinburgh (andre betydninger), Elektrisitet, Elektrisk felt, Elektrisk konstant, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektrolyse, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Elementærpartikkel, Eter (fysikk), Felt (fysikk), Feltlinje, Fysikk, Gaugetransformasjon, Gauss’ lov, Gradient, Hamiltons virkningsprinsipp, Hans Christian Ørsted, Heliks, Hendrik Antoon Lorentz, Hermann von Helmholtz, James Clerk Maxwell, Julian Seymour Schwinger, Karl Schwarzschild, Kinetisk energi, Klassisk mekanikk, Kontinuitetsligning, Kraft, Kurve, ..., Kvanteelektrodynamikk, Kvantemekanikk, Lagrange-mekanikk, Ligning (matematikk), Lorentz-kraft, Ludvig Lorenz, Lys, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisk monopol, Magnetisme, Maxwells forskyvningsstrøm, Maxwells likninger, Michael Faraday, Naturlov, Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Oliver Heaviside, Permeabilitet (fysikk), Potensiell energi, Relativitetsteori, Richard Feynman, Rudolf Clausius, SI-systemet, Sin-Itiro Tomonaga, Skalar, Standardmodellen, Tannhjul, Vakuum, Vektor (matematikk), Vektoranalyse, Vektorfelt, Wilhelm Eduard Weber. Utvid indeks (33 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Elektrodynamikk og Albert Einstein · Se mer »
Ampères kraftlov
Kraften mellom ledningene kan beregnes ved virkningen av magnetfeltet fra den ene på strømmen i den andre eller omvendt. Ampères kraftlov beskriver den magnetiske kraften mellom to strømførende, ledere.
Ny!!: Elektrodynamikk og Ampères kraftlov · Se mer »
Ampères sirkulasjonslov
En elektrisk strøm I omgir seg med et sirkulært, magnetisk felt '''B'''. Ampères sirkulasjonslov er en naturlov som forbinder magnetfeltet rundt en lukket kurve med størrelsen til den elektriske strømmen som går gjennom kurven så lenge denne strømmen er konstant.
Ny!!: Elektrodynamikk og Ampères sirkulasjonslov · Se mer »
André-Marie Ampère
André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og André-Marie Ampère · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Elektrodynamikk og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Elektrodynamikk og Atomkjerne · Se mer »
Bernhard Riemann
Georg Friedrich Bernhard Riemann (født 17. november 1826, død 20. juli 1866) var en tysk matematiker som leverte viktige bidrag til matematisk analyse og differensialgeometri.
Ny!!: Elektrodynamikk og Bernhard Riemann · Se mer »
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Ny!!: Elektrodynamikk og Biot-Savarts lov · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Elektrodynamikk og Bohrs atommodell · Se mer »
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Elektrodynamikk og Coulombs lov · Se mer »
Curl
I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.
Ny!!: Elektrodynamikk og Curl · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Elektrodynamikk og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Elektrodynamikk og Derivasjon · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Elektrodynamikk og Differensialligning · Se mer »
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Ny!!: Elektrodynamikk og Divergens · Se mer »
Edinburgh (andre betydninger)
Edinburg og Edinburgh kan vise til.
Ny!!: Elektrodynamikk og Edinburgh (andre betydninger) · Se mer »
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrisitet · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk konstant
Den elektrisk konstanten er en fysisk konstant som benyttes i SI-systemet for å uttrykke den elektriske kraften som en elektrisk ladning utøver på andre ladninger.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrisk konstant · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektrolyse
Eksempel på elektrolyse av sinkjodid med elektroder av grafitt. Positivt ladete sinkioner beveger seg mot katoden, mens negativt ladete jodioner beveger seg mot anoden. Elektrolyse er en kjemisk reaksjon som blir drevet ved bruk av elektrisk likestrøm.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrolyse · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektron · Se mer »
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elektrostatikk · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Elektrodynamikk og Elementærpartikkel · Se mer »
Eter (fysikk)
Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg.
Ny!!: Elektrodynamikk og Eter (fysikk) · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Elektrodynamikk og Felt (fysikk) · Se mer »
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Ny!!: Elektrodynamikk og Feltlinje · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Elektrodynamikk og Fysikk · Se mer »
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Ny!!: Elektrodynamikk og Gaugetransformasjon · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Elektrodynamikk og Gauss’ lov · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Elektrodynamikk og Gradient · Se mer »
Hamiltons virkningsprinsipp
Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Elektrodynamikk og Hamiltons virkningsprinsipp · Se mer »
Hans Christian Ørsted
Hans Christian Ørsted (født 14. august 1777, død 9. mars 1851) var en dansk fysiker og kjemiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Hans Christian Ørsted · Se mer »
Heliks
En heliks tegnet i et koordinatsystem En heliks (gresk: ἕλιξ) eller skruelinje er en kurve i rommet som har en jevn stigning, og hele tiden samme avstand fra en tenkt midtlinje.
Ny!!: Elektrodynamikk og Heliks · Se mer »
Hendrik Antoon Lorentz
Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Hendrik Antoon Lorentz · Se mer »
Hermann von Helmholtz
Heimholtz, 1848 Helmholtz-resonator (''i'') og instrumentering. Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Hermann von Helmholtz · Se mer »
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Ny!!: Elektrodynamikk og James Clerk Maxwell · Se mer »
Julian Seymour Schwinger
Julian Seymour Schwinger (født 12. februar 1918 i New York City, USA, død 16. juli 1994 i Los Angeles, California) var en amerikansk teoretisk fysiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Julian Seymour Schwinger · Se mer »
Karl Schwarzschild
Karl Schwarzschild (født 9. oktober 1873 i Frankfurt am Main, død 11. mai 1916 i Potsdam) var en tysk astronom og astrofysiker som har gitt navnet til Schwarzschildradiusen.
Ny!!: Elektrodynamikk og Karl Schwarzschild · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Elektrodynamikk og Kinetisk energi · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Elektrodynamikk og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Ny!!: Elektrodynamikk og Kontinuitetsligning · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Elektrodynamikk og Kraft · Se mer »
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Ny!!: Elektrodynamikk og Kurve · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Elektrodynamikk og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Elektrodynamikk og Kvantemekanikk · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Elektrodynamikk og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Ligning (matematikk)
En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.
Ny!!: Elektrodynamikk og Ligning (matematikk) · Se mer »
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Ny!!: Elektrodynamikk og Lorentz-kraft · Se mer »
Ludvig Lorenz
Ludvig Valentin Lorenz (født 18. januar 1829 i Helsingør, død 9. juni 1891 på Frederiksberg), var en dansk fysiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Ludvig Lorenz · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Elektrodynamikk og Lys · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Elektrodynamikk og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Elektrodynamikk og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Ny!!: Elektrodynamikk og Magnetisk monopol · Se mer »
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Elektrodynamikk og Magnetisme · Se mer »
Maxwells forskyvningsstrøm
strøm ''I'', går en forskyvningsstrøm ''ID '' mellom platene. Maxwells forskyvningsstrøm oppstår når et elektrisk felt varierer med tiden.
Ny!!: Elektrodynamikk og Maxwells forskyvningsstrøm · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Elektrodynamikk og Maxwells likninger · Se mer »
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Ny!!: Elektrodynamikk og Michael Faraday · Se mer »
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Ny!!: Elektrodynamikk og Naturlov · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Elektrodynamikk og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Elektrodynamikk og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Oliver Heaviside
Oliver Heaviside (1850–1925) var en autodidakt engelsk elektroingeniør, matematiker og fysiker som hadde stor påvirkning innenfor utviklingen av teorien rund elektromagnetisme og teknologiutvikling i siste halvdel av 1800-tallet.
Ny!!: Elektrodynamikk og Oliver Heaviside · Se mer »
Permeabilitet (fysikk)
diamagneter ''μd''. Magnetisk permeabilitet er et mål for et materials evne til å magnetiseres i et ytre magnetfelt.
Ny!!: Elektrodynamikk og Permeabilitet (fysikk) · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Elektrodynamikk og Potensiell energi · Se mer »
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Ny!!: Elektrodynamikk og Relativitetsteori · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Elektrodynamikk og Richard Feynman · Se mer »
Rudolf Clausius
Rudolf Julius Emanuel Clausius (født 2. januar 1822 i Köslin, død 24. august 1888 i Bonn) var en tysk fysiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Rudolf Clausius · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Elektrodynamikk og SI-systemet · Se mer »
Sin-Itiro Tomonaga
Sin-Itiro Tomonaga (født 31. mars 1906 i Tokyo, Japan – død 8. juli 1979) var en japansk fysiker som hadde stor innflytelse på utviklingen av kvantisering av partikkelfysikk.
Ny!!: Elektrodynamikk og Sin-Itiro Tomonaga · Se mer »
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Ny!!: Elektrodynamikk og Skalar · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Elektrodynamikk og Standardmodellen · Se mer »
Tannhjul
Tannhjul funnet på landbruksredskaper Tannhjul er hjul med tenner som overfører mekanisk kraft fra en aksel til en annen.
Ny!!: Elektrodynamikk og Tannhjul · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Elektrodynamikk og Vakuum · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Elektrodynamikk og Vektor (matematikk) · Se mer »
Vektoranalyse
Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').
Ny!!: Elektrodynamikk og Vektoranalyse · Se mer »
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Ny!!: Elektrodynamikk og Vektorfelt · Se mer »
Wilhelm Eduard Weber
Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Elektrodynamikk og Wilhelm Eduard Weber · Se mer »
