Raskere tilgang enn browser!
160 relasjoner: Actinium, Actinoid, Alkalimetall, Aluminium, Americium, Antimon, Argon, Arnold Sommerfeld, Arsen, Astat, Atom, Atomkjerne, Atomnummer, Barium, Berkelium, Beryllium, Bly, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrium, Bohrs atommodell, Bor, Brom, Californium, Cerium, Cesium, Charles Glover Barkla, Copernicium, Curium, Darmstadtium, Drivmoment, Dubnium, Dysprosium, Edelgass, Einsteinium, Elektron, Elektronkonfigurasjon, Ellipse, Erbium, Europium, Første verdenskrig, Fermium, Finstruktur, Flerovium, Fluor, Fosfor, Francium, Gadolinium, Gallium, Germanium, Gull, ..., Hafnium, Hassium, Helium, Henry Moseley, Holmium, Hydrogen, Indium, Innskuddsmetall, Iridium, Jern, Jod, Johannes Rydberg, Kadmium, Kalium, Kalsium, Karakteristisk røntgenstråling, Karbon, Klor, Kobber, Kobolt, Krom, Krypton, Kvantemekanikk, Kvantetall, Kvikksølv, Lantan, Lawrencium, Litium, Livermorium, Lutetium, Magnesium, Magnetfelt, Magnetisk moment, Mangan, Meitnerium, Mendelevium, Molekyl, Molybden, Moscovium, Natrium, Neodym, Neon, Neptunium, Nihonium, Nikkel, Niob, Nitrogen, Nobelium, Nobelprisen i fysikk, Oganesson, Oksygen, Orbital, Osmium, Palladium, Paulis eksklusjonsprinsipp, Periodesystemet, Periodesystemet med elektronkonfigurasjon, Platina, Plutonium, Polonium, Praseodym, Promethium, Protactinium, Radium, Radon, Røntgenium, Rhenium, Rhodium, Rubidium, Ruthenium, Rutherfordium, Samarium, Sølv, Scandium, Seaborgium, Selen, Silisium, Sink, Sjeldne jordarter, Spinn, Strontium, Svovel, Tantal, Technetium, Tellur, Tenness, Terbium, Thallium, Thorium, Thulium, Tinn (grunnstoff), Titan (grunnstoff), Uran, Vanadium, Vismut, Wolfgang Pauli, Wolfram, Xenon, Ytterbium, Yttrium, Zeeman-effekt, Zirkonium, 1913, 1914, 1915, 1916, 1920, 1922, 1924, 1925. Utvid indeks (110 mer) »
Actinium
Actinium er et radioaktivt grunnstoff som tilhører actinoidene.
Ny!!: Elektronskall og Actinium · Se mer »
Actinoid
Actinoider har mellom 89 og 103 protoner og vanligvis 117−159 nøytroner Actinoider eller aktinoider er en gruppe grunnstoffer med atomnummer fra og med 89 til og med 103.
Ny!!: Elektronskall og Actinoid · Se mer »
Alkalimetall
Alkalimetallene er grunnstoffene som ligger i gruppe 1 i periodesystemet.
Ny!!: Elektronskall og Alkalimetall · Se mer »
Aluminium
Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.
Ny!!: Elektronskall og Aluminium · Se mer »
Americium
Americium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Am og atomnummer 95.
Ny!!: Elektronskall og Americium · Se mer »
Antimon
Antimon er et grunnstoff med kjemisk symbol Sb (av latin: stibium) og atomnummer 51.
Ny!!: Elektronskall og Antimon · Se mer »
Argon
Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.
Ny!!: Elektronskall og Argon · Se mer »
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Ny!!: Elektronskall og Arnold Sommerfeld · Se mer »
Arsen
Arsen er et grunnstoff med kjemisk symbol As og atomnummer 33.
Ny!!: Elektronskall og Arsen · Se mer »
Astat
Astat er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol At og atomnummer 85.
Ny!!: Elektronskall og Astat · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Elektronskall og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Elektronskall og Atomkjerne · Se mer »
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Ny!!: Elektronskall og Atomnummer · Se mer »
Barium
Barium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ba og atomnummer 56.
Ny!!: Elektronskall og Barium · Se mer »
Berkelium
Berkelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Bk og atomnummer 97.
Ny!!: Elektronskall og Berkelium · Se mer »
Beryllium
Beryllium er et grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be.
Ny!!: Elektronskall og Beryllium · Se mer »
Bly
Bly er et grunnstoff med kjemisk symbol Pb og atomnummer 82.
Ny!!: Elektronskall og Bly · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Elektronskall og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Bohrium
Bohrium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 107 og kjemisk symbol Bh.
Ny!!: Elektronskall og Bohrium · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Elektronskall og Bohrs atommodell · Se mer »
Bor
Bor kan sikte til:;Geografi.
Ny!!: Elektronskall og Bor · Se mer »
Brom
Brom er et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35.
Ny!!: Elektronskall og Brom · Se mer »
Californium
Californium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 98 og kjemisk symbol Cf.
Ny!!: Elektronskall og Californium · Se mer »
Cerium
Cerium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ce.
Ny!!: Elektronskall og Cerium · Se mer »
Cesium
Cesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Cs og atomnummer 55.
Ny!!: Elektronskall og Cesium · Se mer »
Charles Glover Barkla
Charles Glover Barkla (født 7. juni 1877 i Cheshire, død 23. oktober 1944 i Edinburgh) var en britisk fysiker og mottok i 1917 Nobelprisen i fysikk for sin utforskning av egenskapene til røntgenstråling.
Ny!!: Elektronskall og Charles Glover Barkla · Se mer »
Copernicium
Copernicium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff.
Ny!!: Elektronskall og Copernicium · Se mer »
Curium
Curium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Cm og atomnummer 96.
Ny!!: Elektronskall og Curium · Se mer »
Darmstadtium
Darmstadtium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 110 og kjemisk symbol Ds som først ble fremstilt i 1994.
Ny!!: Elektronskall og Darmstadtium · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Elektronskall og Drivmoment · Se mer »
Dubnium
Dubnium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Db og atomnummer 105.
Ny!!: Elektronskall og Dubnium · Se mer »
Dysprosium
Dysprosium er et grunnstoff med kjemisk symbol Dy og atomnummer 66.
Ny!!: Elektronskall og Dysprosium · Se mer »
Edelgass
En edelgass er et grunnstoff hvor alle elektronskallene er fylt opp, noe som gjør gassen inert.
Ny!!: Elektronskall og Edelgass · Se mer »
Einsteinium
Einsteinium Einsteinium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 99 og kjemisk symbol Es.
Ny!!: Elektronskall og Einsteinium · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Elektronskall og Elektron · Se mer »
Elektronkonfigurasjon
Atomære og molekylære elektronorbitaler I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur.
Ny!!: Elektronskall og Elektronkonfigurasjon · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Elektronskall og Ellipse · Se mer »
Erbium
Erbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Er og atomnummer 68.
Ny!!: Elektronskall og Erbium · Se mer »
Europium
Europium er et grunnstoff med kjemisk symbol Eu og atomnummer 63.
Ny!!: Elektronskall og Europium · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Elektronskall og Første verdenskrig · Se mer »
Fermium
Fermium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 100 og kjemisk symbol Fm.
Ny!!: Elektronskall og Fermium · Se mer »
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Ny!!: Elektronskall og Finstruktur · Se mer »
Flerovium
Flerovium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff.
Ny!!: Elektronskall og Flerovium · Se mer »
Fluor
Fluor er et grunnstoff med kjemisk symbol F og atomnummer 9.
Ny!!: Elektronskall og Fluor · Se mer »
Fosfor
Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
Ny!!: Elektronskall og Fosfor · Se mer »
Francium
Francium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Fr og atomnummer 87.
Ny!!: Elektronskall og Francium · Se mer »
Gadolinium
Gadolinium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Gd, atomnummer 64 og atommasse 157,25 u.
Ny!!: Elektronskall og Gadolinium · Se mer »
Gallium
Gallium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ga og atomnummer 31.
Ny!!: Elektronskall og Gallium · Se mer »
Germanium
Germanium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ge og atomnummer 32.
Ny!!: Elektronskall og Germanium · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Elektronskall og Gull · Se mer »
Hafnium
Hafnium er et grunnstoff med kjemisk symbol Hf og atomnummer 72.
Ny!!: Elektronskall og Hafnium · Se mer »
Hassium
Hassium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Hs og atomnummer 108.
Ny!!: Elektronskall og Hassium · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Elektronskall og Helium · Se mer »
Henry Moseley
Henry Gwyn Jeffreys Moseley (født 23. november 1887 i Weymouth, død 10. august 1915 i Gallipoli) var en engelsk fysiker.
Ny!!: Elektronskall og Henry Moseley · Se mer »
Holmium
Holmium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ho, atomnummer 67 og atommasse 164,93.
Ny!!: Elektronskall og Holmium · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Elektronskall og Hydrogen · Se mer »
Indium
Indium er et grunnstoff med kjemisk symbol In og atomnummer 49.
Ny!!: Elektronskall og Indium · Se mer »
Innskuddsmetall
Et overgangsmetall (transisjonsmetall, overgangsgrunnstoff, innskuddsmetall) er definert på flere måter.
Ny!!: Elektronskall og Innskuddsmetall · Se mer »
Iridium
Iridium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ir og atomnummer 77.
Ny!!: Elektronskall og Iridium · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Elektronskall og Jern · Se mer »
Jod
Jod er et grunnstoff med kjemisk symbol I (av fransk: iode) og atomnummer 53.
Ny!!: Elektronskall og Jod · Se mer »
Johannes Rydberg
Johannes (Janne) Robert Rydberg (født 8. november 1854 i Halmstad, død 28. desember 1919 i Lund) var en svensk fysiker.
Ny!!: Elektronskall og Johannes Rydberg · Se mer »
Kadmium
Kadmium er et grunnstoff med kjemisk symbol Cd (av latin: cadmia) og atomnummer 48.
Ny!!: Elektronskall og Kadmium · Se mer »
Kalium
Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
Ny!!: Elektronskall og Kalium · Se mer »
Kalsium
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.
Ny!!: Elektronskall og Kalsium · Se mer »
Karakteristisk røntgenstråling
Karakteristisk røntgenstråling skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene. Karakteristisk røntgenstråling er et linjespektrum av røntgenstråling som skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene i tunge atom.
Ny!!: Elektronskall og Karakteristisk røntgenstråling · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Elektronskall og Karbon · Se mer »
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Ny!!: Elektronskall og Klor · Se mer »
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Ny!!: Elektronskall og Kobber · Se mer »
Kobolt
Kobolt er et grunnstoff med kjemisk symbol Co (av latin: cobaltum) og atomnummer 27.
Ny!!: Elektronskall og Kobolt · Se mer »
Krom
Krom er et grunnstoff med kjemisk symbol Cr (av gresk: chrôma) og atomnummer 24.
Ny!!: Elektronskall og Krom · Se mer »
Krypton
Krypton er et grunnstoff med kjemisk symbol Kr og atomnummer 36.
Ny!!: Elektronskall og Krypton · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Elektronskall og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Elektronskall og Kvantetall · Se mer »
Kvikksølv
Kvikksølv er et kjemisk grunnstoff med symbol Hg og atomnummer 80.
Ny!!: Elektronskall og Kvikksølv · Se mer »
Lantan
Lantan er grunnstoff med kjemisk symbol La og atomnummer 57.
Ny!!: Elektronskall og Lantan · Se mer »
Lawrencium
Lawrencium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Lr og atomnummer 103 i periodesystemet.
Ny!!: Elektronskall og Lawrencium · Se mer »
Litium
Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li.
Ny!!: Elektronskall og Litium · Se mer »
Livermorium
Livermorium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff.
Ny!!: Elektronskall og Livermorium · Se mer »
Lutetium
Lutetium er et grunnstoff med kjemisk symbol Lu og atomnummer 71.
Ny!!: Elektronskall og Lutetium · Se mer »
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Ny!!: Elektronskall og Magnesium · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Elektronskall og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Ny!!: Elektronskall og Magnetisk moment · Se mer »
Mangan
Mangan er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25.
Ny!!: Elektronskall og Mangan · Se mer »
Meitnerium
Meitnerium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Mt og atomnummer 109.
Ny!!: Elektronskall og Meitnerium · Se mer »
Mendelevium
Mendelevium er et kunstig fremstilt, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 101 og kjemisk symbol Md (tidligere Mv).
Ny!!: Elektronskall og Mendelevium · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Elektronskall og Molekyl · Se mer »
Molybden
Molybden er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42.
Ny!!: Elektronskall og Molybden · Se mer »
Moscovium
Moscovium, tidligere kalt ununpentium, er et kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff.
Ny!!: Elektronskall og Moscovium · Se mer »
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Ny!!: Elektronskall og Natrium · Se mer »
Neodym
Neodym er et grunnstoff med kjemisk symbol Nd og atomnummer 60.
Ny!!: Elektronskall og Neodym · Se mer »
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Ny!!: Elektronskall og Neon · Se mer »
Neptunium
Neptunium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 93 og kjemisk symbol Np og tilhører aktinoidene.
Ny!!: Elektronskall og Neptunium · Se mer »
Nihonium
Nihonium, tidligere kalt ununtrium, er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Nh og atomnummer 113.
Ny!!: Elektronskall og Nihonium · Se mer »
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Ny!!: Elektronskall og Nikkel · Se mer »
Niob
Niob er et grunnstoff med kjemisk symbol Nb og atomnummer 41.
Ny!!: Elektronskall og Niob · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Elektronskall og Nitrogen · Se mer »
Nobelium
Nobelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol No og atomnummer 102.
Ny!!: Elektronskall og Nobelium · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Elektronskall og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Oganesson
Oganesson er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Og.
Ny!!: Elektronskall og Oganesson · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Elektronskall og Oksygen · Se mer »
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Ny!!: Elektronskall og Orbital · Se mer »
Osmium
Osmium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Os og atomnummer 76.
Ny!!: Elektronskall og Osmium · Se mer »
Palladium
Palladium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pd og atomnummer 46.
Ny!!: Elektronskall og Palladium · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Elektronskall og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Elektronskall og Periodesystemet · Se mer »
Periodesystemet med elektronkonfigurasjon
Periodesystemet med elektronkonfigurasjon viser de 118 grunnstoffene og deres atomnummer, atommasse, elektronegativitet, oksidasjonstall og elektronkonfigurasjon.
Ny!!: Elektronskall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon · Se mer »
Platina
Platina er et grunnstoff med atomsymbol Pt og atomnummer 78.
Ny!!: Elektronskall og Platina · Se mer »
Plutonium
Plutonium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 94 og atomsymbol Pu.
Ny!!: Elektronskall og Plutonium · Se mer »
Polonium
Polonium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Po og atomnummer 84.
Ny!!: Elektronskall og Polonium · Se mer »
Praseodym
Praseodym er et grunnstoff med kjemisk symbol Pr og atomnummer 59.
Ny!!: Elektronskall og Praseodym · Se mer »
Promethium
Promethium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Pm og atomnummer 61.
Ny!!: Elektronskall og Promethium · Se mer »
Protactinium
Protactinium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 91 og atomsymbol Pa.
Ny!!: Elektronskall og Protactinium · Se mer »
Radium
Radium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88.
Ny!!: Elektronskall og Radium · Se mer »
Radon
Radon er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rn og atomnummer 86.
Ny!!: Elektronskall og Radon · Se mer »
Røntgenium
Røntgenium er kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rg og atomnummer 111.
Ny!!: Elektronskall og Røntgenium · Se mer »
Rhenium
Rhenium er et grunnstoff med kjemisk symbol Re og atomnummer 75.
Ny!!: Elektronskall og Rhenium · Se mer »
Rhodium
Rhodium er et grunnstoff med kjemisk symbol Rh og atomnummer 45.
Ny!!: Elektronskall og Rhodium · Se mer »
Rubidium
Rubidium er et grunnstoff med kjemisk symbol Rb og atomnummer 37.
Ny!!: Elektronskall og Rubidium · Se mer »
Ruthenium
Ruthenium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ru og atomnummer 44.
Ny!!: Elektronskall og Ruthenium · Se mer »
Rutherfordium
Rutherfordium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rf og atomnummer 104.
Ny!!: Elektronskall og Rutherfordium · Se mer »
Samarium
Samarium er et grunnstoff med kjemisk symbol Sm og atomnummer 62.
Ny!!: Elektronskall og Samarium · Se mer »
Sølv
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.
Ny!!: Elektronskall og Sølv · Se mer »
Scandium
Scandium er et grunnstoff med kjemisk symbol Sc og atomnummer 21.
Ny!!: Elektronskall og Scandium · Se mer »
Seaborgium
Seaborgium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Sg og atomnummer 106.
Ny!!: Elektronskall og Seaborgium · Se mer »
Selen
Selen er et grunnstoff med kjemisk symbol Se og atomnummer 34.
Ny!!: Elektronskall og Selen · Se mer »
Silisium
Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.
Ny!!: Elektronskall og Silisium · Se mer »
Sink
Sink er et grunnstoff med atomsymbol Zn (av tysk Zink) og atomnummer 30.
Ny!!: Elektronskall og Sink · Se mer »
Sjeldne jordarter
Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle. Eksempler på ren metallisk yttrium. Eksempler på oksider av sjeldne jordarter. Prisen av neodymiumoksid under den sjeldne jordartskrisen Sjeldne jordarter, også kjent som Rare Earth Elements (REE) på engelsk, er en gruppe grunnstoffer bestående av de 15 lantanoider, yttrium og scandium.
Ny!!: Elektronskall og Sjeldne jordarter · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Elektronskall og Spinn · Se mer »
Strontium
Strontium er et grunnstoff med kjemisk symbol Sr og atomnummer 38.
Ny!!: Elektronskall og Strontium · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Elektronskall og Svovel · Se mer »
Tantal
Tantal er et grunnstoff med kjemisk symbol Ta og atomnummer 73.
Ny!!: Elektronskall og Tantal · Se mer »
Technetium
Technetium er et grunnstoff med kjemisk symbol Tc og atomnummer 43.
Ny!!: Elektronskall og Technetium · Se mer »
Tellur
Tellur er et grunnstoff med kjemisk symbol Te og atomnummer 52.
Ny!!: Elektronskall og Tellur · Se mer »
Tenness
Tenness er et grunnstoff med atomnummer 117 og kjemisk symbol Ts.
Ny!!: Elektronskall og Tenness · Se mer »
Terbium
Terbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Tb og atomnummer 65.
Ny!!: Elektronskall og Terbium · Se mer »
Thallium
Thallium er grunnstoff med kjemisk symbol Tl og atomnummer 81.
Ny!!: Elektronskall og Thallium · Se mer »
Thorium
Thorium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 90 og atomsymbol Th.
Ny!!: Elektronskall og Thorium · Se mer »
Thulium
Thulium er et grunnstoff med kjemisk symbol Tm og atomnummer 69.
Ny!!: Elektronskall og Thulium · Se mer »
Tinn (grunnstoff)
Tinn er et grunnstoff med kjemisk symbol Sn (av latin: stannum) og atomnummer 50.
Ny!!: Elektronskall og Tinn (grunnstoff) · Se mer »
Titan (grunnstoff)
Titan er et grunnstoff med kjemisk symbol Ti og atomnummer 22.
Ny!!: Elektronskall og Titan (grunnstoff) · Se mer »
Uran
Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og atomsymbol U.
Ny!!: Elektronskall og Uran · Se mer »
Vanadium
Vanadium er et grunnstoff med kjemisk symbol V og atomnummer 23.
Ny!!: Elektronskall og Vanadium · Se mer »
Vismut
Vismut er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Bi og atomnummer 83.
Ny!!: Elektronskall og Vismut · Se mer »
Wolfgang Pauli
Wolfgang Ernst Pauli (født 25. april 1900 i Wien, død 15. desember 1958 i Zürich) var en østerriksk fysiker berømt for sitt arbeid på teorien om spinn og spesielt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet som er fundamentet for all kjemi og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Elektronskall og Wolfgang Pauli · Se mer »
Wolfram
Wolfram er et grunnstoff med atomnummer 74 og kjemisk symbol W. Det gamle svenske navnet på scheelitt, tungsten, har gitt opphav til betegnelser på wolfram på en rekke språk: engelsk og tyrkisk tungsten, fransk tungstène, italiensk tungsteno, brasiliansk portugisisk tungstênio, europeisk portugisisk tungsténio, katalansk tungstè, irsk og skotsk-gælisk tungstan, walisisk twngsten, gassisk tongstena, hebraisk.
Ny!!: Elektronskall og Wolfram · Se mer »
Xenon
Xenon er et ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 54 og kjemisk symbol Xe.
Ny!!: Elektronskall og Xenon · Se mer »
Ytterbium
Ytterbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Yb og atomnummer 70.
Ny!!: Elektronskall og Ytterbium · Se mer »
Yttrium
Yttrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Y og atomnummer 39.
Ny!!: Elektronskall og Yttrium · Se mer »
Zeeman-effekt
D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.
Ny!!: Elektronskall og Zeeman-effekt · Se mer »
Zirkonium
Zirkonium er et grunnstoff med kjemisk symbol Zr og atomnummer 40.
Ny!!: Elektronskall og Zirkonium · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Elektronskall og 1913 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Elektronskall og 1914 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Elektronskall og 1915 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Elektronskall og 1916 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Elektronskall og 1920 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Elektronskall og 1922 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Elektronskall og 1924 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Elektronskall og 1925 · Se mer »
