Raskere tilgang enn browser!
33 relasjoner: Abbediet Maria Laach, Østfronten (første verdenskrig), Belgia, Berlin, Bonn, Düsseldorf, De lange knivers natt, Deutsche Zentrumspartei, Erich Przywara, Første verdenskrig, Frankrike, Franz Xaver Münch, Ildefons Herwegen, Jernkorset, Kiel, Landrat, Ruhrokkupasjonen, Walter Adolph, Würzburg, 1885, 1906, 1910, 1911, 1913, 1914, 1917, 1924, 1926, 1928, 1934, 24. juni, 25. januar, 30. juni.
Abbediet Maria Laach
Klosterkirken, i romansk stil. Maria Laach (tysk: Abtei Maria Laach, latin: Abbatia Mariae Lacensis eller Abbatia Mariae ad Lacum) er et kloster tilhørende den romersk-katolske benediktinerordenen.
Ny!!: Erich Klausener og Abbediet Maria Laach · Se mer »
Østfronten (første verdenskrig)
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.
Ny!!: Erich Klausener og Østfronten (første verdenskrig) · Se mer »
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Ny!!: Erich Klausener og Belgia · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Erich Klausener og Berlin · Se mer »
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Ny!!: Erich Klausener og Bonn · Se mer »
Düsseldorf
Düsseldorf er hovedstaden i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og ligger i Rhinland, øst for Rhinen i den sørlige enden av det tettbefolkede byområdet Ruhrgebiet.
Ny!!: Erich Klausener og Düsseldorf · Se mer »
De lange knivers natt
Ernst Röhm var hovedmålet i «De lange knivers natt», en omfattende politisk likvidering i Hitler-Tyskland 30. juni–2. juli 1934. Röhm ledet «brunskjortene» i det uavhengige Sturmabteilung (SA), en paramilitær organisasjon av bøllete gatetropper innen nazistpartiet NSDAP. Også tidligere «riksorganisasjonsleder» Gregor Strasser ble drept i utrenskningen. Han var talsmann for «strasserismen», en mer radikal, massepreget form for fascisme, og ble ansett som en hovedrival til Hitler. Også generalen Kurt von Schleicher ble likvidert. Han var antinazistisk, konservativ politiker og den siste rikskansleren i Weimarrepublikken. Viktor Lutze overtok som leder av SA etter at Röhm ble myrdet Riksmarskalk Hermann Göring spilte en sentral rolle under «De lange knivers natt» «De lange knivers natt» (tysk Nacht der langen Messer eller Röhm-Putsch, «Röhmkuppet») er betegnelse på en blodig politisk utrenskning i det nasjonalsosialistiske Tyskland som begynte natt til 30. juni 1934.
Ny!!: Erich Klausener og De lange knivers natt · Se mer »
Deutsche Zentrumspartei
Plakat fra stiftingen i 1870 Det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei eller bare Zentrum), ofte kalt Det katolske sentrumspartiet, er et katolsk politisk parti i Tyskland, grunnlagt 1870.
Ny!!: Erich Klausener og Deutsche Zentrumspartei · Se mer »
Erich Przywara
Erich Przywara (født 12. oktober 1889 i Kattowitz i Tyskland, død 28. september 1972 i Hagen ved Murnau) var en katolsk prest, filolog og teolog tilhørende jesuittordenen.
Ny!!: Erich Klausener og Erich Przywara · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Erich Klausener og Første verdenskrig · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Erich Klausener og Frankrike · Se mer »
Franz Xaver Münch
Franz Xaver Münch (født 22. september 1883 i Köln; død 19. oktober 1940 i Firenze) var en tysk katolsk prest.
Ny!!: Erich Klausener og Franz Xaver Münch · Se mer »
Ildefons Herwegen
Mosaikk som gravminne for Ildefons Herwegen Ildefons Herwegen (født 27. november 1874 i Junkersdorf bei Köln som Peter Herwegen, død 2. september 1946 i Maria Laach) var en tysk benediktinermunk og abbed av Maria Laach, og dessuten historiker og liturgiker.
Ny!!: Erich Klausener og Ildefons Herwegen · Se mer »
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Ny!!: Erich Klausener og Jernkorset · Se mer »
Kiel
Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016).
Ny!!: Erich Klausener og Kiel · Se mer »
Landrat
vakant Landrat er i Tyskland tittelen for den øverste administrative leder eller direktør av en landkreis.
Ny!!: Erich Klausener og Landrat · Se mer »
Ruhrokkupasjonen
«Til minne om en vanskelig okkupasjonstid». Minnestein ved Kleve-Kellen Forvaltningsområdene i 1923 Ruhrokkupasjonen betegner den politisk-militære konflikten mellom Det tyske rike og de belgisk-franske okkupasjonsstyrkene som utspilte seg i Ruhrområdet etter første verdenskrig.
Ny!!: Erich Klausener og Ruhrokkupasjonen · Se mer »
Walter Adolph
Walter Adolph, pseudonym: Wilhelm Leibusch (født 21. november 1902 i Berlin-Kreuzberg i Keiserriket Tyskland; død 25. april 1975 i Berlin), var en katolsk prest, kirkehistoriker, redaktør og forfatter.
Ny!!: Erich Klausener og Walter Adolph · Se mer »
Würzburg
Schoenbornkapellet i katedralen Marienberg festning Löwenbrücke Würzburg er en by ved elven Main i Franken i den tyske delstaten Bayern.
Ny!!: Erich Klausener og Würzburg · Se mer »
1885
1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Erich Klausener og 1885 · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Erich Klausener og 1906 · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Erich Klausener og 1910 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Erich Klausener og 1911 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Erich Klausener og 1913 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Erich Klausener og 1914 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Erich Klausener og 1917 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Erich Klausener og 1924 · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Erich Klausener og 1926 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Erich Klausener og 1928 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Erich Klausener og 1934 · Se mer »
24. juni
24.
Ny!!: Erich Klausener og 24. juni · Se mer »
25. januar
25.
Ny!!: Erich Klausener og 25. januar · Se mer »
30. juni
30.
Ny!!: Erich Klausener og 30. juni · Se mer »
Omdirigeringer her:
Erich Klausener (død 30. juni 1934), Erich Klausener (født 25. januar 1885).
