Raskere tilgang enn browser!
25 relasjoner: Den katolske kirke, Det russiske keiserdømmet, Erkebispedømme, Første verdenskrig, Gniezno erkebispedømme, Kaunas, Kirkeprovins, Litauen, Memelland, Metropolitt, Minsk-Mahiljow erkebispedømme, Polen, Polen-Litauens tre delinger, Samogitia, Sede vacante, Sovjetunionen, Suffraganbispedømme, Vilnius erkebispedømme, 1417, 1795, 1864, 1926, 1959, 1989, 1997.
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Den katolske kirke · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Erkebispedømme
Et erkebispedømme er et bispedømme som på grunn av sin størrelse, geografiske plassering eller historiske betydning er gitt en fremtredende posisjon i den kirkelige struktur.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Erkebispedømme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Første verdenskrig · Se mer »
Gniezno erkebispedømme
Gniezno erkebispedømme er Polens eldste og historisk mest betydningsfulle erkebispedømme.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Gniezno erkebispedømme · Se mer »
Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by, etter hovedstaden Vilnius.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Kaunas · Se mer »
Kirkeprovins
En kirkeprovins er i Den romersk-katolske kirke et område med felles erkebiskop eller metropolitt (i oldkirken en betegnelse for en biskop i en provinshovedstad).
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Kirkeprovins · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Litauen · Se mer »
Memelland
Kart over Memelland (grønnstripet) og det nordlige Øst-Preussen i mellomkrigstiden. Memellands flagg fra 1919 til 1924 og ''de facto'' fram til 1939 Memellands frimerker fra 1920 til 1925 Memelland (litauisk Klaipėdos kraštas, tysk Memelland eller Memelgebiet; fransk Territoire de Memel) var et område definert av Versaillestraktaten i 1920 da det ble lagt inn under administrasjon av Ambassadørrådet.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Memelland · Se mer »
Metropolitt
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Metropolitt · Se mer »
Minsk-Mahiljow erkebispedømme
Minsk-Mahiljow eller Minsk-Mogiljov erkebispedømme med sete i Minsk er Belarus’ (eneste) romersk-katolske erkebispedømme.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Minsk-Mahiljow erkebispedømme · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Polen · Se mer »
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »
Samogitia
Etnografiske regioner i Litauen. Samogitia er merket med grønt Samogitia (litauisk Žemaitija, samogitisk Žemaitėjė, «lavlandet») er en av fem etnografiske regioner i Litauen.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Samogitia · Se mer »
Sede vacante
Våpen for paveembetet under sedesvakans Sede vacante eller sedesvakans er en betegnelse på perioden hvor et embetssete står tomt (vakant) i påvente av valg eller oppnevnelse av en ny person.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Sede vacante · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Sovjetunionen · Se mer »
Suffraganbispedømme
Suffraganbispedømme, ofte omtalt bare som suffragan, er et bispedømme som er underlagt et metropolitanerkebispedømme og som således er del av en kirkeprovins.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Suffraganbispedømme · Se mer »
Vilnius erkebispedømme
Vilnius erkebispedømme er et av Litauens to romersk-katolske erkebispedømmer.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og Vilnius erkebispedømme · Se mer »
1417
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og 1417 · Se mer »
1795
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og 1795 · Se mer »
1864
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og 1864 · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og 1926 · Se mer »
1959
1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og 1959 · Se mer »
1989
1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og 1989 · Se mer »
1997
1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Kaunas erkebispedømme og 1997 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Bispedømmet Kaunas, Erkebispedømmet Kaunas, Kaunas bispedømme, Samogitia bispedømme, Žemaitija bispedømme.
