Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Baltische Landeswehr, Den estiske uavhengighetskrigen, Den russisk-japanske krig, Det russiske keiserdømmet, Estland, Estlands forsvarsliga, Estlands hær, Første verdenskrig, Frihetskorset (Estland), Generalmajor, Kuppforsøket i Estland i 1924, Løytnant, Speiderbevegelsen, Tallinn, Võru fylke, 10. februar, 1879, 1919, 1932, 24. juni, 4. april.
Baltische Landeswehr
Baltische Landeswehr (norsk: «Det baltiske landsvern») var de forente væpnede styrkene til Kurlands og Livlands adel fra 7.
Ny!!: Ernst Põdder og Baltische Landeswehr · Se mer »
Den estiske uavhengighetskrigen
Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen.
Ny!!: Ernst Põdder og Den estiske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den russisk-japanske krig
Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.
Ny!!: Ernst Põdder og Den russisk-japanske krig · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Ernst Põdder og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Ernst Põdder og Estland · Se mer »
Estlands forsvarsliga
Estlands forsvarsliga (estisk: Kaitseliit) er en frivillig våpengren i Estlands forsvar; en motsvarlighet til Heimevernet i Norge.
Ny!!: Ernst Põdder og Estlands forsvarsliga · Se mer »
Estlands hær
Sgt. David Foley, U.S. Army. Estlands hær er hovedgrenen i det estiske forsvaret.
Ny!!: Ernst Põdder og Estlands hær · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Ernst Põdder og Første verdenskrig · Se mer »
Frihetskorset (Estland)
Plansje over Frihetskorsets ordenstegn fra ''Eesti Entsüklopeedia'', 1937. Frihetskorset (estisk: Vabadusrist) er en estisk orden.
Ny!!: Ernst Põdder og Frihetskorset (Estland) · Se mer »
Generalmajor
Generalmajors gradstegn i den canadiske hæren Generalmajor er en generalitetsgrad brukt i de fleste land i verden.
Ny!!: Ernst Põdder og Generalmajor · Se mer »
Kuppforsøket i Estland i 1924
Kuppforsøket i Estland i 1924 fant sted 1. desember 1924 da en gruppe estiske kommunister forsøkte å ta makten ved statskupp i Estland.
Ny!!: Ernst Põdder og Kuppforsøket i Estland i 1924 · Se mer »
Løytnant
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.
Ny!!: Ernst Põdder og Løytnant · Se mer »
Speiderbevegelsen
Speidere fra forskjellige nasjoner under EuroJam, en internasjonal leir i 2005 Speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser og har ca.
Ny!!: Ernst Põdder og Speiderbevegelsen · Se mer »
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Ny!!: Ernst Põdder og Tallinn · Se mer »
Võru fylke
Võru, eller Võrumaa, (estisk: Võru maakond) er et av 15 fylker i Estland.
Ny!!: Ernst Põdder og Võru fylke · Se mer »
10. februar
10.
Ny!!: Ernst Põdder og 10. februar · Se mer »
1879
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ernst Põdder og 1879 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Ernst Põdder og 1919 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Ernst Põdder og 1932 · Se mer »
24. juni
24.
Ny!!: Ernst Põdder og 24. juni · Se mer »
4. april
4.
Ny!!: Ernst Põdder og 4. april · Se mer »
