33 relasjoner: Albertina (Königsberg), Øst-Preussen, Østerrike, Bayern, Berlin, Buchenwald, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Forstmann, Jernkorset, Joseph Goebbels, Königsberg, Konsentrasjonsleir, Martin Niemöller, München, Moskva, Starnberger See, Sveits, Winterhilfswerk des Deutschen Volkes, 18. mai, 1887, 1932, 1934, 1935, 1936, 1937, 1939, 1945, 1946, 1949, 1950, 1966, 24. august.
Albertina (Königsberg)
Albertina-universitetet i det 19. århundre Albertina var universitetet i Königsberg i Østpreussen, Tyskland.
Ny!!: Ernst Wiechert og Albertina (Königsberg) · Se mer »
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Ernst Wiechert og Øst-Preussen · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Ernst Wiechert og Østerrike · Se mer »
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Ny!!: Ernst Wiechert og Bayern · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Ernst Wiechert og Berlin · Se mer »
Buchenwald
ungarske jøden Elie Wiesel, som seinere ble politisk aktivist og forfatter, ligger i den andre rekka som nummer sju fra venstre. Buchenwald var en konsentrasjonsleir som ble opprettet i Ettersberg nær Etterburg ved Weimar, Thüringen, Tyskland, i juli 1937.
Ny!!: Ernst Wiechert og Buchenwald · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Ernst Wiechert og Det tyske keiserrike · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Ernst Wiechert og Første verdenskrig · Se mer »
Forstmann
Forstmann er (eller var) en betegnelse på en person som var utdannet i skogbruksfag og skogsdrift.
Ny!!: Ernst Wiechert og Forstmann · Se mer »
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Ny!!: Ernst Wiechert og Jernkorset · Se mer »
Joseph Goebbels
Paul Joseph Goebbels (født 29. oktober 1897 i Rheydt i Mönchengladbach, død 1. mai 1945 i Berlin) var en fremstående nasjonalsosialist og propagandaminister i Tyskland fra 1933 til 1945.
Ny!!: Ernst Wiechert og Joseph Goebbels · Se mer »
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Ernst Wiechert og Königsberg · Se mer »
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Ny!!: Ernst Wiechert og Konsentrasjonsleir · Se mer »
Martin Niemöller
Friedrich Gustav Emil Martin Niemöller (født 14. januar 1892 i Lippstadt i Det tyske keiserrike, død 6. mars 1984 i Wiesbaden) var en fremstående tysk teolog og luthersk prest som kom i opposisjon til nazi-styret.
Ny!!: Ernst Wiechert og Martin Niemöller · Se mer »
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Ny!!: Ernst Wiechert og München · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Ernst Wiechert og Moskva · Se mer »
Starnberger See
Starnberger See er en innsjø i Bayern i Tyskland, sørvest for München.
Ny!!: Ernst Wiechert og Starnberger See · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Ernst Wiechert og Sveits · Se mer »
Winterhilfswerk des Deutschen Volkes
Forberedelse av julepakker, Berlin, desember 1935 Givermerke Winterhilfswerk des Deutschen Volkes, forkortet WHW (Vinterhjelpen) var en veldedig organisasjon i Nazityskland.
Ny!!: Ernst Wiechert og Winterhilfswerk des Deutschen Volkes · Se mer »
18. mai
18.
Ny!!: Ernst Wiechert og 18. mai · Se mer »
1887
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1887 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1932 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1934 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1935 · Se mer »
1936
1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1936 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1937 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1939 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1945 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1946 · Se mer »
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1949 · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1950 · Se mer »
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Ernst Wiechert og 1966 · Se mer »
24. august
24.
Ny!!: Ernst Wiechert og 24. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ernst Wiechert (død 24. august 1950), Ernst Wiechert (født 18. mai 1887).