Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Arthur Schopenhauer, Atomteori, Østerrike, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Botanikk, De Broglies bølgelengde, Den evangelisk-lutherske kirke, Den katolske kirke, Fargesyn, Første verdenskrig, Filosofi, Gorizia, Graz, Jena, København-tolkninga, Kjemi, Kvantemekanikk, Louis de Broglie, Matrisemekanikk, Molekylærbiologi, Paul Dirac, Pour le Mérite, Schrödinger-ligning, Schrödingers katt, Stuttgart, Superposisjonsprinsippet, Technische Universität Wien, Universitetet i Zürich, University of Oxford, Vedanta, Werner Heisenberg, Wien, Wrocław, 12. august, 1887, 1933, 1961, 4. januar.
Arthur Schopenhauer
Arthur Schopenhauer, portrett fra 1855 Arthur Schopenhauer som ung mann, portrettert av Ludwig Sigismund Ruhl i 1815. Arthur Schopenhauer (født 22. februar 1788 i Danzig i Preussen, død 21. september 1860 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof, og sønn av forfatteren Johanna Schopenhauer.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Arthur Schopenhauer · Se mer »
Atomteori
Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Atomteori · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Østerrike · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Bølge · Se mer »
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Bølge–partikkel-dualitet · Se mer »
Botanikk
Botanikk er læren om planter og utgjør et av biologiens fagområder.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Botanikk · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Erwin Schrödinger og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Den evangelisk-lutherske kirke
Den evangelisk-lutherske kirke er de kirkesamfunn som bygger på den protestantiske reformasjon av den katolske kirke i 1517 som ble initiert av den tyske munken og teologen Martin Luther (1483–1546).
Ny!!: Erwin Schrödinger og Den evangelisk-lutherske kirke · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Den katolske kirke · Se mer »
Fargesyn
Fargesyn er evnen til å oppfatte ulike farger.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Fargesyn · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Første verdenskrig · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Filosofi · Se mer »
Gorizia
Gorizia (italiensk, slovensk: Gorica, friulisk: Gurize, tysk: Görz) er en by i det nordøstlige Italia.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Gorizia · Se mer »
Graz
Graz, Georg Matthäus Vischer (1670) Graz (slovensk Gradec) er Østerrikes nest største by og hovedstad i delstaten Steiermark.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Graz · Se mer »
Jena
Jena er en by i den tyske delstaten Thüringen.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Jena · Se mer »
København-tolkninga
København-tolkninga er en av de mest utbredte tolkningene av kvantemekanikken.
Ny!!: Erwin Schrödinger og København-tolkninga · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Kjemi · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Kvantemekanikk · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Louis de Broglie · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Matrisemekanikk · Se mer »
Molekylærbiologi
Skjematisk framstilling av sammenhengen mellom biokjemi, genetikk og molekylærbiologi Molekylærbiologi er læren om biologi på et molekylært nivå.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Molekylærbiologi · Se mer »
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Paul Dirac · Se mer »
Pour le Mérite
Pour le Mérite Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste Pour le Mérite (fransk for «For fortjeneste»), også kjent som Blauer Max, er en tysk orden, opprinnelig innstiftet i 1677.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Pour le Mérite · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Schrödinger-ligning · Se mer »
Schrödingers katt
Schrödingers katt: I løpet av en time er det 50 % sannsynlighet for at giftgassen er utløst og har drept katten. Er nå katten levende eller død? Schrödingers katt er et tankeeksperiment funnet på av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Schrödingers katt · Se mer »
Stuttgart
Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Stuttgart · Se mer »
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Superposisjonsprinsippet · Se mer »
Technische Universität Wien
Technische Universität Wien, forkortet TU Wien, er Østerrikes største naturvitenskapelig-tekniske forsknings- og utdanningsinstitusjon.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Technische Universität Wien · Se mer »
Universitetet i Zürich
Universitetet i Zürich (tysk: Universität Zürich, latin: Universitas Turicensis) i Zürich er Sveits’ største universitet med over 26 000 studenter.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Universitetet i Zürich · Se mer »
University of Oxford
Radcliffe Camera, en av de mest kjente av universitetets bygninger University of Oxford (norsk: Universitetet i Oxford) ligger i byen Oxford i England og er det eldste universitetet i den engelsktalende verden.
Ny!!: Erwin Schrödinger og University of Oxford · Se mer »
Vedanta
Vedanta er et av de seks ortodokse systemene (darshans) i indisk filosofi, og det av de seks som danner grunnlaget for de fleste moderne skoler innen hinduismen.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Vedanta · Se mer »
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Werner Heisenberg · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Wien · Se mer »
Wrocław
Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Erwin Schrödinger og Wrocław · Se mer »
12. august
12.
Ny!!: Erwin Schrödinger og 12. august · Se mer »
1887
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Erwin Schrödinger og 1887 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Erwin Schrödinger og 1933 · Se mer »
1961
1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Erwin Schrödinger og 1961 · Se mer »
4. januar
4.
Ny!!: Erwin Schrödinger og 4. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Erwin Schrödinger (død 4. januar 1961), Erwin Schrödinger (født 12. august 1887), Erwin Schrødinger.
