Raskere tilgang enn browser!
84 relasjoner: Adolf Hitler, Afghanistan, Agence France-Presse, Aleksander Tõnisson, Andre verdenskrig, Østersjøflåten, Baltikum, Bosnia-Hercegovina, Brussel, Bruttonasjonalprodukt, Danmark, Datanett, De forente nasjoner, Den estiske uavhengighetskrigen, Den europeiske union, Den røde armé, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Det hvite hus, Estisk, Estland, Estlands flyvåpen, Estlands forsvarshistorie, Estlands forsvarsliga, Estlands grunnlov, Estlands hær, Estlands marine, Euro, Første verdenskrig, Finland, Freden i Tartu, Frikorps, George W. Bush, Heimosodat, Irak-krigen, Israel, Johan Laidoner, Josef Stalin, KFOR, Kosovo, Lääne-Viru fylke, Molotov–Ribbentrop-pakten, NATO, NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence, NATO Response Force, Novemberrevolusjonen, Oberst, Panservogn, Pärnu, Rakvere, Republikken Estlands president, ..., Royal Navy, Sovjetunionen, Storbritannia, Suverenitet, Sverige, Tallinn, Tallinn tekniske universitet, Tartu, Toomas Hendrik Ilves, Universitetet i Tartu, USA, Verneplikt, 10. mars, 11. november, 12. juni, 14. juni, 14. november, 16. november, 1917, 1918, 1919, 1920, 1939, 1940, 1991, 2. februar, 20. mai, 2004, 2007, 21. juni, 24. februar, 25. juni, 29. mars, 3. september. Utvid indeks (34 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Estlands forsvar og Adolf Hitler · Se mer »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ny!!: Estlands forsvar og Afghanistan · Se mer »
Agence France-Presse
AFP infodesk ved GSMA i Barcelona, 2008. Agence France-Presse (AFP) er et fransk nyhetsbyrå grunnlagt i 1835 av Charles-Louis Havas.
Ny!!: Estlands forsvar og Agence France-Presse · Se mer »
Aleksander Tõnisson
Aleksander Tõnisson (født 17. april 1875, død 30. juni 1941 i Tallinn) var er fremstående estisk militær leder, kjent for sin innsats under den estiske uavhengighetskrigen.
Ny!!: Estlands forsvar og Aleksander Tõnisson · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Estlands forsvar og Andre verdenskrig · Se mer »
Østersjøflåten
Den baltiske flåte (russisk: Балтийский флот; transkribert Baltijskij flot) er den russiske respektive den sovjetiske marinen i Østersjøen.
Ny!!: Estlands forsvar og Østersjøflåten · Se mer »
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Ny!!: Estlands forsvar og Baltikum · Se mer »
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Ny!!: Estlands forsvar og Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Brussel
Rådhuset på Grand-Place (Stortorget) i Brussel Brussel, Bruxelles eller Brüssel er hovedstaden i Belgia og en av landets tre føderale regioner.
Ny!!: Estlands forsvar og Brussel · Se mer »
Bruttonasjonalprodukt
Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen (value added) i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner.
Ny!!: Estlands forsvar og Bruttonasjonalprodukt · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Estlands forsvar og Danmark · Se mer »
Datanett
Et datanett, datanettverk eller bare nettverk er et system for kommunikasjon mellom to eller flere datamaskiner.
Ny!!: Estlands forsvar og Datanett · Se mer »
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Ny!!: Estlands forsvar og De forente nasjoner · Se mer »
Den estiske uavhengighetskrigen
Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen.
Ny!!: Estlands forsvar og Den estiske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Ny!!: Estlands forsvar og Den europeiske union · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Estlands forsvar og Den røde armé · Se mer »
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Ny!!: Estlands forsvar og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »
Det hvite hus
Det hvite hus er den amerikanske presidentens embedsbolig.
Ny!!: Estlands forsvar og Det hvite hus · Se mer »
Estisk
Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca.
Ny!!: Estlands forsvar og Estisk · Se mer »
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Estlands forsvar og Estland · Se mer »
Estlands flyvåpen
thumb Estlands flyvåpen (Eesti Õhuvägi) er den våpengrenen i Estlands forsvar som har ansvaret for de fleste luftstyrkene i landet.
Ny!!: Estlands forsvar og Estlands flyvåpen · Se mer »
Estlands forsvarshistorie
Estisk marineinfanteri fra krysseren «Vambola» i 1919. Estlands forsvarshistorie omfatter to periode: Den første perioden som fri republikk i mellomkrigstiden og den andre perioden etter Sovjetunionens fall i 1991.
Ny!!: Estlands forsvar og Estlands forsvarshistorie · Se mer »
Estlands forsvarsliga
Estlands forsvarsliga (estisk: Kaitseliit) er en frivillig våpengren i Estlands forsvar; en motsvarlighet til Heimevernet i Norge.
Ny!!: Estlands forsvar og Estlands forsvarsliga · Se mer »
Estlands grunnlov
Estlands grunnlov ble vedtatt i folkeavstemning 28. juni 1992 og trådte i kraft 3. juli samme år.
Ny!!: Estlands forsvar og Estlands grunnlov · Se mer »
Estlands hær
Sgt. David Foley, U.S. Army. Estlands hær er hovedgrenen i det estiske forsvaret.
Ny!!: Estlands forsvar og Estlands hær · Se mer »
Estlands marine
thumb Mik@el Estlands sjøforsvar (Eesti Merevägi) er den våpengrenen i Estlands forsvar som har ansvaret for å beskytte estisk territorialfarvann.
Ny!!: Estlands forsvar og Estlands marine · Se mer »
Euro
Euro (symbol: € – valutakode: EUR) er den Den europeiske unions myntenhet.
Ny!!: Estlands forsvar og Euro · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Estlands forsvar og Første verdenskrig · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Estlands forsvar og Finland · Se mer »
Freden i Tartu
Freden i Tartu, også kalt freden i Dorpat eller Tartu-traktaten, er fredsavtalene som i 1920 ble inngått mellom Sovjet-Russland og Estland og Finland, der disse landenes uavhengighet anerkjennes.
Ny!!: Estlands forsvar og Freden i Tartu · Se mer »
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Deutsches Bundesarchiv Frikorps (tysk Freikorps) er militære enheter av frivillige, opprettet under krigsforhold og ofte uavhengige av landets regulære styrker; overløpere, desertører og straffedømte sluttet sammen i væpnede forbund.
Ny!!: Estlands forsvar og Frikorps · Se mer »
George W. Bush
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2000. Blå stater stemte på Al Gore, røde på George W Bush, som seiret med 271 valgmannsstemmer, mot 266 for Gore. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2004. Blå stater stemte på John Kerry, røde på George W Bush, som seiret med 286 valgmannsstemmer, mot 251 for Kerry. George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann.
Ny!!: Estlands forsvar og George W. Bush · Se mer »
Heimosodat
Finske soldater ankommer Tallinn i 1918. Heimosodat er et finsk navn for en rekke småkriger og ekspedisjoner utført av finske styrker for å støtte folk i Øst-Karelen, Ingermanland og Estland som ønsket løsrivelse fra Sovjet-Russland.
Ny!!: Estlands forsvar og Heimosodat · Se mer »
Irak-krigen
Irak-krigen (også kalt Den andre gulfkrigen eller Operation Iraqi Freedom) var en krig som begynte 20.
Ny!!: Estlands forsvar og Irak-krigen · Se mer »
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Ny!!: Estlands forsvar og Israel · Se mer »
Johan Laidoner
Johan Laidoner (født 12. februar 1884, død 13. mars 1953) var en fremtredende skikkelse i Estlands historie, på grunn av sin militære innsats i mellomkrigstiden.
Ny!!: Estlands forsvar og Johan Laidoner · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Estlands forsvar og Josef Stalin · Se mer »
KFOR
KFORs avdelingsmerke KFOR (Kosovo Force) er en NATO-ledet internasjonal fredsbevarende styrke med ansvar for å skape og vedlikeholde fred og sikkerhet i Kosovo.
Ny!!: Estlands forsvar og KFOR · Se mer »
Kosovo
Kosovo er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17.
Ny!!: Estlands forsvar og Kosovo · Se mer »
Lääne-Viru fylke
Lääne-Viru, eller Lääne-Virumaa, (estisk: Lääne-Viru maakond) er et av 15 fylker i Estland.
Ny!!: Estlands forsvar og Lääne-Viru fylke · Se mer »
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Ny!!: Estlands forsvar og Molotov–Ribbentrop-pakten · Se mer »
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Ny!!: Estlands forsvar og NATO · Se mer »
NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence
NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE, estisk: K5 eller NATO kooperatiivse küberkaitse kompetentsikeskus) er et Nato-senter for elektronisk krigføring i Tallinn i Estland.
Ny!!: Estlands forsvar og NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence · Se mer »
NATO Response Force
NATO Response Force (NRF) er en multinasjonal militærstyrke underlagt NATO som ble vedtatt opprettet under NATOs toppmøte i Praha i november 2002.
Ny!!: Estlands forsvar og NATO Response Force · Se mer »
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Ny!!: Estlands forsvar og Novemberrevolusjonen · Se mer »
Oberst
Oberst (tysk, den øverste) er en offisersgrad.
Ny!!: Estlands forsvar og Oberst · Se mer »
Panservogn
En panservogn er et pansret kjøretøy på hjul eller belter.
Ny!!: Estlands forsvar og Panservogn · Se mer »
Pärnu
Dronevideo av Pärnu 2022 Pärnu (tysk: Pernau) er en by i Pärnu fylke i Estland, beliggende i Rigabukten, 110 km sør for hovedstaden Tallinn.
Ny!!: Estlands forsvar og Pärnu · Se mer »
Rakvere
Rakvere (estisk: Rakvere linn, tysk: Wesenberg) er en by og bykommune midt i den nordlige del av Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland.
Ny!!: Estlands forsvar og Rakvere · Se mer »
Republikken Estlands president
Republikken Estlands president er statssjef i Estland.
Ny!!: Estlands forsvar og Republikken Estlands president · Se mer »
Royal Navy
Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.
Ny!!: Estlands forsvar og Royal Navy · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Estlands forsvar og Sovjetunionen · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Estlands forsvar og Storbritannia · Se mer »
Suverenitet
Leviathan'', som forestiller en hersker, sammensatt av mange mennesker Suverenitet er en eksklusiv rett til å styre over en geografisk region.
Ny!!: Estlands forsvar og Suverenitet · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Estlands forsvar og Sverige · Se mer »
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Ny!!: Estlands forsvar og Tallinn · Se mer »
Tallinn tekniske universitet
Tallinns tekniske universitet Tallinns tekniske universitet (estisk: Tallinna Tehnikaülikool, engelsk: Tallinn University of Technology, engelsk kortform: TalTech) er et universitet i Tallinn for ingeniørfag, næringsliv, offentlig administrasjon og maritime saker.
Ny!!: Estlands forsvar og Tallinn tekniske universitet · Se mer »
Tartu
Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km².
Ny!!: Estlands forsvar og Tartu · Se mer »
Toomas Hendrik Ilves
Toomas Hendrik Ilves (født 26. desember 1953 i Stockholm) er en estisk politiker som var Estlands president fra 2006 til 2016.
Ny!!: Estlands forsvar og Toomas Hendrik Ilves · Se mer »
Universitetet i Tartu
Hovedbygningen Hovedbygningen Universitetet i Tartu 2021 Universitetet i Tartu (estisk Tartu Ülikool, TÜ, latin Universitas Tartuensis) ble grunnlagt i 1632 i det som da var det svenske riket i stormaktstiden.
Ny!!: Estlands forsvar og Universitetet i Tartu · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Estlands forsvar og USA · Se mer »
Verneplikt
Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.
Ny!!: Estlands forsvar og Verneplikt · Se mer »
10. mars
10.
Ny!!: Estlands forsvar og 10. mars · Se mer »
11. november
11.
Ny!!: Estlands forsvar og 11. november · Se mer »
12. juni
12.
Ny!!: Estlands forsvar og 12. juni · Se mer »
14. juni
Flag Day i USA. 14.
Ny!!: Estlands forsvar og 14. juni · Se mer »
14. november
14.
Ny!!: Estlands forsvar og 14. november · Se mer »
16. november
16.
Ny!!: Estlands forsvar og 16. november · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Estlands forsvar og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Estlands forsvar og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Estlands forsvar og 1919 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Estlands forsvar og 1920 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Estlands forsvar og 1939 · Se mer »
1940
1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Estlands forsvar og 1940 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Estlands forsvar og 1991 · Se mer »
2. februar
2.
Ny!!: Estlands forsvar og 2. februar · Se mer »
20. mai
20.
Ny!!: Estlands forsvar og 20. mai · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Estlands forsvar og 2004 · Se mer »
2007
2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Estlands forsvar og 2007 · Se mer »
21. juni
21.
Ny!!: Estlands forsvar og 21. juni · Se mer »
24. februar
24.
Ny!!: Estlands forsvar og 24. februar · Se mer »
25. juni
25.
Ny!!: Estlands forsvar og 25. juni · Se mer »
29. mars
29.
Ny!!: Estlands forsvar og 29. mars · Se mer »
3. september
3.
Ny!!: Estlands forsvar og 3. september · Se mer »
