Raskere tilgang enn browser!
75 relasjoner: Agrarparti, Østersjøen, Østfronten (første verdenskrig), Baltikums adel, Bygsel, De nordlige korstog, Demokrati, Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den estiske uavhengighetskrigen, Den europeiske union, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den store nordiske krig, Ententemaktene, Estlands grunnlov, Estlandssvensker, Første verdenskrig, Finland, Folkeforbundet, Frankrike, Freden i Brest-Litovsk, Freden i Nystad, Freden i Tartu, Glasnost, Guvernementet Estland, Guvernementet Kurland, Guvernementet Livland, Italia, Jaan Poska, Japan, Jøder, Johan Laidoner, Josef Stalin, Juni, Kaarel Eenpalu, Konstantin Päts, Kuppforsøket i Estland i 1924, Latvia, Litauen, Markedsøkonomi, Molotov–Ribbentrop-pakten, NATO, Oldtidens Estland, Oppløsningen av Sovjetunionen, Perestrojka, Planøkonomi, Polen, Randstatene, Russland, Sovjetunionen, Storbritannia, ..., Sverige, Tallinn, Tartu, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), USA, Versaillestraktaten, Weichsel (glasial), 1919, 1920, 1921, 1923, 1929, 1932, 1939, 1940, 1941, 1944, 1991, 1994, 2. februar, 20. august, 22. januar, 31. august, 5. februar. Utvid indeks (25 mer) »
Agrarparti
Et agrarparti (eventuelt kalt bondeparti) er et politisk parti som særlig arbeider for å fremme landbrukets interesser.
Ny!!: Estlands historie og Agrarparti · Se mer »
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Ny!!: Estlands historie og Østersjøen · Se mer »
Østfronten (første verdenskrig)
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.
Ny!!: Estlands historie og Østfronten (første verdenskrig) · Se mer »
Baltikums adel
Den baltiske adelsfamilien von Ungern-Sternbergs våpen Baltisk adel er navnet gitt til den privilegerte sosiale klasse i området rundt dagens Estland og Latvia, oftest kalt Baltikum.
Ny!!: Estlands historie og Baltikums adel · Se mer »
Bygsel
Bygsel har to betydninger.
Ny!!: Estlands historie og Bygsel · Se mer »
De nordlige korstog
De nordlige korstog eller Østersjøkorstogene var korstog som ble utført av de katolske kongene i Danmark og Sverige, og Den tyske orden mot Nord-Europas hedninger langs Østersjøen.
Ny!!: Estlands historie og De nordlige korstog · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Estlands historie og Demokrati · Se mer »
Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk
Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen som omfattet det sovjetiskokkuperte Estland fra 1940 til 1941 og fra 1944 til 1990.
Ny!!: Estlands historie og Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk · Se mer »
Den estiske uavhengighetskrigen
Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen.
Ny!!: Estlands historie og Den estiske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Ny!!: Estlands historie og Den europeiske union · Se mer »
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Ny!!: Estlands historie og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »
Den store nordiske krig
Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.
Ny!!: Estlands historie og Den store nordiske krig · Se mer »
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ny!!: Estlands historie og Ententemaktene · Se mer »
Estlands grunnlov
Estlands grunnlov ble vedtatt i folkeavstemning 28. juni 1992 og trådte i kraft 3. juli samme år.
Ny!!: Estlands historie og Estlands grunnlov · Se mer »
Estlandssvensker
Estlandssvensker er personer som tilhører den svenske etniske gruppen i Estland.
Ny!!: Estlands historie og Estlandssvensker · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Estlands historie og Første verdenskrig · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Estlands historie og Finland · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Estlands historie og Folkeforbundet · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Estlands historie og Frankrike · Se mer »
Freden i Brest-Litovsk
Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.
Ny!!: Estlands historie og Freden i Brest-Litovsk · Se mer »
Freden i Nystad
Grensene mellom den finske delen av Sverige og Russland etter freden i Nystad i 1721, avstått areal merket med grønt og etter krigen i 1743, avstått land merket med gult Grensene rundt Finskebukten etter freden i Nystad, tapt svensk areal markert med grønne striper på gul bakgrunn Freden i Nystad er navnet på freden som ble sluttet mellom Sverige og Russland den i byen Nystad i Finland, og dermed avsluttet den store nordiske krig.
Ny!!: Estlands historie og Freden i Nystad · Se mer »
Freden i Tartu
Freden i Tartu, også kalt freden i Dorpat eller Tartu-traktaten, er fredsavtalene som i 1920 ble inngått mellom Sovjet-Russland og Estland og Finland, der disse landenes uavhengighet anerkjennes.
Ny!!: Estlands historie og Freden i Tartu · Se mer »
Glasnost
Glasnost (russisk: гласность, norsk: offentlighet, publisitet eller åpenhet) er et ord som først ble tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet.
Ny!!: Estlands historie og Glasnost · Se mer »
Guvernementet Estland
Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Kart over Guvernementet Kurland, Guvernementet Livland og Guvernementet Estland. Guvernementet Estland, også kjent fra 1719 som Guvernementet Reval, var det russiske guvernementet som dekket det nordlige og sentrale dagens Estland i perioden 1710–1917, altså i de to århundrene etter at Russland under Peter den store erobret Baltikum fra Sverige.
Ny!!: Estlands historie og Guvernementet Estland · Se mer »
Guvernementet Kurland
Guvernementet Kurlands utstrekning og kretsinndeling (på russisk) Fransk-russisk kart thumb Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Kurland (russisk: Курляндская губерния, tysk: Kurländisches Gouvernement) var et guvernement i keiserdømmet Russland 1721–1918.
Ny!!: Estlands historie og Guvernementet Kurland · Se mer »
Guvernementet Livland
Kart over Guvernementet Kurland, Guvernementet Livland og Guvernementet Estland. Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Livland, også kjent fra starten av som Guvernementet Riga, var det russiske guvernementet som dekket det sørlige dagens Estland og det nordlige og midtre dagens Latvia i perioden 1712–1918, altså i de to århundrene etter at Russland under Peter den store erobret Baltikum fra Sverige.
Ny!!: Estlands historie og Guvernementet Livland · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Estlands historie og Italia · Se mer »
Jaan Poska
Poska signerer Tartu-traktaten Jaan Poska (født i Jõgeva vald, død 7. mars 1920 i Tallinn) var en estisk jurist og politiker.
Ny!!: Estlands historie og Jaan Poska · Se mer »
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Ny!!: Estlands historie og Japan · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Estlands historie og Jøder · Se mer »
Johan Laidoner
Johan Laidoner (født 12. februar 1884, død 13. mars 1953) var en fremtredende skikkelse i Estlands historie, på grunn av sin militære innsats i mellomkrigstiden.
Ny!!: Estlands historie og Johan Laidoner · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Estlands historie og Josef Stalin · Se mer »
Juni
'' I juni måned'' (1899). Maleri av L.A. Ring. Juni er årets sjette måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Estlands historie og Juni · Se mer »
Kaarel Eenpalu
Kaarel Eenpalu til 1935 Karl August Einbund (født i Vesneri, Tartu fylke, død 27. januar 1942 i Kirov oblast, Sovjetunionen) var en estisk journalist og politiker for Bondepartiet (Põllumeeste Kogud, Ühinenud Põllumeeste Erakond).
Ny!!: Estlands historie og Kaarel Eenpalu · Se mer »
Konstantin Päts
Konstantin Päts (født, død 18. januar 1956) var en estisk politiker og Estlands første president.
Ny!!: Estlands historie og Konstantin Päts · Se mer »
Kuppforsøket i Estland i 1924
Kuppforsøket i Estland i 1924 fant sted 1. desember 1924 da en gruppe estiske kommunister forsøkte å ta makten ved statskupp i Estland.
Ny!!: Estlands historie og Kuppforsøket i Estland i 1924 · Se mer »
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Ny!!: Estlands historie og Latvia · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Estlands historie og Litauen · Se mer »
Markedsøkonomi
liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på frihandel kontra proteksjonisme. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel.
Ny!!: Estlands historie og Markedsøkonomi · Se mer »
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Ny!!: Estlands historie og Molotov–Ribbentrop-pakten · Se mer »
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Ny!!: Estlands historie og NATO · Se mer »
Oldtidens Estland
Fylkene i oldtidens Estland slik de var på begynnelsen av 1200-tallet. Oldtidens Estland viser til den forhistoriske perioden i Estlands historie som strekker seg fra midten av 7000-tallet f.Kr.
Ny!!: Estlands historie og Oldtidens Estland · Se mer »
Oppløsningen av Sovjetunionen
Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991.
Ny!!: Estlands historie og Oppløsningen av Sovjetunionen · Se mer »
Perestrojka
''Perestrojka''-frimerke, 1988. Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.
Ny!!: Estlands historie og Perestrojka · Se mer »
Planøkonomi
Planøkonomi er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.
Ny!!: Estlands historie og Planøkonomi · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Estlands historie og Polen · Se mer »
Randstatene
Randstatene er en betegnelse for Russlands naboland, især Estland, Latvia og Litauen, altså de baltiske stater.
Ny!!: Estlands historie og Randstatene · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Estlands historie og Russland · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Estlands historie og Sovjetunionen · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Estlands historie og Storbritannia · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Estlands historie og Sverige · Se mer »
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Ny!!: Estlands historie og Tallinn · Se mer »
Tartu
Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km².
Ny!!: Estlands historie og Tartu · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Estlands historie og Tyskland · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Estlands historie og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Estlands historie og USA · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Estlands historie og Versaillestraktaten · Se mer »
Weichsel (glasial)
Weichsel glasial eller siste istid (også Weichsel-komplekset og i dagligtale weichselistiden) var den seneste nedisingen av Nord-Europa og nordlige Mellom-Europa.
Ny!!: Estlands historie og Weichsel (glasial) · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Estlands historie og 1919 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Estlands historie og 1920 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Estlands historie og 1921 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Estlands historie og 1923 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Estlands historie og 1929 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Estlands historie og 1932 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Estlands historie og 1939 · Se mer »
1940
1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Estlands historie og 1940 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Estlands historie og 1941 · Se mer »
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Estlands historie og 1944 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Estlands historie og 1991 · Se mer »
1994
1994 (MCMXCIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Estlands historie og 1994 · Se mer »
2. februar
2.
Ny!!: Estlands historie og 2. februar · Se mer »
20. august
20.
Ny!!: Estlands historie og 20. august · Se mer »
22. januar
22.
Ny!!: Estlands historie og 22. januar · Se mer »
31. august
31.
Ny!!: Estlands historie og 31. august · Se mer »
5. februar
5.
Ny!!: Estlands historie og 5. februar · Se mer »
