Raskere tilgang enn browser!
168 relasjoner: Adel, Adonis, Aineias, Aita, Akilles, Almanakk, Alpan, Alter, Ani (gud), Annal, Antikken, Aplu, Apollon, Appian, Artemis, Artume, Astarte, Augustus, Æneiden, Begravelse, Blod, Bokstav, Bronse, Cautha, Charun, Claudius, Culsans, Culsu, Daimon, Dødsriket, Demon, Demring, Den fruktbare halvmåne, Den romerske republikk, Det romerske senatet, Dialekt, Dionysos, Drap, Drikkoffer, Egypt, Epilepsi, Etruskere, Evan, Fønikia, Februar, Februus, Feronia (mytologi), Folketro, Forum Romanum, Freskomaleri, ..., Fruktbarhetsreligion, Fufluns, Gjenfødelse, Grav, Hades, Haruspex, Helmut Rix, Hera, Herakles, Herkules (stjernebilde), Hester, Homer, Honorius, Horta (mytologi), Ikonologi, Italia, Italiske språk, Jærtegn, Julo-claudiske dynasti, Juno, Karlsruhe, Kenotaf, Kosmos, Krig, Krigsfange, Laran, Larer, Lasa, Latin, Leinth, Lever, Liturgi, Louvre, Lydia, Lyn, Mania (mytologi), Mantus, Marcus Tullius Cicero, Mareritt, Maris, Månen, Menneskeofring, Menrva, Middelhavet, Midtøsten, Minerva, Monarki, Myte, Mytologi, Nethuns, Nortia, Observasjon, Ofring, Orakel, Overklasse, Oversettelse, Palatinerhøyden, Palestrina, Persipnei, Polyteisme, Populonia, Poseidon, Presteskap, Proskripsjon, Psykopomp, Regatta, Ritual, Romerriket, Romersk mytologi, Sarkofag, Satire, Satres, Selvans, Semla, Seneca den yngre, Sethlans, Sibylle, Siena, Sjel, Skalle, Skjebne, Skriftrull, Slaveri, Slåttonn, Solen, Spådomskunst, Spedbarn, Spiker, Stilicho, Svette, Tamsau, Tarchies, Tarquinia, Tempelprostitusjon, Thalna, Thesan, Tinia, Titus Livius, Torden, Transe, Treenighet, Trell, Tuchulcha, Turan (guddom), Turms, Ulv, Uni, Valeria Messalina, Vanth, Veggmaleri, Veive, Vergil, Visdom, Voltumna, Zevs, 14, 19. august, 26. august. Utvid indeks (118 mer) »
Adel
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Adel · Se mer »
Adonis
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Adonis · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Aineias · Se mer »
Aita
Aita var i henhold til etruskisk mytologi en demonisk gud i underverden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Aita · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Akilles · Se mer »
Almanakk
Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643. En almanakk, også kalt «filofax» - som er et registrert varemerke og degenerert varenavn - og «syvende sans», er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Almanakk · Se mer »
Alpan
Den etruskiske gudinnen Alpan har blitt beskrevet som også en guddom for våren. Alpan (eller Alpanu eller Alpnu) var i etruskisk mytologi en kjærlighetsgudinne.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Alpan · Se mer »
Alter
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England Alter, av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Alter · Se mer »
Ani (gud)
Ani er i etruskisk mytologi himmelens gud.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Ani (gud) · Se mer »
Annal
''Melker Annalen'' fra Stift Melk i Østerrike Annal (fra latin annales (flertall), av annalis, «årlig», avledet av annus, «år»), NAOB er skrifter med korte opptegnelser med en kronologisk liste over historiske hendelser fordelt på det enkelte år.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Annal · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Antikken · Se mer »
Aplu
LynAplu eller Apulu er i etruskisk mytologi en gud for torden og lyn, og blir vanligvis avbildet i kunsten med en krans av laurbær på hodet, en stav i hånden og laurbærkvist i den andre hånden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Aplu · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Apollon · Se mer »
Appian
Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Appian · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Artemis · Se mer »
Artume
Artume (også kalt Aritimi, Artames, eller Artumes) er i henhold til etruskisk mytologi en nattgudinne, månegudinne (som en annen gudinne, Losna) og dødsgudinne, i tillegg til gudinne for natur, skoger og fruktbarhet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Artume · Se mer »
Astarte
Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig. Astarte, skrevet Αστάρτη (Astártē) med det greske alfabetet, er den greske gjengivelsen av det hebraiske eller fønikiske gudinnenavnet עשתרת, transkribert Asjtoret, Astoret, Aschtoret, Ashtoreth, Asjtorer og Aschera, og det kanaanittiske Aschtar og Aschtart.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Astarte · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Augustus · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Æneiden · Se mer »
Begravelse
Begravelse er en seremoni i forbindelse med en persons død.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Begravelse · Se mer »
Blod
Menneskets blodkarsystem Blod består av blodplasma og blodceller.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Blod · Se mer »
Bokstav
Et prøveeksemplar med oppsett på skrifttyper og språk, av William Caslon Bokstaver fra antikkens Hellas på en vase En bokstav er et element i et alfabetisk system for skriving, slik som det greske alfabetet og dets etterkommere.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Bokstav · Se mer »
Bronse
Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Bronse · Se mer »
Cautha
Cautha (også Catha) er i etruskisk mytologi en solgudinne, datter av solen selv.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Cautha · Se mer »
Charun
calyx-kratér. Fra slutten av 4. århundre til begynnelsen av 3. århundre f.Kr. Den andre siden av den samme gjenstande, avbilder Ajax som dreper en trojansk fange foran en deltagende Charun. Charun (også Charu eller Karun) var i etruskisk mytologi en psykopomp i underverden, ikke til å forveksles med herskeren av underverden, kjent av etruskerne som Aita.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Charun · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Claudius · Se mer »
Culsans
En romersk byste av Janus, Vatikanmuseene. Culsans var i etruskisk mytologi guden for dører og døråpninger.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Culsans · Se mer »
Culsu
Culsus attributt var fakkelen. Culsu er i etruskisk mytologi en kvinnelig guddom, en daimone, som vokter inngangen til underverden, sammen med Charun og Tukhulkha.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Culsu · Se mer »
Daimon
Kentaur og andre greske naturvesener, såkalte daimoner, framstilt i relieff på en romersk sarkofag fra ca. 230 f. Kr. Ordet daimon, seinere skrevet demon, fikk i kristen sammenheng betydningen «avgud» og «ond ånd». hell og lykke i gresk mytologi. Tykhon ble betegnet som ''daimon agathos'', det vil si en «god ånd». Daimon (gresk: δαίμων; «gudelignende kraft, skjebne, gud») er en guddom, ånd eller et særskilt vesen som viser sin kraft i naturen.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Daimon · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Dødsriket · Se mer »
Demon
Sankt Antonius' prøvelser» og skildrer eremittens kamp mot demonene i ørkenen. folkelige trosforestillinger. Dette gamle tresnittet viser en kone som mater «smådjeveler», på engelsk kalt ''demonic imps''. Det skandinaviske ordet puke kan brukes både om smådjevel og trollkatt. Demon (på gresk daimon, det vil si «guddom» «ånd», skrevet daemon på latin) er en betegnelse på ånder og guddommer, særlig onde, som forekommer i forskjellige religioner, myter og folketro.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Demon · Se mer »
Demring
Definisjon av demring (engelsk ''dawn''). Jessie Eastland Demring, morgengry, eller daggry, er halvmørket om morgenen før soloppgang.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Demring · Se mer »
Den fruktbare halvmåne
Kart over ''Den fruktbare halvmåne'' i den eldste oldtiden, her illustrert gjennom utbredelsen av skogdekke samt de viktigste arkeologiske funnsteder som hadde bosetting før 7 500 f.Kr. Fra omkring 4000 f.Kr ble Mesopotamia det viktigste området for videre sivilisasjonsutvikling. Den fruktbare halvmåne (engelsk: Fertile Crescent, arabisk: al-hilāl al-chasīb) er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord og øst for den arabiske ørken og Mesopotamia og langs Middelhavet i Midtøsten.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Den fruktbare halvmåne · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Den romerske republikk · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Etruskisk mytologi og Det romerske senatet · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Etruskisk mytologi og Dialekt · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Dionysos · Se mer »
Drap
en egen genre. Drap er det å ta liv, eller på annen måte stå direkte ansvarlig for andres død.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Drap · Se mer »
Drikkoffer
Romersk bronsestatuett av en prest som med hodet rituelt tildekket (capite velato) som utfører en patera i en gest av libation, fra 100- eller 200-tallet e.Kr. Drikkoffer eller libation (latin: libatio, gresk: leibein, «å helle»), Online Etymology Dictionary er et ritual hvor væske blir helt ut, som et offer for en gud eller ånd, eller til minne om en avdød.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Drikkoffer · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Egypt · Se mer »
Epilepsi
Epilepsi er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av spontane epileptiske anfall grunnet en funksjonsforstyrrelse i hjernens nerveceller.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Epilepsi · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Etruskere · Se mer »
Evan
Evan er i etruskisk mytologi en skjebnegudinne for udødelighet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Evan · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Fønikia · Se mer »
Februar
«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).
Ny!!: Etruskisk mytologi og Februar · Se mer »
Februus
Februus var i henhold til etruskisk mytologi en guden for både død og renselse.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Februus · Se mer »
Feronia (mytologi)
Feronia var først en guddom for våren og begynnelsen, men synes også etterhvert å bli feiret med festival den 15. november for høsten og innhøstingen. (''Der Sommer, maleri av Abel Grimmer, 1607'' Feronia var en mindre romersk jordgudinne knyttet til jordbruk og for henne var skoger, vannkilder og våren hellig.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Feronia (mytologi) · Se mer »
Folketro
mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere. Folketro er magiske og mytiske forestillinger med opphav i folkelige tradisjoner og forklaringer og troen på fenomener og vesener som ikke har blitt godtatt av etablerte religiøse dogmer eller vitenskap.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Folketro · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Forum Romanum · Se mer »
Freskomaleri
Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur) er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Freskomaleri · Se mer »
Fruktbarhetsreligion
Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Fruktbarhetsreligion · Se mer »
Fufluns
Avbildet fra venstre mot høyre: en satyr, Apulu, Fufluns og hans mor Semla. Fufluns (eller Puphluns) var i etruskisk mytologi en gud for plantelivet, alt som vokste, lykke og helse, og således en gud for fruktbarhet og vin, tilsvarende den greske Dionysos (også kjent som Bacchus i romersk mytologi).
Ny!!: Etruskisk mytologi og Fufluns · Se mer »
Gjenfødelse
Gjenfødelse eller gjenfødsel er et religiøst begrep som brukes på tre forskjellige måter: a) om en sjel som etter døden fødes inn i verden igjen (se reinkarnasjon) b) om en religiøs frelseshandling og c) en åndelig innvielse.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Gjenfødelse · Se mer »
Grav
Robert Lawton, 2006. Grav er et hvilested for avdøde mennesker, som i Norge vanligvis finnes på en gravlund.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Grav · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Hades · Se mer »
Haruspex
Modell av fårelever som er funnet i Picenum med etruskiske inskripsjoner. Haruspex (flertall harispices) var en etruskisk prestetype som også hadde stor betydning på den romerske statskult lenge etter at den etruskiske sivilisasjon og kultur var forsvunnet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Haruspex · Se mer »
Helmut Rix
Helmut Rix (født 4. juli 1926, død 3. desember 2004) var en tysk lingvist og professor ved Sprachwissenschaftliches Seminar ved Albert-Ludwigs-Universität, Freiburg, i Tyskland.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Helmut Rix · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Hera · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Herakles · Se mer »
Herkules (stjernebilde)
Herkules (latin Hercules) er det greske mytologiske navnet gitt til et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Herkules (stjernebilde) · Se mer »
Hester
hester.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Hester · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Homer · Se mer »
Honorius
Flavius Augustus Honorius (latin: Flavius Honorius Augustus; 9. september 384 – 15. august 423) var vestromersk keiser fra 395 til hans død.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Honorius · Se mer »
Horta (mytologi)
Horta er i etruskisk mytologi en antatt gudinne for jordbruket.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Horta (mytologi) · Se mer »
Ikonologi
Ikonologi (fra gresk Εικών «bilde» og λόγος, legos/legein «å tale») er et kunsthistorisk begrep som ble fremmet på 1920- og 1930-tallet av hovedsakelig Erwin Panofsky som selv definerer begrepet til å være «den gren av kunsthistorien som beskjefter seg med kunstverkets innhold eller mening i motsetningen til dens form».
Ny!!: Etruskisk mytologi og Ikonologi · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Italia · Se mer »
Italiske språk
Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Italiske språk var de språk som ble talt i Italia i oldtiden, og er en underfamilie av de indoeuropeiske språkfamilienes Centum-gren.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Italiske språk · Se mer »
Jærtegn
Illustrasjon av forskjellige jærtegn fra ''Nürnbergkrøniken'' (1493) Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt omen fra latin.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Jærtegn · Se mer »
Julo-claudiske dynasti
Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Julo-claudiske dynasti · Se mer »
Juno
''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Juno · Se mer »
Karlsruhe
Karlsruhe er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Karlsruhe · Se mer »
Kenotaf
The Cenotaph, London En kenotaf (av gresk kenos, «tom» og taphos, «grav») er en minnetavle eller et monument over en person eller en gruppe personer som ikke ligger gravlagt på stedet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Kenotaf · Se mer »
Kosmos
Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Kosmos · Se mer »
Krig
Harold W. Clover / National Archives and Records Administration Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Krig · Se mer »
Krigsfange
type.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Krigsfange · Se mer »
Laran
Laran var i etruskisk mytologi en gud for krig.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Laran · Se mer »
Larer
''Lar familiaris'' (1. århundre), ''Museo Arqueológico Nacional'', Madrid). Larer, i entall lar og på latin lares, laris og lar, var i den romerske religionen skytsånder.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Larer · Se mer »
Lasa
Etruskisk sarkofag med statue av den avdøde på lokket. Lasa er i etruskisk mytologi guddom over graver og gravlunder, men er kanskje riktigere å oppfatte som klasse av guddommer, flertall lasas, hovedsakelig kvinnelige, men stundom også mannlige, fra hvor den romerske skytsguden Larer (flertall lares) kom fra.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Lasa · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Latin · Se mer »
Leinth
Leinth er i etruskisk mytologi gudinne for døden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Leinth · Se mer »
Lever
Leveren er et stort kjertelorgan som har en rekke viktige funksjoner i kroppen, der den blant annet inngår i fordøyelsessystemet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Lever · Se mer »
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Liturgi · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Louvre · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Lydia · Se mer »
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Lyn · Se mer »
Mania (mytologi)
Mania kan referere til to ulike mytologiske figurer.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Mania (mytologi) · Se mer »
Mantus
Forkortelsen ''D.M.'' på toppen av den kristne gravsteinen fra 200-tallet står for ''Diis Manibus'', «til de avdødes ånder», igjen avledet fra den etruskisk dødsguden Mantus. Mantus er i etruskisk mytologi sammen med sin kvinnelige ledsager Mania guder for underverden på Posletten, som beskrevet av den senantikke filologen Servius, men riktigere er det at de var guder for de døde i underverden, ikke dødsriket i seg selv.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Mantus · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Mareritt
Mare rir den sovende» av Nikolaj Abraham Abildgaard (1743–1809). Motivet, som er kopiert fritt etter Henry Fuselis berømte maleri fra 1781, er blitt tolket som en kunstnerisk skildring av søvnparalyse (søvnlammelse), et skremmende «mareritt i våken tilstand» straks før innsovning eller etter oppvåkning med hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste.https://www.nrk.no/trondelag/xl/sovnparalyse-_-marerittet-i-vaken-tilstand-1.12754493 nrk.no 1.10.2016: ''Mareritt i våken tilstand'' (om søvnparalyse) Amerikaneren Winsor McCays ''Dream of the Rarebit Fiend'' begynte som en avistegneserie for voksne i 1904. Gjennomgangsmotivet var mareritt og bisarre drømmer hos dem som hadde spist walisisk ostesmørbrød. Drømmene avslørte ofte lite flatterende sider ved figurenes personlighet, ubehag, fobier, hykleri og mørke fantasier. Eksemplet fra 1908 framstiller marerittet til en baseballspiller. Mareritt er en svært ubehagelig drøm.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Mareritt · Se mer »
Maris
Maris (eller Mariś) var i etruskisk mytologi guden for jordbruk og fruktbarhet, senere lånt av romerne til deres gud for krig (og jordbruk), Mars, og er også lik den greske guden Ares ved det som romerne karakteriserte som Interpretatio græca.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Maris · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Månen · Se mer »
Menneskeofring
Verkstedet til Rembrandt, 1636. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir drept på rituelt vis, gjerne i en seremoni, som et offer til en guddom eller ånd.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Menneskeofring · Se mer »
Menrva
Menrva (også stavet Menerva, Menfra, Merva og Mera) var i etruskisk mytologi en gudinne for krig, kunst, visdom og helse.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Menrva · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Midtøsten · Se mer »
Minerva
USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Minerva · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Monarki · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Myte · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Mytologi · Se mer »
Nethuns
Nethuns er i etruskisk mytologi guden for brønner, senere utvidet til å omfatte alt som har med vann å gjøre, også havet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Nethuns · Se mer »
Nortia
Nortia var i etruskisk mytologi gudinne for skjebne og hell.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Nortia · Se mer »
Observasjon
En observatør overvåker himmelen over London under slaget om Storbritannia. St. Pauls katedral i bakgrunnen. Observasjon, NAOB betyr iakttagelse, enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Observasjon · Se mer »
Ofring
Ofring er en religiøs handling som består i å gi en gave til en gud eller overnaturlig makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Ofring · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Orakel · Se mer »
Overklasse
Fremstilling av overklassedamer fra sent på 1800-tallet. Overklasse er et sosiologisk begrep som brukes om den øverste klassen i et klassedelt samfunn.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Overklasse · Se mer »
Oversettelse
Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Oversettelse · Se mer »
Palatinerhøyden
Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Palatinerhøyden · Se mer »
Palestrina
Palestrina er en by i storbyområdet Roma hovedstad i regionen Lazio i Italia.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Palestrina · Se mer »
Persipnei
Persipnei eller Phersipnai (senere Ferspnai) er i henhold til etruskisk mytologi en gudinne og dronning av underverden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Persipnei · Se mer »
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Polyteisme · Se mer »
Populonia
Populonias festning (detalj). Populonias necropolis (gravlund). Populonia er en italiensk landsby og en frazione av byen Piombino i provinsen Livorno i Toscana.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Populonia · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Poseidon · Se mer »
Presteskap
Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Presteskap · Se mer »
Proskripsjon
''Den proskriberte rojalist, 1651'', maleri av John Everett Millais ca. 1853, hvor en kvinne tilhørende puritanismen skjuler en flyktende rojalistisk proskript i et hult tre under den engelske borgerkrigen. Proskripsjon (av latin proscriptio) er en fredløs.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Proskripsjon · Se mer »
Psykopomp
Relief fra en gravvegg ''lekythos'' ved Athen: Hermes som psychopomp leder den avdøde, ''Myrrhine'', til Hades, ca. 430-420 f.Kr. (Det Nasjonale arkeologiske museum i Athen). Psykopomp (fra gresk betydning ψυχοπομπός, psychopompós, også kalt "sjelens veileder") er et mytologisk vesen som opptrer i de fleste religioner, som en ånd, en gud, en daimon, eller en engel hvor dens hensikt er å sluse og lede de nydøde sjeler over til etterlivet, i dødsriket.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Psykopomp · Se mer »
Regatta
Regatta eller seilas er en eller flere konkurranser mellom båter på vann eller hav.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Regatta · Se mer »
Ritual
Ritual, tidligere også skrevet rituale på riksmål, er en handling som har et symbolsk innhold og som blir gjentatt etter bestemte regler.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Ritual · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Romersk mytologi · Se mer »
Sarkofag
Oldegyptisk sarkofag og mumie med kister av malt tre. Utstilling fra nasjonalmuseet i Alexandria i Egypt. Arkeologen Howard Carter åpner den innerste sarkofagen i kong Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt. Bilde fra 1923. Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 4. århundre før Kristus i Det arkeologiske museet i Istanbul. Ludwig Andreas Feuerbachs sarkofag i Nürnberg En sarkofag er en monumental likkiste, særlig av stein og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner og annet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Sarkofag · Se mer »
Satire
Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Satire · Se mer »
Satres
Som gud for tiden ble den etruskiske Satres knyttet til timeglasset som sitt symbol. Satres er i etruskisk mytologi en gud for tid og nødvendighet, og er således en skjebnegud, men også en jordbruksgud, beskytter av såing av markene.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Satres · Se mer »
Selvans
Selvans er i henhold til etruskisk mytologi en gud for grenser, marker og skog, mulig beslektet med den romerske Silvanus.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Selvans · Se mer »
Semla
Avbildning på etruskisk speil fra venstre mot høyre: en satyr, Apulu, Fufluns og hans mor Semla. Semla er det etruskiske navnet på den greske gudinnen Semele.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Semla · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Etruskisk mytologi og Seneca den yngre · Se mer »
Sethlans
Sethlans var i etruskisk mytologi gud for ild og smedkunsten, og som sådan er han en mytologisk arketyp, ekvivalent til greske Hefaistos, egyptiske Ptah, og romersk Vulkan, selv om deres navn ikke har felles etymologi.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Sethlans · Se mer »
Sibylle
''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».
Ny!!: Etruskisk mytologi og Sibylle · Se mer »
Siena
Piazza del Campo Siena er en by i sentrum av den italienske regionen Toscana.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Siena · Se mer »
Sjel
En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Sjel · Se mer »
Skalle
Hodeskaller fra primatene menneske, sjimpanse, orangutang og makak. Kranium fra hest med kraftig kjeve. Hos fugler er nebbet en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en kråke. Hodeskallen hos den utdødde dinosauren triceratops har kraftige horn og nakkeplate. Skjelett av abbor. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein. Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin cranium) er skjelettet i hodet på virveldyr.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Skalle · Se mer »
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Skjebne · Se mer »
Skriftrull
thumb En skriftrull, eller bokrull, er en rull av papyrus, papir eller pergament, som man skrev eller tegnet på før oppfinnelsene av kodeks og innbundne bøker.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Skriftrull · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Slaveri · Se mer »
Slåttonn
En traktordrevet slåmaskin under slåttonn. Slåttonn, eller slått (bestemt form slåtta eller slåtten) er navn på perioden når bøndene slår graset.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Slåttonn · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Solen · Se mer »
Spådomskunst
Tycho Brahes Fra Nasjonalbibliotekets samlinger Spådomskunst (å spå, fra norrønt spá, beslektet med latinske specere, 'å se') er kunsten å forutse framtidige hendelser ved hjelp av overnaturlige krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Spådomskunst · Se mer »
Spedbarn
Carin Araujo Et spedbarn (eller en baby) er et barn i alderen fra nyfødt inntil 12 måneder (av og til hevdet 24 måneder) Navlestrengen hos det nyfødte og normale spedbarn måler mellom 35 og 70 cm og inneholder en pulsåre, som blodet til morkaken strømmer igjennom samt to blodkar, hvorigjennom blodet kommer tilbake til barnet.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Spedbarn · Se mer »
Spiker
Spiker En spiker er en pinneformet gjenstand fremstilt av et hardt metall (mest vanlig er stål).
Ny!!: Etruskisk mytologi og Spiker · Se mer »
Stilicho
Flavius Stilicho (født ca. 359, død 22. august 408) var en romersk hærfører av høy rang (magister militum) og for en tid var han den mektigste enkeltpersonen i Vestromerriket.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Stilicho · Se mer »
Svette
Svette også kalt perspirasjon eller transpirasjon innebærer utskillelsen og fordampning av vannholdig væske fra svettekjertler i huden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Svette · Se mer »
Tamsau
Norske raser.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Tamsau · Se mer »
Tarchies
Tarchies er i etruskisk mytologi visdommens gud, og på latin ble navnet hans stavet Tages.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Tarchies · Se mer »
Tarquinia
Tarquinia er en by og kommune i provinsen Viterbo i regionen Lazio i Italia.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Tarquinia · Se mer »
Tempelprostitusjon
Greske hetære og festdeltakere sittende på en benk, terrakotta, ca. 25 f.Kr., Louvre Tempelprostitusjon, rituell prostitusjon, eller religiøs prostitusjon, henviser til den praksis å ha seksuell omgang (med en annen person enn ens ektefelle) i en religiøs eller hellig hensikt.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Tempelprostitusjon · Se mer »
Thalna
Thalna er i etruskisk mytologi gudinnene for barnefødsler og var en av hustruene til himmelguden Tinia.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Thalna · Se mer »
Thesan
Thesan var i henhold til etruskisk mytologi en gudinne for soloppgang og ble assosiert med livets generasjoner («liv-død-liv»), forutanelser og i forlengelsen også fødsel og barsel.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Thesan · Se mer »
Tinia
Tinia (også Tin, Tins eller Tina) var i etruskisk mytologi en himmelgud og den øverste gud, tilsvarende romernes Jupiter og grekernes Zeus.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Tinia · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Titus Livius · Se mer »
Torden
Torden, også tordenskrall eller tordenbrak, er en lyd forårsaket av lyn.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Torden · Se mer »
Transe
Transe er en tilstand av henrykkelse eller ekstase, eller en søvn- eller dvalelignende tilstand.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Transe · Se mer »
Treenighet
Treenighet, trefoldighet eller trinite (etter latin trinitas) er en betegnelse på et fellesskap av tre guder, eller som i kristendommen tre aspekter ved en gud.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Treenighet · Se mer »
Trell
Beowulfs trell stjeler et beger fra den sovende dragen, som dermed hevner seg på omgivelsene inntil Beowulf og Wiglaf lykkes i å drepe den. 1908. En trell (norrøn: þræll) var norrøn betegnelse på slave eller livegne i skandinaviske land i vikingtiden.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Trell · Se mer »
Tuchulcha
Tulchulcha er i henhold til etruskisk mytologi en klonisk daimon (ikke til å bli forvekslet med det kristne begrepet demon) med spisse ører (kanskje eselører), og hår dannet av slanger og et nebb (kanskje fra en gribb), og som levde i underverden tilsvarende som eller som Aita.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Tuchulcha · Se mer »
Turan (guddom)
Turan var i etruskisk mytologi gudinnen for kjærlighet og vitalitet, og hun var beskytter av byen Volci.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Turan (guddom) · Se mer »
Turms
Turms (gjengitt som 𐌕𐌖𐌓𐌑𐌌, Turmś i etruskisk alfabet) var i henhold til etruskisk mytologi likestilt med den greske guden Hermes og den romerske guden Merkur, budbringer mellom mennesker og gudene, og gud for handel og musikk.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Turms · Se mer »
Ulv
Eurasiske ulver.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Ulv · Se mer »
Uni
Uni var i etruskisk mytologi den øverste gudinne og sammen med Tinia og Menrva tilhørte hun et mektig triumvirat.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Uni · Se mer »
Valeria Messalina
Valeria Messalina, eller bare Messalina, (født ca. 17/20, død 48 e.Kr.) var en romersk keiserinne og keiser Claudius tredje kone.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Valeria Messalina · Se mer »
Vanth
Vanth er i etruskisk mytologi en kvinnelig demon som tjente som psykopomp som veiledet sjelene i den etruskiske underverden, og en av de hyppigst avbildete ktoniske guder i etruskisk begravelseskunst, selv om navnet hennes bare er funnet i syv inskripsjoner.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Vanth · Se mer »
Veggmaleri
Detalj fra Callejón de Hamel, Cuba. Et veggmaleri er alle former for maleri som er malt direkte på mur eller vegg.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Veggmaleri · Se mer »
Veive
Veive er i etruskisk mytologi en gud som representerer helbredelse og legekunst, og ble senere assosiert mede den greske Asclepius.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Veive · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Vergil · Se mer »
Visdom
Gudinnen for visdom: «Sophia» (gresk: «Σοφία»). Celsus-biblioteket i Efesos, Tyrkia. Visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling i en gitt situasjon.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Visdom · Se mer »
Voltumna
Voltumna hadde en helligdom i Forum Romanum i Roma. Voltumna eller Veltha var en ktonisk jordguddom i etruskisk mytologi og som etterhvert ble opphøyd til den øverste gud i den etruskiske gudeverden, deus Etruriæ princeps, i henhold til Marcus Terentius Varro.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Voltumna · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Etruskisk mytologi og Zevs · Se mer »
14
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Etruskisk mytologi og 14 · Se mer »
19. august
19.
Ny!!: Etruskisk mytologi og 19. august · Se mer »
26. august
26.
Ny!!: Etruskisk mytologi og 26. august · Se mer »
