Raskere tilgang enn browser!
10 relasjoner: Aggregattilstand, Atom, Diskontinuerlig, Fysikk, Gass, Ion, Kjemi, Materie, Molekyl, Termodynamikk.
Aggregattilstand
Et stoff observeres normalt i fire grunnleggende aggregattilstander: fast stoff, væske, gass og plasma.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Aggregattilstand · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Atom · Se mer »
Diskontinuerlig
En graf eller funksjon er diskontinuerlig hvor den ikke er kontinuerlig.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Diskontinuerlig · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Fysikk · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Gass · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Ion · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Kjemi · Se mer »
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Materie · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Fase (termodynamikk) og Molekyl · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
