Raskere tilgang enn browser!
102 relasjoner: Albert Einstein, André-Marie Ampère, Atom, Bølge, Biot-Savarts lov, Boson, Charles Augustin Coulomb, Data, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Eksperiment, Ekvivalensprinsippet, Elastisitet, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrosvak vekselvirkning, Encyclopædia Britannica, Eter (fysikk), Eugene Wigner, Feltlinje, Femtometer, Fermion, Fluiddynamikk, Fluks, Foton, Frihetsgrad, Fundamentalkraft, Gauss’ lov, Gjeldende sifre, Gluon, Gradient, Gravitasjonsfelt, Gravitasjonspotensial, Hadron, Hamilton-mekanikk, Hastighet, Isaac Newton, James Clerk Maxwell, John Archibald Wheeler, Kausalitet, Klassisk mekanikk, Kontinuumsmekanikk, Kraft, Kvadrat, ..., Kvant, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvantetilstand, Kvantisering (fysikk), Kvark, Latin, Lev Landau, Lineær transformasjon, Lukket system, Lysets hastighet, Magnet, Magnetfelt, Magnetisk dipol, Magnetisk monopol, Magnetisme, Mangfoldighet, Masse, Maxwells likninger, Metrisk tensor, Michael Faraday, Newtons gravitasjonslov, Optikk, Paradigme, Partielle differensialligninger, Partikkelfysikk, Pascual Jordan, Paul Dirac, Proton, Punkt, Reelt tall, Richard Feynman, Skalar, Skalarfelt, Smak (partikkelfysikk), Solsystemet, Spinn, Standardmodellen, Statistisk fysikk, Sterk kjernekraft, Stokastisk variabel, Tensor, Tidrom, Uendelig, Vakuum, Vektet gjennomsnitt, Vektor (matematikk), Vektorfelt, Virkningsprinsipp, Werner Heisenberg, Wolfgang Pauli. Utvid indeks (52 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Felt (fysikk) og Albert Einstein · Se mer »
André-Marie Ampère
André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker.
Ny!!: Felt (fysikk) og André-Marie Ampère · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Felt (fysikk) og Atom · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Felt (fysikk) og Bølge · Se mer »
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Ny!!: Felt (fysikk) og Biot-Savarts lov · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Felt (fysikk) og Boson · Se mer »
Charles Augustin Coulomb
Charles Augustin Coulomb (født 14. juni 1736, død 23. august 1806) var en fransk fysiker og ingeniør.
Ny!!: Felt (fysikk) og Charles Augustin Coulomb · Se mer »
Data
Data er det materielle (eller fysiske) grunnlaget for å tilføre mennesker informasjon.
Ny!!: Felt (fysikk) og Data · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Felt (fysikk) og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Felt (fysikk) og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Eksperiment
''Vitenskapsmennene'', illustrasjon av Rita Greer, 2007 Eksperiment (fra latin: experimentum, avledet av experiri, «prøve»; sammenlign med ekspert) er en vitenskapelig metode, en prøve og et tiltak for å utprøve en teori uten å vite om den kan bevises før eksperimentet er foretatt gjentatte ganger.
Ny!!: Felt (fysikk) og Eksperiment · Se mer »
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Ny!!: Felt (fysikk) og Ekvivalensprinsippet · Se mer »
Elastisitet
Elastisitet er (innen fasthetslære) evnen et legeme har til å oppta arbeid som gjøres på det ved deformasjon som potensiell energi framfor andre energiformer.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elastisitet · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektron · Se mer »
Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.
Ny!!: Felt (fysikk) og Elektrosvak vekselvirkning · Se mer »
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Ny!!: Felt (fysikk) og Encyclopædia Britannica · Se mer »
Eter (fysikk)
Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg.
Ny!!: Felt (fysikk) og Eter (fysikk) · Se mer »
Eugene Wigner
Eugene Paul Wigner (ungarsk: Wigner Jenő Pál; født 17. november 1902 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 1. januar 1995 i Princeton i New Jersey i USA) var en ungarskfødt amerikansk fysiker og matematiker som medvirket til utviklingen av atombomben.
Ny!!: Felt (fysikk) og Eugene Wigner · Se mer »
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Ny!!: Felt (fysikk) og Feltlinje · Se mer »
Femtometer
Femtometer er en avledet SI-enhet for måling av avstand.
Ny!!: Felt (fysikk) og Femtometer · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Felt (fysikk) og Fermion · Se mer »
Fluiddynamikk
Fluiddynamikk er en gren av fluidmekanikken som omhandler fluider i bevegelse.
Ny!!: Felt (fysikk) og Fluiddynamikk · Se mer »
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Ny!!: Felt (fysikk) og Fluks · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Felt (fysikk) og Foton · Se mer »
Frihetsgrad
Frihetsgrad beskriver matematisk antall uavhengige variable.
Ny!!: Felt (fysikk) og Frihetsgrad · Se mer »
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Ny!!: Felt (fysikk) og Fundamentalkraft · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Felt (fysikk) og Gauss’ lov · Se mer »
Gjeldende sifre
Gjeldende sifre er det antallet sifre et tall har når man fjerner alle nuller i begynnelsen (men ikke i slutten) av tallet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Gjeldende sifre · Se mer »
Gluon
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.
Ny!!: Felt (fysikk) og Gluon · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Gradient · Se mer »
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Ny!!: Felt (fysikk) og Gravitasjonsfelt · Se mer »
Gravitasjonspotensial
Gravitasjonspotensialet rundt en kuleformet masse er negativt og har et minimum i massens sentrum. Gravitasjonspotensialet på et sted angir i klassisk fysikk den potensielle energien en masse på samme sted har i nærvær av andre masser på grunn av deres gjensidige gravitasjonskrefter.
Ny!!: Felt (fysikk) og Gravitasjonspotensial · Se mer »
Hadron
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.
Ny!!: Felt (fysikk) og Hadron · Se mer »
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Ny!!: Felt (fysikk) og Hamilton-mekanikk · Se mer »
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Ny!!: Felt (fysikk) og Hastighet · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Felt (fysikk) og Isaac Newton · Se mer »
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Ny!!: Felt (fysikk) og James Clerk Maxwell · Se mer »
John Archibald Wheeler
John Archibald Wheeler (født 9. juli 1911 i Jacksonville i Florida i USA, død 13. april 2008 i Hightstown i Mercer County i New Jersey) var en amerikansk forsker og vitenskapsmann.
Ny!!: Felt (fysikk) og John Archibald Wheeler · Se mer »
Kausalitet
Isaac Newtons bevegelseslover gjorde det mulig å predikere gjenstanders bevegelser i rommet. Kausalitet eller årsakssammenheng er forholdet mellom årsak og virkning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kausalitet · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Felt (fysikk) og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kontinuumsmekanikk
Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kontinuumsmekanikk · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kraft · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvadrat · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvant · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantetilstand
I kvantemekanikk er kvantetilstand et matematisk objekt som fullstending beskriver et isolert kvantemekanisk system.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvantetilstand · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Felt (fysikk) og Kvark · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Felt (fysikk) og Latin · Se mer »
Lev Landau
Et azerbaidsjansk frimerke med Lev Landau avbildet. Lev Davidovitsj Landau (russisk: Лев Давидович Ландау, ofte omtalt som Дау eller Дао av andre fysikere født i Baku, død 1. april 1968 i Moskva) var en sovjetisk fysiker som gjorde viktige bidrag innen en lang rekke felt innen for teoretisk fysikk.
Ny!!: Felt (fysikk) og Lev Landau · Se mer »
Lineær transformasjon
I matematikken er en lineær transformasjon en funksjon mellom to vektorrom som bevarer operasjonene vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon.
Ny!!: Felt (fysikk) og Lineær transformasjon · Se mer »
Lukket system
Et Lukket system er et system som er adskilt fra omgivelsene slik at det ikke skjer noen utveksling av materie med omgivelsene, i motsetning til et åpent system.
Ny!!: Felt (fysikk) og Lukket system · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Felt (fysikk) og Lysets hastighet · Se mer »
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Ny!!: Felt (fysikk) og Magnet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Felt (fysikk) og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisk dipol
Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Magnetisk dipol · Se mer »
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Magnetisk monopol · Se mer »
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Felt (fysikk) og Magnetisme · Se mer »
Mangfoldighet
Mangfoldighet innen matematikk er et topologisk rom som «lokalt» ser ut som vanlig euklidsk rom, men som «globalt» kan ha en annen form.
Ny!!: Felt (fysikk) og Mangfoldighet · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Felt (fysikk) og Masse · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Felt (fysikk) og Maxwells likninger · Se mer »
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Metrisk tensor · Se mer »
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Michael Faraday · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Felt (fysikk) og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Felt (fysikk) og Optikk · Se mer »
Paradigme
Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.
Ny!!: Felt (fysikk) og Paradigme · Se mer »
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Ny!!: Felt (fysikk) og Partielle differensialligninger · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Felt (fysikk) og Partikkelfysikk · Se mer »
Pascual Jordan
Ernst Pascual Jordan (født 18. oktober 1902 i Hannover, død 31. juli 1980 i Hamburg) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Felt (fysikk) og Pascual Jordan · Se mer »
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Ny!!: Felt (fysikk) og Paul Dirac · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Felt (fysikk) og Proton · Se mer »
Punkt
En mengde punkter i et kartesisk plan Et punkt er et geometrisk objekt uten utstrekning i noen retning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Punkt · Se mer »
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Ny!!: Felt (fysikk) og Reelt tall · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Felt (fysikk) og Richard Feynman · Se mer »
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Skalar · Se mer »
Skalarfelt
Et skalarfelt er i matematikken en funksjon som tilordner en skalar verdi til et hvert punkt i rommet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Skalarfelt · Se mer »
Smak (partikkelfysikk)
Smak (engelsk flavour eller flavor) eller arom er et kvantetall innen partikkelfysikken, som gjelder en elementærpartikkels svake vekselvirkning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Smak (partikkelfysikk) · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Solsystemet · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Felt (fysikk) og Spinn · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Felt (fysikk) og Standardmodellen · Se mer »
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Ny!!: Felt (fysikk) og Statistisk fysikk · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Felt (fysikk) og Sterk kjernekraft · Se mer »
Stokastisk variabel
Innen sannsynlighet og statistikk er en tilfeldig variabel, aleatorisk variabel eller stokastisk variabel en variabel med verdien som et utfall av en tilfeldig hendelse.
Ny!!: Felt (fysikk) og Stokastisk variabel · Se mer »
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Ny!!: Felt (fysikk) og Tensor · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Felt (fysikk) og Tidrom · Se mer »
Uendelig
Lemniskat, ∞, i flere skrifttyper. Uendelig (ofte representert med tegnet ∞) er et konsept innen flere fagfelt, hovedsakelig innen matematikk og fysikk, som en mengde uten ende.
Ny!!: Felt (fysikk) og Uendelig · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Felt (fysikk) og Vakuum · Se mer »
Vektet gjennomsnitt
Vektet gjennomsnitt (eller veid gjennomsnitt) er et gjennomsnitt hvor hver enhet i grunnlaget er tillagt vekt etter sin betydning for resultatet.
Ny!!: Felt (fysikk) og Vektet gjennomsnitt · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Felt (fysikk) og Vektor (matematikk) · Se mer »
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Ny!!: Felt (fysikk) og Vektorfelt · Se mer »
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Ny!!: Felt (fysikk) og Virkningsprinsipp · Se mer »
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Felt (fysikk) og Werner Heisenberg · Se mer »
Wolfgang Pauli
Wolfgang Ernst Pauli (født 25. april 1900 i Wien, død 15. desember 1958 i Zürich) var en østerriksk fysiker berømt for sitt arbeid på teorien om spinn og spesielt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet som er fundamentet for all kjemi og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Felt (fysikk) og Wolfgang Pauli · Se mer »
