Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Akselerasjon, Brytningsindeks, Buelengde, Differensialligning, Fata morgana, Fiberoptikk, Kurve, Kvantemekanikk, Lysets hastighet, Newtons bevegelseslover, Optikk, Parabel, Pierre de Fermat, Pierre Louis Maupertuis, René Descartes, Richard Feynman, Snells brytningslov, Temperaturinversjon, Variasjonsregning, Vektor (matematikk), Virkningsprinsipp, William Rowan Hamilton, 1601, 1665, 1698, 1759, 1805, 1865, 1918, 1988.
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Fermats prinsipp og Akselerasjon · Se mer »
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Ny!!: Fermats prinsipp og Brytningsindeks · Se mer »
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Ny!!: Fermats prinsipp og Buelengde · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Fermats prinsipp og Differensialligning · Se mer »
Fata morgana
Fata Morgana observert på norskekysten Fata morgana er en luftspeiling som kan oppstå som et resultat av en temperaturinversjon.
Ny!!: Fermats prinsipp og Fata morgana · Se mer »
Fiberoptikk
Fiberoptiske kabler Fiberlinje i lysmast. Overfører internettrafikk fra Telefonsentralene i området. Fiberoptikk er et optisk system der lys (ofte fra en laser) ledes igjennom en fiberoptisk kabel.
Ny!!: Fermats prinsipp og Fiberoptikk · Se mer »
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Ny!!: Fermats prinsipp og Kurve · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Fermats prinsipp og Kvantemekanikk · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Fermats prinsipp og Lysets hastighet · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Fermats prinsipp og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Fermats prinsipp og Optikk · Se mer »
Parabel
thumb En parabel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Fermats prinsipp og Parabel · Se mer »
Pierre de Fermat
Pierre de Fermat (født 17. august 1601 i Beaumont-de-Lomagne, død 12. januar 1665 i Castres) var en fransk advokat og matematiker.
Ny!!: Fermats prinsipp og Pierre de Fermat · Se mer »
Pierre Louis Maupertuis
Pierre-Louis Moreau de Maupertuis (født 17. juli 1698 i Saint-Malo, død 27. juli 1759 i Basel) var en fransk naturviter og filosof.
Ny!!: Fermats prinsipp og Pierre Louis Maupertuis · Se mer »
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Ny!!: Fermats prinsipp og René Descartes · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Fermats prinsipp og Richard Feynman · Se mer »
Snells brytningslov
normalen til grenseflaten for mediet. Snells brytningslov er en enkel formel brukt til å regne ut brytningsvinkelen θ2 for lys som går fra medium 1 til et annet medium 2.
Ny!!: Fermats prinsipp og Snells brytningslov · Se mer »
Temperaturinversjon
Røyk stiger i Lochcarron i Skottland, og blir stoppet av et lag med varmere luft i høyden. En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden som den vanligvis gjør.
Ny!!: Fermats prinsipp og Temperaturinversjon · Se mer »
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Ny!!: Fermats prinsipp og Variasjonsregning · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Fermats prinsipp og Vektor (matematikk) · Se mer »
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Ny!!: Fermats prinsipp og Virkningsprinsipp · Se mer »
William Rowan Hamilton
William Rowan Hamilton (født 4. august 1805 i Dublin, død 2. september 1865 i Dunsink ved Dublin) var en irsk matematiker og fysiker.
Ny!!: Fermats prinsipp og William Rowan Hamilton · Se mer »
1601
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1601 · Se mer »
1665
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1665 · Se mer »
1698
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1698 · Se mer »
1759
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1759 · Se mer »
1805
1805 (MDCCCV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1805 · Se mer »
1865
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1865 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1918 · Se mer »
1988
1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Fermats prinsipp og 1988 · Se mer »
