Raskere tilgang enn browser!
51 relasjoner: Algebraisk funksjon, Andregradsflate, Areal, Breddegrad, Carl Friedrich Gauss, Derivasjon, Differensiell flategeometri, Dimensjon, Ekvator, Euklidsk geometri, Euklidsk rom, Funksjon (matematikk), Genus (matematikk), Geometri, Høyrehåndsregelen, Hyperboloide, Jorden, Kartesisk koordinatsystem, Kjegle, Komplekst tall, Koordinatsystem, Krumlinjete koordinater, Krumning, Kule, Kulekoordinater, Kurve, Kvadratrot, Landmåling, Lengdegrad, Mangfoldighet, Matematiker, Matematikk, Möbius-bånd, Paraboloide, Plan (matematikk), Polynom, Reelt tall, Rektangel, Riemann-flate, Riemanns differensialgeometri, Rom (matematikk), Rotasjonsellipsoide, Sadelpunkt, Singularitet, Sirkel, Sylinder, Tangent (matematikk), Topologi, Torus, Varietet (matematikk), ..., Vinkelrett. Utvid indeks (1 mer) »
Algebraisk funksjon
En algebraisk funksjon ble opprinnelig definert som en matematisk funksjon som kunne uttrykkes ved de fire algebraiske regneoperasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og rotutdragning.
Ny!!: Flate og Algebraisk funksjon · Se mer »
Andregradsflate
En hyperbolsk paraboloide er en andregradsflate i tre dimensjoner. En andregradsflate er i matematikken definert som løsningsmengden til et kvadratisk polynom med flere ukjente.
Ny!!: Flate og Andregradsflate · Se mer »
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Ny!!: Flate og Areal · Se mer »
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Ny!!: Flate og Breddegrad · Se mer »
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Flate og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Flate og Derivasjon · Se mer »
Differensiell flategeometri
geodetiske linjer. Differensiell flategeometri er den delen av geometrien som omhandler bestemmelse av lengder og areal på krumme flater.
Ny!!: Flate og Differensiell flategeometri · Se mer »
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Ny!!: Flate og Dimensjon · Se mer »
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Flate og Ekvator · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Flate og Euklidsk geometri · Se mer »
Euklidsk rom
Ethvert punkt i et tredimensjonalt euklidsk rom kan uttrykes ved tre koordinater. Et euklidsk rom eller et kartesisk rom er i matematikk et reelt endeligdimensjonalt vektorrom der det er definert et såkalt euklidsk indreprodukt og en tilhørende norm.
Ny!!: Flate og Euklidsk rom · Se mer »
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Ny!!: Flate og Funksjon (matematikk) · Se mer »
Genus (matematikk)
Overflaten til en dobbelt torus eller smultring har genus ''g''.
Ny!!: Flate og Genus (matematikk) · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Flate og Geometri · Se mer »
Høyrehåndsregelen
Høyrehåndsregelen er en huskeregel for vekselvirkningen mellom strøm og magnetfelt.
Ny!!: Flate og Høyrehåndsregelen · Se mer »
Hyperboloide
Enkappet hyperboloide Tokappet hyperboloide I matematikk er en hyperboloide en krum andregradsflate (kjeglesnittflate) som oppstår når en hyperbel dreies 180° om en av sine akser.
Ny!!: Flate og Hyperboloide · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Flate og Jorden · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Flate og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Kjegle
En rett sirkulær kjegle og en skjev kjegle Kjegle (trolig via dansk kegle, fra middelnedertysk kegel, «kjegle, stokk») eller konus (fra latin conus, av gresk konos, «kjegle») er en tredimensjonal geometrisk form som består av en grunnflate som samles i et punkt (apeks) over flaten.
Ny!!: Flate og Kjegle · Se mer »
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Ny!!: Flate og Komplekst tall · Se mer »
Koordinatsystem
'''Kartesiske''', '''skjevvinklete''' og '''krumlinjete''' koordinater. Koordinatsystem benyttes for å angi punkter på en entydig måte i et rom eller på en geometrisk mangfoldighet.
Ny!!: Flate og Koordinatsystem · Se mer »
Krumlinjete koordinater
Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter. I den duale basisen ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) vises den samme vektoren med sine kovariante komponenter. Krumlinjete koordinater er koordinatsystem hvor en eller flere av koordinatlinjene er krumme.
Ny!!: Flate og Krumlinjete koordinater · Se mer »
Krumning
krumningssirkelen som tangerer kurven i punktet ''P''. Krumning er et mål for hvor mye en kurve eller en flate avviker fra en rett linje eller et todimensjonal plan.
Ny!!: Flate og Krumning · Se mer »
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Ny!!: Flate og Kule · Se mer »
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Ny!!: Flate og Kulekoordinater · Se mer »
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Ny!!: Flate og Kurve · Se mer »
Kvadratrot
I matematikken er kvadratroten til et tall a det tallet som multiplisert med seg selv gir a som resultat.
Ny!!: Flate og Kvadratrot · Se mer »
Landmåling
Geodet Munthe Kaas med «målebord» ca. 1906. Kilde: Nasjonalbiblioteket i Rana Marcus Selmer Kvartmilkart fra 1850 ''(Grimstad øst)'', med detaljkart av tettstedet Grimstad. Klassisk teodolitt (Wild T2) ca. 1965 med adapter (øverst) for Zeiss avstandsmåler Landmåling er benyttelse av og utvikling av teknikker for å gjøre nøyaktige målinger av terrenget for å kunne markere grenser, lage kart, og så videre.
Ny!!: Flate og Landmåling · Se mer »
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Ny!!: Flate og Lengdegrad · Se mer »
Mangfoldighet
Mangfoldighet innen matematikk er et topologisk rom som «lokalt» ser ut som vanlig euklidsk rom, men som «globalt» kan ha en annen form.
Ny!!: Flate og Mangfoldighet · Se mer »
Matematiker
En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.
Ny!!: Flate og Matematiker · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Flate og Matematikk · Se mer »
Möbius-bånd
Möbius' flate Möbius’ bånd (eller Möbius’ flate) er et objekt som består av kun én flate og kun én ytterkant.
Ny!!: Flate og Möbius-bånd · Se mer »
Paraboloide
Rotasjonsparaboloide Hyperbolsk paraboloide I matematikk er en paraboloide en spesiell type andregradsflate.
Ny!!: Flate og Paraboloide · Se mer »
Plan (matematikk)
To plan i det tre-dimensjonale rommet Et plan eller en plan flate er i matematikk et geometrisk objekt med den egenskapen at en rett linje gjennom to vilkårlige punkt i planet er inneholdt fullt og helt i planet.
Ny!!: Flate og Plan (matematikk) · Se mer »
Polynom
Et polynom er i matematikk en sum av et endelig antall ledd der hvert ledd er en konstant multiplisert med en eller flere variabler opphøyd i positive heltallseksponenter.
Ny!!: Flate og Polynom · Se mer »
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Ny!!: Flate og Reelt tall · Se mer »
Rektangel
Rektangel hvor den korte siden er ''a'', og den lange siden ''b''. Et rektangel er et spesialtilfelle av parallellogrammet hvor alle vinklene er 90°.
Ny!!: Flate og Rektangel · Se mer »
Riemann-flate
genus ''g''.
Ny!!: Flate og Riemann-flate · Se mer »
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Ny!!: Flate og Riemanns differensialgeometri · Se mer »
Rom (matematikk)
Rom er i matematikk en mengde av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer som spesifiserer egenskaper til objektene eller relasjoner mellom objektene.
Ny!!: Flate og Rom (matematikk) · Se mer »
Rotasjonsellipsoide
Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.
Ny!!: Flate og Rotasjonsellipsoide · Se mer »
Sadelpunkt
Grafen til funksjonen ''z.
Ny!!: Flate og Sadelpunkt · Se mer »
Singularitet
Singularitet i relativitetsteorien er et punkt i romtid der en egenskap er uendelig.
Ny!!: Flate og Singularitet · Se mer »
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Ny!!: Flate og Sirkel · Se mer »
Sylinder
Illustrasjon av et sylinder Sylinder er et legeme som består av en sideflate som er rund eller avlang.
Ny!!: Flate og Sylinder · Se mer »
Tangent (matematikk)
Tangenten i rødt til en kurve berører den i ett punkt. Tangent (latin tangere: berøre) er innen geometri betegnelsen på en rett linje som berører en sirkel eller en annen kurve i et punkt.
Ny!!: Flate og Tangent (matematikk) · Se mer »
Topologi
Topologi (fra gresk topos, 'sted' og logos, 'lære') er en gren av moderne geometri.
Ny!!: Flate og Topologi · Se mer »
Torus
Skisse av en torus Torusen kan lages ved å starte med et rektangulært materiale, og så lime sammen to og to sider. En torus er et matematisk objekt, mer presist en mangfoldighet.
Ny!!: Flate og Torus · Se mer »
Varietet (matematikk)
I matematikk, spesifikt i algebraisk geometri er en varietet eller en algebraisk varietet eller en affin varietet en nullpunktsmengde til en mengde funksjoner.
Ny!!: Flate og Varietet (matematikk) · Se mer »
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Ny!!: Flate og Vinkelrett · Se mer »
