Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Fritz Haber

Index Fritz Haber

Fritz Haber (født 9. desember 1868, død 29. januar 1934) var en tysk kjemiker og nasjonalist med jødisk bakgrunn.

36 relasjoner: Albert Einstein, Basel, Charlottenburg, Clara Immerwahr, De allierte (andre verdenskrig), Det tekniske universitetet i Karlsruhe, Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, Ententemaktene, Første verdenskrig, Fysikalsk kjemi, Gjødsel, Haber–Bosch-prosessen, Humboldt-Universität zu Berlin, IG Farben, Jøder, Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft, Kjemisk krigføring, Klor, Krigserstatning, Lise Meitner, Nasjonalsosialisme, Nervegass, Nobelprisen i kjemi, Otto Hahn, Robert Wilhelm Bunsen, Sprengstoff, Sveits, Technische Universität Berlin, Tyskland, Universitetet i Heidelberg, Wrocław, Zyklon B, 1868, 1934, 29. januar, 9. desember.

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Ny!!: Fritz Haber og Albert Einstein · Se mer »

Basel

Basel (italiensk Basilea og fransk Bâle) er hovedstaden i (og utgjør mesteparten av) den sveitsiske kantonen Basel-Stadt.

Ny!!: Fritz Haber og Basel · Se mer »

Charlottenburg

Charlottenburg er en ortsteil i Berlin som ved bydelsreformen i 2001 ble slått sammen med Wilmersdorf til bydelen (Bezirk) Charlottenburg-Wilmersdorf.

Ny!!: Fritz Haber og Charlottenburg · Se mer »

Clara Immerwahr

Clara Helene Immerwahr, gift Haber, (1870–1915) var en tysk kjemiker og aktivist.

Ny!!: Fritz Haber og Clara Immerwahr · Se mer »

De allierte (andre verdenskrig)

Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.

Ny!!: Fritz Haber og De allierte (andre verdenskrig) · Se mer »

Det tekniske universitetet i Karlsruhe

Universitetets største auditorium Universität Karlsruhe (TH) er et teknisk universitet i Karlsruhe og medlem av TU 9.

Ny!!: Fritz Haber og Det tekniske universitetet i Karlsruhe · Se mer »

Eidgenössische Technische Hochschule Zürich

Hovedbygning ETH Zürich Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) Zürich er en teknisk høyskole i Zürich i Sveits.

Ny!!: Fritz Haber og Eidgenössische Technische Hochschule Zürich · Se mer »

Ententemaktene

Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.

Ny!!: Fritz Haber og Ententemaktene · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Fritz Haber og Første verdenskrig · Se mer »

Fysikalsk kjemi

Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.

Ny!!: Fritz Haber og Fysikalsk kjemi · Se mer »

Gjødsel

Gjødsel. En bonde som sprer gjødsel for å forbedre jordens fruktbarhet Gjødsel (gjøde, norrønt gǿða, «gjøre god») er materiale som tilføres planter med det til hensikt å tilføre næring.

Ny!!: Fritz Haber og Gjødsel · Se mer »

Haber–Bosch-prosessen

Synteseovn ved Carl Bosch Museum Heidelberg, Tyskland En historisk (1921) høytrykks stålreaktor for produksjon av ammoniakk med bruk av Haber-Bosch-prosessen, oppstilt ved det tekniske universitetet i Karlsruhe, Tyskland. Synteseovn utstilt ved DECHEMA-Forschungsinstitut, Frankfurt am Main Etter eksplosjonen i Oppau 21. september 1921. Godsvogn med synteseovn ved Mæl stasjon. Etter at gjødselsproduksjonen på Rjukan ble avviklet i 1991 ble alle de ni synteseovnene demontert. Haber–Bosch-prosessen eller ammoniakkprosessen er en prosess innen kjemi som blir benyttet til industriell framstilling av ammoniakk ved at nitrogen og hydrogen blir ført sammen under høyt trykk.

Ny!!: Fritz Haber og Haber–Bosch-prosessen · Se mer »

Humboldt-Universität zu Berlin

Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.

Ny!!: Fritz Haber og Humboldt-Universität zu Berlin · Se mer »

IG Farben

Goethe-universitetet), tegnet av Hans Poelzig. IG Farbenindustrie AG, kort IG Farben, opprinnelig Interessengemeinschaft der deutschen Teerfarbenindustrie («den tyske tjærefargeindustriens interessefellesskap»), var det dominerende kjemiske og farmasøytiske konsernet i Tyskland fra 1926 til 1951.

Ny!!: Fritz Haber og IG Farben · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Fritz Haber og Jøder · Se mer »

Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft

Freie Universität i Dahlem utenfor Berlin. Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG) var en tysk vitenskapelig institusjon etablert i 1911.

Ny!!: Fritz Haber og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Se mer »

Kjemisk krigføring

«Giftgass» omdirigeres hit.

Ny!!: Fritz Haber og Kjemisk krigføring · Se mer »

Klor

Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.

Ny!!: Fritz Haber og Klor · Se mer »

Krigserstatning

Krigserstatninger er en kompensasjon og/eller betaling, som etter en krig gis til en seirende stat eller koalisjon fra en tapende stat eller koalisjon.

Ny!!: Fritz Haber og Krigserstatning · Se mer »

Lise Meitner

Lise Meitner (født 7. november 1878, død 27. oktober 1968) var en svensk kjernefysiker av østerriksk opphav.

Ny!!: Fritz Haber og Lise Meitner · Se mer »

Nasjonalsosialisme

Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.

Ny!!: Fritz Haber og Nasjonalsosialisme · Se mer »

Nervegass

Nervegass er fellesnavn på stridsgasser som angriper nervesystemets virkemåte.

Ny!!: Fritz Haber og Nervegass · Se mer »

Nobelprisen i kjemi

Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.

Ny!!: Fritz Haber og Nobelprisen i kjemi · Se mer »

Otto Hahn

Otto Hahn (født 8. mars 1879 i Frankfurt am Main, død 28. juli 1968 i Göttingen) var en tysk kjemiker.

Ny!!: Fritz Haber og Otto Hahn · Se mer »

Robert Wilhelm Bunsen

Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen i Westfalen i Rhinforbundet, død 16. august 1899 i Heidelberg i storhertugdømmet Baden i Det tyske keiserrike) var en tysk kjemiker og professor.

Ny!!: Fritz Haber og Robert Wilhelm Bunsen · Se mer »

Sprengstoff

Advarselssymbol for sprengstoff Sprengstoff er et kjemisk stoff (eller blanding av flere stoffer) der ekstremt høye forbrenningshastigheter utnyttes til sprengninger.

Ny!!: Fritz Haber og Sprengstoff · Se mer »

Sveits

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.

Ny!!: Fritz Haber og Sveits · Se mer »

Technische Universität Berlin

Technische Universität Berlin (TU Berlin, TUB) er et av Berlins fire universiteter.

Ny!!: Fritz Haber og Technische Universität Berlin · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Fritz Haber og Tyskland · Se mer »

Universitetet i Heidelberg

Aula Studentenkarzer Universitetet i Heidelberg, tysk Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg, er det eldste og et av de mest prestisjefulle universiteter i Tyskland.

Ny!!: Fritz Haber og Universitetet i Heidelberg · Se mer »

Wrocław

Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.

Ny!!: Fritz Haber og Wrocław · Se mer »

Zyklon B

Michael Hanke Zyklon B var varemerket for et middel mot skadedyr med virkestoffet blåsyre.

Ny!!: Fritz Haber og Zyklon B · Se mer »

1868

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Fritz Haber og 1868 · Se mer »

1934

1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Fritz Haber og 1934 · Se mer »

29. januar

29.

Ny!!: Fritz Haber og 29. januar · Se mer »

9. desember

9.

Ny!!: Fritz Haber og 9. desember · Se mer »

Omdirigeringer her:

Fritz Haber (død 29. januar 1934), Fritz Haber (født 9. desember 1868).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »