Raskere tilgang enn browser!
145 relasjoner: Aeolis, Aiolere, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Amasoner, Anabasis, Anatolia, Anatoliske språk, Ankara, Antikkens Hellas, Armenia, Arzawa, Asia, Assuwa, Assyria, Attaliddynastiet, Aulos, İznik, Østromerriket, Balkan, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Bitynia, Boken om Jubelårene, Boston, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, Bysants, Dareios I av Persia, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Den amerikanske revolusjon, Den franske revolusjon, Den gordiske knute, Den trojanske krig, Det greske alfabetet, Diokletian, Dionysos, Engelsk, Eponym, Eusebius av Cæsarea, Evripides, Fønikisk alfabet, Feidias, Frygere, Frygisk, Frygisk lue, Frygisk skala, Furu, Galatia, Gürün, ..., Gordias, Gordion, Gresk, Gresk mytologi, Gull, Havfolkene, Hekabe, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Herakles, Herodot, Hettittene, Hettittenes historie, Homer, Ikonografi, Iliaden, Indoeuropeere, Indoeuropeiske språk, Islam, Jafet, Jøder, Josefus, Kassandra, Kaukasus, Kızılırmak, Keltiske språk, Kentaur, Kimmeriere, Krøsus, Kybele, Kyros den store, Laodikea, Løve, Legende, Lydia, Lykia, Marmarahavet, Medeia, Medere, Mesopotamia, Midas, Middelalderen, Mithra, Mithras-kulten, Modergudinne, Museum of Fine Arts (Boston), Mygdon av Frygia, Mysia, Noah, Oldtidens Egypt, Oldtidens Makedonia, Orfeus, Pamfylia, Paris (mytologi), Pauke, Pausanias (geograf), Pergamon, Perserriket, Pisidia, Priamos, Quintus Smyrnaeus, Relieff, Roma, Romerriket, Romersk Asia, Russland, Sabazios, Sakarya, Sargon II, Satrap, Satyr, Sem (bibelsk person), Sfinks, Skriftsystem, Slaget ved Manzikert, Strabon, Svartehavet, Theme (Det bysantinske rike), Togarma, Trakia, Transkaukasia, Troja, Tyrkia, Tyrkisk, Tysk, Ukraina, Urartu, Xenofon, Zevs, 1071, 13. århundre, 1453, 333 f.Kr., 5. århundre, 7. århundre. Utvid indeks (95 mer) »
Aeolis
Greske byforbund i Anatolia, de som er markert i gult er aiolske byer Aeolis (antikk gresk: Αἰολίς, Aiolís) eller Aeolia (Αἰολία, Aiolía, kan også skreves med som Æolis, Æolia) er det navn som i antikkens Hellas ble brukt om den greske bosetningen i den vestlige og nordvestlige delen av Anatolia (Lilleasia) langs kysten av Egeerhavet, og dessuten flere av øyene, særlig Lesbos.
Ny!!: Frygia og Aeolis · Se mer »
Aiolere
Aiolere (gresk: αιολεις, latin: aeoles og aeolii), også kalt for æolere, eolere eller aeolere, var den ene av fire betydelige stammer i oldtidens Hellas som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra Aiolos, den mytiske stamfaren til aiolene, og han var en sønn av Hellen, den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne (grekerne).
Ny!!: Frygia og Aiolere · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Frygia og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Frygia og Aleksander den store · Se mer »
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Ny!!: Frygia og Amasoner · Se mer »
Anabasis
Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet. Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon.
Ny!!: Frygia og Anabasis · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Frygia og Anatolia · Se mer »
Anatoliske språk
Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Frygia og Anatoliske språk · Se mer »
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ny!!: Frygia og Ankara · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Frygia og Antikkens Hellas · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Frygia og Armenia · Se mer »
Arzawa
Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.
Ny!!: Frygia og Arzawa · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Frygia og Asia · Se mer »
Assuwa
Assuwa var et forbund av riker i det vestlige Anatolia, som ble beseiret av hettittene omkring 1400 f.Kr.
Ny!!: Frygia og Assuwa · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Frygia og Assyria · Se mer »
Attaliddynastiet
Lysimakhos' tetradrakme i sølv. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler.
Ny!!: Frygia og Attaliddynastiet · Se mer »
Aulos
Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på attisk rødfigurkopp, ca. 460–450 f.Kr. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, auloi, eller latin tibia (flertall tibiæ) er et treblåseinstrument fra antikken. Navnet betyr «rør», «pipe» og er egentlig et samlenavn for en rekke blåseinstrument. Ulike former for samme type instrument ble karakterisert som aulos, blant annet en enkeltfløyte uten munnstykke kalt monaulos (μόναυλος, fra μόνος «enkelt»), og en enkeltfløyte som ble holdt horisontalt som en moderne fløyte, kalt plagiaulos (πλαγίαυλος, fra πλᾰγιος «sidevegs»), men den vanligste formen var en rørbladfløyte. Arkeologiske funn og andre bevis tyder på at den oftest hadde et dobbeltrør, omtrent som en obo, men enklere utgaver med enkelt rør som en type klarinett kan ikke bli utelukkes. Selv om den tidvis ble dyrket i aristokratiske kretser, omtrent som med lyren, med nok fritid til øve, var det fra slutten av 400-tallet f.Kr. at aulos ble hovedsakelig assosiert med profesjonelle musikere, som oftest slaver. Aulos fulgte en rekke greske aktiviteter: den var med ved ofringer, drama, og selv brytekamper, for lengdehopp, diskoskasting, seilerens dans på triremen. Platon assosierte fløyten med ekstatiske Dionysos-kulter og korybantene (væpnete dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med musikk og dans). I sine skrifter forbød Platon aulos i boken Republikken, men introduserte den på nytt i Lovene.
Ny!!: Frygia og Aulos · Se mer »
İznik
İznik er en tyrkisk by og et administrativt distrikt i provinsen Bursa.
Ny!!: Frygia og İznik · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Frygia og Østromerriket · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Frygia og Balkan · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Frygia og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Ny!!: Frygia og Bitynia · Se mer »
Boken om Jubelårene
Boken om Jubelårene (ספר היובלים) eller Jubileerboken er et senjødisk skrift fra 100-tallet f.Kr., men basert på eldre tradisjoner og myter.
Ny!!: Frygia og Boken om Jubelårene · Se mer »
Boston
Boston er hovedstaden og den største byen i delstaten Massachusetts i USA.
Ny!!: Frygia og Boston · Se mer »
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Ny!!: Frygia og Bronsealderen · Se mer »
Bronsealderens sammenbrudd
Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.
Ny!!: Frygia og Bronsealderens sammenbrudd · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Frygia og Bysants · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Frygia og Dareios I av Persia · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Frygia og De homeriske hymnene · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Frygia og De tolv olympiske guder · Se mer »
Den amerikanske revolusjon
Den amerikanske revolusjon varte fra 1775 til 1783.
Ny!!: Frygia og Den amerikanske revolusjon · Se mer »
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Ny!!: Frygia og Den franske revolusjon · Se mer »
Den gordiske knute
Aleksander den store kutter den gordiske knuten. Maleri av Jean-Simon Berthélemy (1743–1811). Den gordiske knute er navnet på en «uløselig» knute som fantes i Sabazios’ (eller Zevs') tempel i oldtidsbyen Gordion (Gordium) i Frygia i Anatolia.
Ny!!: Frygia og Den gordiske knute · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Frygia og Den trojanske krig · Se mer »
Det greske alfabetet
Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.
Ny!!: Frygia og Det greske alfabetet · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Frygia og Diokletian · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Frygia og Dionysos · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Frygia og Engelsk · Se mer »
Eponym
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.
Ny!!: Frygia og Eponym · Se mer »
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Ny!!: Frygia og Eusebius av Cæsarea · Se mer »
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ny!!: Frygia og Evripides · Se mer »
Fønikisk alfabet
Fønikisk alfabet, også kalt for urkanaanittisk alfabet for inskripsjoner som er eldre enn rundt 1050 f.Kr., var et ikke-piktografisk konsonantalfabet, eller abjad, det vil si en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og at leseren må legge til vokalen selv.
Ny!!: Frygia og Fønikisk alfabet · Se mer »
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Ny!!: Frygia og Feidias · Se mer »
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Frygia og Frygere · Se mer »
Frygisk
Midas By». Frygisk var et indoeuropeisk språk som i oldtiden ble talt av frygerne, nå utdødd språk.
Ny!!: Frygia og Frygisk · Se mer »
Frygisk lue
Detalj fra ''Grand Camée de France'', en romersk kamé fra 100-tallet e. Kr., viser en fange fra Partia i frygisk lue, topplue fra Frygia med fremoverbøyd topp og øreklaffer. Frygisk lue, også kalt frihetslue, jakobinerlue og annet, er en historisk topplue som symboliserer frihet.
Ny!!: Frygia og Frygisk lue · Se mer »
Frygisk skala
Frygisk skala er en modal skala (kirketoneart) som brukes innen musikk.
Ny!!: Frygia og Frygisk skala · Se mer »
Furu
Furu (Pinus sylvestris) er et bartre (Pineales) i furuslekten (Pinus) og tilhører furufamilien (Pinaceae).
Ny!!: Frygia og Furu · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Frygia og Galatia · Se mer »
Gürün
Gürün er en by med 19 135 innbyggere (2015) i den tyrkiske provinsen Sivas.
Ny!!: Frygia og Gürün · Se mer »
Gordias
Gordias (gresk: Γορδίας) var navnet på minst to medlemmer av kongehuset i Frygia i oldtiden eller antikken.
Ny!!: Frygia og Gordias · Se mer »
Gordion
Ruinene av Gordion Deler av akropolis i Gordion Gordion (gresk: Γόρδιον, Górdion; latin: Gordium; tyrkisk: Gordiyon) var hovedstaden til oldtidens Frygia.
Ny!!: Frygia og Gordion · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Frygia og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Frygia og Gresk mytologi · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Frygia og Gull · Se mer »
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.
Ny!!: Frygia og Havfolkene · Se mer »
Hekabe
Hekabe (gresk: Ἑκάβη, latinsk: Hecuba) var ifølge til gresk mytologi hustru av kong Priamos av Troja under Trojakrigen, og de fikk nitten barn, blant andre Hektor, Paris og Kassandra, alle betydelige figurer i Homers Iliaden.
Ny!!: Frygia og Hekabe · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Frygia og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Frygia og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Frygia og Herakles · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Frygia og Herodot · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Frygia og Hettittene · Se mer »
Hettittenes historie
Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.
Ny!!: Frygia og Hettittenes historie · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Frygia og Homer · Se mer »
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Ny!!: Frygia og Ikonografi · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Frygia og Iliaden · Se mer »
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr. Urindoeuropeiske urhjem i henhold til steppehypotesen (mørk grønn) og spredningen av dagens indoeuropeiske språk i Eurasia (lys grønn). Indoeuropeere er de folk som snakket indoeuropeiske språk.
Ny!!: Frygia og Indoeuropeere · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Frygia og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Frygia og Islam · Se mer »
Jafet
Jafet (hebraisk: – Yǽfæṯ, i pausa – Yā́fæṯ) var ifølge Bibelen sønn av Noah og bror av Sem og Ham.
Ny!!: Frygia og Jafet · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Frygia og Jøder · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Frygia og Josefus · Se mer »
Kassandra
Kassandra (gresk: Κασσάνδρα) var i gresk mytologi datter av trojanske kong Priamos og dronning Hekabe.
Ny!!: Frygia og Kassandra · Se mer »
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Ny!!: Frygia og Kaukasus · Se mer »
Kızılırmak
Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia.
Ny!!: Frygia og Kızılırmak · Se mer »
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Ny!!: Frygia og Keltiske språk · Se mer »
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Ny!!: Frygia og Kentaur · Se mer »
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Ny!!: Frygia og Kimmeriere · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Frygia og Krøsus · Se mer »
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Ny!!: Frygia og Kybele · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Frygia og Kyros den store · Se mer »
Laodikea
Laodikeia (lengst i sørøst) på et kart overÅpenbaringsbokens syv menigheter Laodikea ved Lykos (gresk: Λαοδίκεια πρὸς τῷ Λύκῶ; latin: Laodicea ad Lycum; osmantyrkisk: Lâdik) var en by i Frygia i Lilleasia, ved Lykos, en bielv til Maiandros.
Ny!!: Frygia og Laodikea · Se mer »
Løve
* afrikansk løve.
Ny!!: Frygia og Løve · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Frygia og Legende · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Frygia og Lydia · Se mer »
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Ny!!: Frygia og Lykia · Se mer »
Marmarahavet
Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.
Ny!!: Frygia og Marmarahavet · Se mer »
Medeia
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.
Ny!!: Frygia og Medeia · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Frygia og Medere · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Frygia og Mesopotamia · Se mer »
Midas
Midas gjør av vanvare sin datter om til gull (Walter Crane, 1893) Midas sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom.
Ny!!: Frygia og Midas · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Frygia og Middelalderen · Se mer »
Mithra
Mithra var en gudeskikkelse i indisk og iransk religion.
Ny!!: Frygia og Mithra · Se mer »
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Ny!!: Frygia og Mithras-kulten · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Frygia og Modergudinne · Se mer »
Museum of Fine Arts (Boston)
Museum of Fine Arts i Boston i Massachusetts er et av de største museer i USA.
Ny!!: Frygia og Museum of Fine Arts (Boston) · Se mer »
Mygdon av Frygia
Mygdon (gresk: Μύγδων) var en mytisk konge av Frygia, angivelig i tiden før eller under den trojanske krig.
Ny!!: Frygia og Mygdon av Frygia · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Frygia og Mysia · Se mer »
Noah
Noah er kjent for fortellingen om arken. Noah (hebraisk: – Nṓaḥ, «hvile»; gresk: – Nôe) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5–9 av Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse fortellingen om syndfloden.
Ny!!: Frygia og Noah · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Frygia og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Frygia og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Frygia og Orfeus · Se mer »
Pamfylia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Pamfylia Pamfylia var i antikken en region i sørlige Anatolia, mellom Lykia og Kilikia, som strakte seg fra Middelhavet til Taurusfjellene, og utgjør i dag Tyrkias provins Antalya.
Ny!!: Frygia og Pamfylia · Se mer »
Paris (mytologi)
greske mytologiske skikkelsene Paris, prins fra Troja (her med frygisk lue og lyre), og Helena, prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen. Paris (gresk: Πάρις, også kjent som Aleksander eller Aleksandros, jf Alaksandos av Wilusa), var den mytologiske sønnen til Priam, kongen av Troja, som dukker opp i et antall greske legender.
Ny!!: Frygia og Paris (mytologi) · Se mer »
Pauke
Pauker i orkestersammenheng. Pauke eller tympani er et slagverkinstrument som man kan spille toner på.
Ny!!: Frygia og Pauke · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Frygia og Pausanias (geograf) · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Frygia og Pergamon · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Frygia og Perserriket · Se mer »
Pisidia
Pisidia (gresk Πισιδία, latin Pisidia) var en region i oldtidens Anatolia i Lilleasia lokalisert nord for Lykia, og grenset til Karia, Lydia, Frygia og Pamfylia.
Ny!!: Frygia og Pisidia · Se mer »
Priamos
Priamos (gresk: Πρίαμος, Príamos) er i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur yngste sønn av kong Laomedon, og siste konge av Troja som ble ødelagt ved slutten av trojanerkrigen.
Ny!!: Frygia og Priamos · Se mer »
Quintus Smyrnaeus
Quintus Smyrnaeus (gresk: Κόϊντος Σμυρναῖος, Kointos Smyrnaios eller Quintus fra Smyrna) var en gresk poet fra antagelig 300-tallet e.Kr.
Ny!!: Frygia og Quintus Smyrnaeus · Se mer »
Relieff
Nedsenket relieff (''relief en creux'') brukt på husalter fra det 18. egyptiske dynasti og som viser Akhenaten, Nefertiti og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for oldtidas Egypt. Karakteristisk flatt ''lavrelieff'' eller ''bas-relief'' fra Assyria viser kong Assurnazirpal II fra 800-tallet f. Kr. 250 e. Kr. viser en kampscene mellom romerske soldater og germanere. 600- til 800-tallet. Hele byen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Portalstein med relieff fra Mayabyen Yaxchilán i Mexico. Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum Et relieff er et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate.
Ny!!: Frygia og Relieff · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Frygia og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Frygia og Romerriket · Se mer »
Romersk Asia
Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.
Ny!!: Frygia og Romersk Asia · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Frygia og Russland · Se mer »
Sabazios
Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios. Sabazios (gresk: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til frygerne og trakerne, framstilt som en rytter.
Ny!!: Frygia og Sabazios · Se mer »
Sakarya
Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.
Ny!!: Frygia og Sakarya · Se mer »
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Ny!!: Frygia og Sargon II · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Frygia og Satrap · Se mer »
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Ny!!: Frygia og Satyr · Se mer »
Sem (bibelsk person)
Ham og Jafet'', illustrasjon ved James Tissot, 1904. Sem (hebraisk: – Šēm; gresk: – Sḗm; arabisk: سام– Sām; betydning: «navn», eller «ry, velstand») er i Det gamle testamentet i Bibelen, tilsvarende også i islamsk litteratur, navnet på en av Noahs sønner, i henhold til tradisjonen den eldste, skjønt andre henviser til den nest eldste.
Ny!!: Frygia og Sem (bibelsk person) · Se mer »
Sfinks
Sfinksen i Giza utenfor Kairo i Egypt. Sfinks var et fabeldyr i Midtøsten og middelhavsområdet.
Ny!!: Frygia og Sfinks · Se mer »
Skriftsystem
Noen av verdens skriftsystem Et skriftsystem eller en skrift er et symbolsystem, oftest i form av grafiske tegn, som blir brukt til å representere språklige uttrykk.
Ny!!: Frygia og Skriftsystem · Se mer »
Slaget ved Manzikert
keiser Romanos IV Diogenes etter seieren i slaget ved Manzikert. Fra en fransk illustrert oversettelse av Giovanni Boccaccios ''De Casibus Virorum Illustrium'' fra det 15. århundret. Hærenes fremrykning Slaget ved Manzikert ble utkjempet 26. august 1071 mellom det bysantinske riket og seldsjukkene ved byen Manzikert (nå Malazgirt), nord for Tyrkias største innsjø Vansjøen i den sørøstlige del av landet.
Ny!!: Frygia og Slaget ved Manzikert · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Frygia og Strabon · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Frygia og Svartehavet · Se mer »
Theme (Det bysantinske rike)
Bysantinske ''themata'' i Anatolia, ca. 750. Theme, eller themata, (gresk: θέμα; flertall: θέματα, thema) var de fremste administrative enhet fra 600-tallet i det bysantinske rike (Østromerriket).
Ny!!: Frygia og Theme (Det bysantinske rike) · Se mer »
Togarma
Togarma er en person som nevnes i Første Mosebok i Det gamle testamente.
Ny!!: Frygia og Togarma · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Frygia og Trakia · Se mer »
Transkaukasia
Kart over dagens Transkaukasia Kart over Transkaukasia under Sovjetsamveldet Transkaukasia eller Sør-Kaukasia (russisk: Закавказье – Zakavkazie, oversatt: På andre siden av Kaukasus) er et geografisk område som ligger mellom Russland i nord og Tyrkia og Iran i sør, og omfatter landene Armenia, Georgia og Aserbajdsjan.
Ny!!: Frygia og Transkaukasia · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Frygia og Troja · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Frygia og Tyrkia · Se mer »
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Ny!!: Frygia og Tyrkisk · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Frygia og Tysk · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Frygia og Ukraina · Se mer »
Urartu
Urartu (assyrisk: māt Urarṭu; hebraisk: Ararat; babylonsk: Urashtu; urartisk: Biai, Biainili) var i oldtiden et kongedømme i tidlig jernalder på det armenske høylandet i østlige Anatolia (Lilleasia), sentrert rundt de fjellrike regionene ved Vansjøen.
Ny!!: Frygia og Urartu · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Frygia og Xenofon · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Frygia og Zevs · Se mer »
1071
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Frygia og 1071 · Se mer »
13. århundre
Europa i 13. århundre.
Ny!!: Frygia og 13. århundre · Se mer »
1453
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Frygia og 1453 · Se mer »
333 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Frygia og 333 f.Kr. · Se mer »
5. århundre
5.
Ny!!: Frygia og 5. århundre · Se mer »
7. århundre
7.
Ny!!: Frygia og 7. århundre · Se mer »
