Raskere tilgang enn browser!
177 relasjoner: Abdus Salam, Abraham Gottlob Werner, Abu Rayhan Biruni, Adam Sedgwick, Aktualitetsprinsippet, Alfred Wegener, Alpene, Aluminium, Appalachene, Aristoteles, Artenes opprinnelse, Baltazar Mathias Keilhau, Bambus, Basalt, Beno Gutenberg, Bergart, Charles Darwin, Charles Lyell, De re metallica, Den 33. verdenskongressen i geologi, Den kaledonske fjellkjede, Denis Diderot, Diamant, Elv, Eocen, Erosjon, Erts, Esker, Etterkrigstiden, Europas geologi, Evolusjon, Evolusjonsteori, Fellow of the Royal Society of Edinburgh, Forkastning, Fossil, Frank Bursley Taylor, Frostforvitring, Geografi, Geologisk kart, Geologisk tidsskala, Geomorfologi, Georges Cuvier, Georgius Agricola, Geovitenskap, Glasiologi, Granitt, Grunnvann, Gruve, Hardhet, Havbunnsskorpe, ..., Havbunnsspredning, Himalaya, Hydrogeologi, Hydrologi, Iapetushavet, India, Inge Lehmann, Is, Isbre, Islam, James Hutton, Jean-Étienne Guettard, Jernverk, Jorden, Jordens kjerne, Jordskjelv, Jordskorpen, Jotunheimen, Kalkstein, Kambrium, Karbon (geologi), Kina, Kjemi, Kontinentaldrift, Kosmologi, Krystallografi, Kull, Kvartær, Kvartærgeologi, Langfjella, Lyceum, Magma, Magmatisk bergart, Magnetfelt, Mantelen, Marin, Marmor, Metall, Metamorf bergart, Meteoritt, Meteorologi, Midthavsrygger, Mikkel Pederssøn Escholt, Mineral, Mineralogi, Morene, Natrium, Nedbør, Neptunisme, Niels Stensen, Norges geologi, Norges geologiske undersøkelse, Oktaeder, Opplysningstiden, Oslofeltet, Paleomagnetisme, Paleontologi, Pangea, Peneplan, Petrografi, Petroleumsgeologi, Petrologi, Platetektonikk, Plinius den eldre, Plutonisme, Radiometrisk datering, Rav, Råolje, Roderick Murchison, Romertiden, Sediment, Sedimentær bergart, Sedimentologi, Seismologi, Shaanxi, Shen Kuo, Silt, Silur, Skjelett, Skottland, Solen, Stillehavet, Stratigrafi, Strukturgeologi, Superposisjonsprinsippet, Svalbards geologi, Svovel, Taihangfjellene, Teologi, Tertiær, Theodor Kjerulf, Theofrastos, Universitetet i Oslo, Vannkraft, Vær, Vind, Vindkraft, Vulkan, Vulkanologi, Wales, Yellowstone, 1494, 1555, 1556, 1638, 1657, 1686, 1696, 1741, 1749, 1751, 1769, 1774, 1785, 18. århundre, 1811, 1833, 1839, 1859, 19. århundre, 1910, 1913, 1920, 1922, 1936, 1960-årene, 1973. Utvid indeks (127 mer) »
Abdus Salam
Abdus Salam (født 29. januar 1926 i Jhang i Punjab i Britisk India, død 21. november 1996 i Oxford England) var en pakistansk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1979 sammen med Steven Weinberg og Sheldon Glashow.
Ny!!: Geologi og Abdus Salam · Se mer »
Abraham Gottlob Werner
Abraham Gottlob Werner (1749–1817) var en tysk mineralog som regnes som grunnlegger av geognosien og neptunismen.
Ny!!: Geologi og Abraham Gottlob Werner · Se mer »
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Ny!!: Geologi og Abu Rayhan Biruni · Se mer »
Adam Sedgwick
Adam Sedgwick, 1867 Adam Sedgwick (født 22. mars 1785 i Dent i Yorkshire i England, død 27. januar 1873 i Cambridge) var en av grunnleggerne av den moderne geologi.
Ny!!: Geologi og Adam Sedgwick · Se mer »
Aktualitetsprinsippet
I vitenskapsteorien betegner aktualitetsprinsippet eller uniformitarisme antagelsen om at de naturlige prosesser som foregikk i fortiden er de samme som kan observeres i dag.
Ny!!: Geologi og Aktualitetsprinsippet · Se mer »
Alfred Wegener
Alfred Lothar Wegener (født 1. november 1880 i Berlin, død i november 1930 på Grønland) var en tysk meteorolog og geofysiker som ble verdenskjent for kontinentaldriftsteorien, forløperen til dagens platetektonikk.
Ny!!: Geologi og Alfred Wegener · Se mer »
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Ny!!: Geologi og Alpene · Se mer »
Aluminium
Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.
Ny!!: Geologi og Aluminium · Se mer »
Appalachene
Appalachene (engelsk: The Appalachians eller The Appalachian Mountains; fransk: Les Appalaches) er et kompleks av fjellkjeder i Nord-Amerika.
Ny!!: Geologi og Appalachene · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Geologi og Aristoteles · Se mer »
Artenes opprinnelse
Originalutgaven av ''Artenes opprinnelse'' fra 1859. Artenes opprinnelse er Charles Darwins mest kjente bok.
Ny!!: Geologi og Artenes opprinnelse · Se mer »
Baltazar Mathias Keilhau
Baltazar Mathias Keilhau (født 2. november 1797 i Biri, død 1. januar 1858 i Christiania) var en norsk geolog og fjellklatrer, kjent som en av «Jotunheimens oppdagere» og for sine utførte banebrytende arbeid over Norges geologi.
Ny!!: Geologi og Baltazar Mathias Keilhau · Se mer »
Bambus
* Arundinarieae.
Ny!!: Geologi og Bambus · Se mer »
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Ny!!: Geologi og Basalt · Se mer »
Beno Gutenberg
Beno Gutenberg (født 16. juni 1889 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen i Det tyske rike, død 25. januar 1960 i Pasadena i California i USA) var en tysk-amerikansk seismolog.
Ny!!: Geologi og Beno Gutenberg · Se mer »
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Ny!!: Geologi og Bergart · Se mer »
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Ny!!: Geologi og Charles Darwin · Se mer »
Charles Lyell
Charles Lyell (født 14. november 1797 i Kinnordy i Forfarshire, død 22. februar 1875 i London) var en skotsk geolog.
Ny!!: Geologi og Charles Lyell · Se mer »
De re metallica
1556 utgaven De re metallica er en bok om gruvedrift og smelteverk utgitt i 1556.
Ny!!: Geologi og De re metallica · Se mer »
Den 33. verdenskongressen i geologi
Den 33dje verdenskongressen i geologi (33IGC) hadde Oslo som vertsby og fant sted 6. august–14. august 2008.
Ny!!: Geologi og Den 33. verdenskongressen i geologi · Se mer »
Den kaledonske fjellkjede
senere devon. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i ordovicium.
Ny!!: Geologi og Den kaledonske fjellkjede · Se mer »
Denis Diderot
Denis Diderot (født 5. oktober 1713, død 31. juli 1784) var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi.
Ny!!: Geologi og Denis Diderot · Se mer »
Diamant
Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk.
Ny!!: Geologi og Diamant · Se mer »
Elv
Otta, som siden renner ut i Gudbrandsdalslågen, som munner ut i Mjøsa. Indiahavet. Skjern Åi det vestlige Jylland i Danmark er et eksempel på en mindre elv som betegnes som en ''å''. Før sammenløpet med Rinds Åkan elva minne mer om en litt større, sakteflytende bekk, men den vokser seg større. Elva er Danmarks mest vannrike når den munner ut i Ringkøbing Fjord. En elv (av norr. alfr.
Ny!!: Geologi og Elv · Se mer »
Eocen
''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Geologi og Eocen · Se mer »
Erosjon
Erosjon på en åker i Tyskland. Erosjon (fra latin erosio, «avgnaging») er den stadige avgnagingen, bortslitingen og nedbrytingen som foregår på jordoverflaten ved naturlige prosesser.
Ny!!: Geologi og Erosjon · Se mer »
Erts
Erts (tysk: Erz, «malm») er en mineralklump eller bergart med en betydelig mengde av et eller flere mineraler, som inneholder et metall med egenvekt 5g/cm³ eller mer.
Ny!!: Geologi og Erts · Se mer »
Esker
Esker i Einunndalen, Hedmark. En gammel setervei løper langs ryggen. Tegning av en esker Esker (rullesteinsås, «geiterygg») er lange, ofte buktede rygger av sand, grus og stein som er dannet av avsetninger fra smeltevannselver som renner i tunneler under isbreer.
Ny!!: Geologi og Esker · Se mer »
Etterkrigstiden
Krigen er over, en fransk familie vender tilbake til den totalt ødelagte landsbyen Buron, nordvest av Caen Etterkrigstiden er den vanlige europeiske og nordamerikanske betegnelsen på perioden i verdenshistorien etter 1945, på samme måte som man bruker betegnelsen mellomkrigstiden om perioden 1918–1939 mellom første og andre verdenskrig.
Ny!!: Geologi og Etterkrigstiden · Se mer »
Europas geologi
Geologisk kart over Europa. Geologisk kart over Nord-Europa, med det Baltiske skjold i grått i nord og Avalonia i grått over England-Nederland. Kartet vektlegger de geologiske prosesser mellom kontinentene Avalonia, Baltica og Laurentia i fanerozoikum fra 500 til 280 millioner år siden. Kartet viser forøvrig to store kollisjonssoner ved Kaledonske fjellkjede i grønt og Herkyneiske fjellkjede i blått. Europas geologi er variert og kompleks, og særlig preget av geologiske prosesser i anerozoikum-eonet i tiden 500–280 millioner år siden.
Ny!!: Geologi og Europas geologi · Se mer »
Evolusjon
stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.
Ny!!: Geologi og Evolusjon · Se mer »
Evolusjonsteori
det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.
Ny!!: Geologi og Evolusjonsteori · Se mer »
Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Fellowship of the Royal Society of Edinburgh (FRSE) er en pris tildelt enkeltpersoner som the Royal Society of Edinburgh, Scotland, bedømmer til å være «fremtredende i sitt fag».
Ny!!: Geologi og Fellow of the Royal Society of Edinburgh · Se mer »
Forkastning
Forkastning i Bedarieux i Frankrike. Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv.
Ny!!: Geologi og Forkastning · Se mer »
Fossil
''Eomaia scansoria'' fra American Museum of Natural History i New York Et fossil (av latin: fossilis, «oppgravd») er bevarte rester eller spor av organismer fra fjern fortid.
Ny!!: Geologi og Fossil · Se mer »
Frank Bursley Taylor
Frank Bursley Taylor (født 1860, død 1938) var en velstående glasiolog fra Great Lakes i USA som skrev til Geological Society of America i 1908 at kontinenter var i bevegelse på jordoverflaten, at en grunthavsregion i Atlanterhavet markerer hvor Afrika og Sør-Amerika gikk sammen, og at kollisjon mellom kontinenter kunne føre til fjelldannelse.
Ny!!: Geologi og Frank Bursley Taylor · Se mer »
Frostforvitring
En frostsprengt stein i Abisko i Nord-Sverige Frostforvitring er flere former for mekanisk forvitring av bergarter forårsaket av vann som fryser til is.
Ny!!: Geologi og Frostforvitring · Se mer »
Geografi
Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.
Ny!!: Geologi og Geografi · Se mer »
Geologisk kart
Oversiktskart over geologien i det sydlige Norge, utgitt av Norges geografiske oppmåling i 1878. Geologisk kart eller berggrunnskart viser geografisk fordeling av berggrunnen eller løsmassene.
Ny!!: Geologi og Geologisk kart · Se mer »
Geologisk tidsskala
Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag.
Ny!!: Geologi og Geologisk tidsskala · Se mer »
Geomorfologi
Jordens overflate''World Data Center for Marine Geology & Geophysics, Boulder'' Geomorfologi (fra gresk: γη, ge «jord», μορφή, morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem, herunder opprinnelsen og utviklingen av topografiske og batymetriske trekk skapt av fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser som opererer på eller nær jordoverflaten.
Ny!!: Geologi og Geomorfologi · Se mer »
Georges Cuvier
Baron Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobert Cuvier (født 23. august 1769 i Montbéliard i Frankrike, død 13. mai 1832 i Paris) var en fransk zoolog og paleontolog.
Ny!!: Geologi og Georges Cuvier · Se mer »
Georgius Agricola
Georgius Agricola (latinisering av Georg Bauer («Bonde») eller Georg Pawer) (født 24. mars 1494 i Glauchau, død 21. november 1555 i Chemnitz) var en tysk humanist og den første, tyske mineralogen og metallurgen.
Ny!!: Geologi og Georgius Agricola · Se mer »
Geovitenskap
Tellus sett fra Apollo 17. Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordkloden som helhet.
Ny!!: Geologi og Geovitenskap · Se mer »
Glasiologi
Glasiologi er læren om isbreer og prosessene knyttet til dem.
Ny!!: Geologi og Glasiologi · Se mer »
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Ny!!: Geologi og Granitt · Se mer »
Grunnvann
Kilde i Åstadalen, Hedmark. Vannet ledes gjennom et rør for å lette tilgjengeligheten da kilden benyttes som drikkevann. Kilde i Åstadalen, Hedmark. Grunnvannets stabile temperatur året gjennom hindrer isdannelser vinterstid. Bildet er tatt i en kuldeperiode (-20°). Grunnvann er vann som befinner seg under bakkenivå der alle sprekker og porer i grunnen er helt fylt med vann.
Ny!!: Geologi og Grunnvann · Se mer »
Gruve
Gruve eller grube er et sted hvor man utvinner malm, mineraler og kull gjennom gruvedrift.
Ny!!: Geologi og Gruve · Se mer »
Hardhet
Hardhet kan sikte til.
Ny!!: Geologi og Hardhet · Se mer »
Havbunnsskorpe
Havbunnsskorpenes alder. De røde langs midthavsryggene er de nyeste, mens de blå langs kontinentalplatenes synkegrenser er de eldste. Havbunnsskorpen er tynnere enn kontinentalskorpen, generelt mindre enn 10 km og maksimalt 30 km tykk, og har en gjennomsnittlig tetthet på omtrent 3,3 gram per kubikkcentimeter.
Ny!!: Geologi og Havbunnsskorpe · Se mer »
Havbunnsspredning
Havbunnspredning, slik den sees på havbunnens alder. Rødt markerer den yngste havbunnen, den eldste (ca 180 millioner år gammel) er blå. Havbunnsspredning oppstår ved midthavsrygger, som er langstrakte sprekkesoner og fjell på bunnen av de store verdenshavene, der ny havbunn blir skapt gjennom vulkansk aktivitet.
Ny!!: Geologi og Havbunnsspredning · Se mer »
Himalaya
Fjellkjeden Himalaya strekker seg fra Pakistan i nordvest mot Nepal og Bhutan i sørøst. Fotografiet viser noen av de høyeste toppene, blant annet Makalu (8462 moh.), Mount Everest (8848 moh.), Lhotse (8516 moh.) og Cho Oyu (8201 moh.), sett fra Den internasjonale romstasjonen i retning mot sørøst med Det tibetanske platået foran. Verdens høyeste fjell, Mount Everest (8848 moh.), ligger i Nepal. Mount Everest er den bakerste toppen i bildet. Foran ligger fjellryggen Nuptse, 7861 moh., 4 km sørvest for Everest. Himalaya er en fjellkjede i Asia, og skiller slettene i India og Pakistan fra den store tibetanske høysletta (nå en del av Kina).
Ny!!: Geologi og Himalaya · Se mer »
Hydrogeologi
Hydrogeologi er studiet av vatnet i fjellgrunn og løsmasser, og hvordan dette påvirkes av mineraler og av biologisk aktivitet.
Ny!!: Geologi og Hydrogeologi · Se mer »
Hydrologi
En dråpe vann. Hydrologi (fra gr. ὕδωρ: hydōr, «vatn» og λόγος: logos, «lære») er studiet av vannkretsløpet og vannressursene i hydrosfæren.
Ny!!: Geologi og Hydrologi · Se mer »
Iapetushavet
Iapetushavet med omliggende kontinenter Iapetushavet var et hav som eksisterte i de neoproterozoikiske og paleozoiske epoker av den geologiske tidsskala (for 600 til 400 millioner år siden).
Ny!!: Geologi og Iapetushavet · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Geologi og India · Se mer »
Inge Lehmann
Inge Lehmann (født 13. mai 1888 i København, død 21. februar 1993 samme sted) var en dansk seismolog og geofysiker som oppdaget jordens indre kjerne.
Ny!!: Geologi og Inge Lehmann · Se mer »
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Ny!!: Geologi og Is · Se mer »
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Ny!!: Geologi og Isbre · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Geologi og Islam · Se mer »
James Hutton
James Hutton (født 3. juni 1726 i Edinburgh, død 26. mars 1797) var en skotsk geolog.
Ny!!: Geologi og James Hutton · Se mer »
Jean-Étienne Guettard
Jean-Étienne Guettard (født 22. september 1715 i Étampes, død 7. januar 1786 i Paris) var en fransk naturhistoriker og mineralog.
Ny!!: Geologi og Jean-Étienne Guettard · Se mer »
Jernverk
Jernverk er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern.
Ny!!: Geologi og Jernverk · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Geologi og Jorden · Se mer »
Jordens kjerne
Illustrasjon av jordens lag, med kjernen angitt i lyst og mørkt grått. Jordens kjerne er den nederste (innerste) delen av jordens indre, og består hovedsakelig av jern, nikkel, svovel og krom.
Ny!!: Geologi og Jordens kjerne · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Geologi og Jordskjelv · Se mer »
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Ny!!: Geologi og Jordskorpen · Se mer »
Jotunheimen
Jotunheimen er et fjellområde i det sentrale Sør-Norge mellom Ottadalen i nord, Gudbrandsdalen i øst, Valdres i sør og Sogn i vest.
Ny!!: Geologi og Jotunheimen · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Geologi og Kalkstein · Se mer »
Kambrium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Fossil ormliknende skapning fra Maotianshan i Yunnan-provinsen, Kina. trilobitt fra Burgess Shale i Canada, med fossilerte «myke» kroppsdeler (antenner og ben). De er drøye 500 millioner år gamle. Kambrium er den eldste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum).
Ny!!: Geologi og Kambrium · Se mer »
Karbon (geologi)
Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Geologi og Karbon (geologi) · Se mer »
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Ny!!: Geologi og Kina · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Geologi og Kjemi · Se mer »
Kontinentaldrift
Skisse av platene jordskorpen består av iht teorien om Platetektonikk, en utvidet versjon av teorien om Kontinentaldrift Kontinentaldrift er generelt bevegelse av kontinentalplater i forhold til hverandre, hvor litosfærens kontinentmasser flyter oppå den tyngre astenosfæren og endrer posisjon.
Ny!!: Geologi og Kontinentaldrift · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Geologi og Kosmologi · Se mer »
Krystallografi
Krystallografi er læren om hvordan atomer er organisert i faste materialer (fast fase).
Ny!!: Geologi og Krystallografi · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Geologi og Kull · Se mer »
Kvartær
Kvartær er den geologiske perioden vi lever i. Epokene som kvartær blir delt i, er pleistocen (fra 2,588 millioner år siden til år siden) og holocen (fra år siden).
Ny!!: Geologi og Kvartær · Se mer »
Kvartærgeologi
Kvartærgeologi er en underdisiplin av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, kvartær, som omfatter i hovedtrekk de siste 2,58 millioner årene.
Ny!!: Geologi og Kvartærgeologi · Se mer »
Langfjella
Langfjella (i grønt) og Jotunheimen vist på kart over Sør-Norge, slik det brukes i norske værvarsel. Langfjella er et samlenavn for fjellområdene fra Setesdalsheiene i sør til Dovrefjell i nord.
Ny!!: Geologi og Langfjella · Se mer »
Lyceum
Den franske skolen Lycée Henri IV i Paris Kotka Lyceum i Kotka, Finland Lyceum (via latin lyceum, fra gresk lykeion), NAOB henviser til en pedagogisk institusjon innenfor utdanningssystemet i mange land, hovedsakelig i Europa, vanligvis henviser det til en form for videregående skole.
Ny!!: Geologi og Lyceum · Se mer »
Magma
Magma strømmer opp til jordoverflaten via en vulkan. Magma er smeltet stein som befinner seg under jordskorpen.
Ny!!: Geologi og Magma · Se mer »
Magmatisk bergart
>65 mill. år Col-end Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes». Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.
Ny!!: Geologi og Magmatisk bergart · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Geologi og Magnetfelt · Se mer »
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Ny!!: Geologi og Mantelen · Se mer »
Marin
Korallrevene i havet er et levende økosystem som skaper levelige habitat for en rekke arter Marin (av lat. mare i betydningen hav eller sjøvann) betegner fenomener og økosystemer knyttet til havet.
Ny!!: Geologi og Marin · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Geologi og Marmor · Se mer »
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Ny!!: Geologi og Metall · Se mer »
Metamorf bergart
De metamorfe bergartene hornfels (brun). og marmor (svart), omdannet fra henholdsvis sandstein/leirstein og kalkstein. Disse er dannet ved kontaktmetamorfose. Fra Hurum i Buskerud. Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir, under metamorfisme, utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning.
Ny!!: Geologi og Metamorf bergart · Se mer »
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Ny!!: Geologi og Meteoritt · Se mer »
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Ny!!: Geologi og Meteorologi · Se mer »
Midthavsrygger
250x250pk Midthavsrygger er lange undersjøisk fjellrygger som stiger 1–3 km over havbunnen hvor det veller opp lava.
Ny!!: Geologi og Midthavsrygger · Se mer »
Mikkel Pederssøn Escholt
Michel (Mikkel) Peder(s)søn Escholt (født mellom 1600 og 1610 i Skåne, død 1669 i Christiania) var en norsk prest og naturinteressert forfatter.
Ny!!: Geologi og Mikkel Pederssøn Escholt · Se mer »
Mineral
Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.
Ny!!: Geologi og Mineral · Se mer »
Mineralogi
Mineralogi er læren om mineralene, som igjen er byggestener for bergartene.
Ny!!: Geologi og Mineralogi · Se mer »
Morene
Karl Ragnar Gjertsen En morene er usortert løsmateriale av stein, avsatt av en isbre.
Ny!!: Geologi og Morene · Se mer »
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Ny!!: Geologi og Natrium · Se mer »
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Ny!!: Geologi og Nedbør · Se mer »
Neptunisme
Abraham Gottlob Werner, Neptunismens grunnlegger Neptunismen (etter den romerske havguden Neptun) er en foreldet skoleretning fra geologiens tidlige faghistorie.
Ny!!: Geologi og Neptunisme · Se mer »
Niels Stensen
Niels Stensen eller Steensen, latinisert form Nicolaus Steno (født i København i Danmark, død i Schwerin i Tyskland) var en dansk naturforsker som studerte i Italia og var livlege til hertugen av Toscana.
Ny!!: Geologi og Niels Stensen · Se mer »
Norges geologi
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. Røde, oransje og rosa områder er grunnfjell fra prekambrium før 570 millioner år siden (mya). Grønne områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum etter 570 millioner år siden. Brungrønne områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. Tidligere vulkaner er markert med brun sirkel og alder i kursiv. Norges geologi omfatter historien for jordens utvikling som kan tolkes ut ifra bergarter i Norge, og avsetningshistorien til sedimenter og bergarter i Norge.
Ny!!: Geologi og Norges geologi · Se mer »
Norges geologiske undersøkelse
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den.
Ny!!: Geologi og Norges geologiske undersøkelse · Se mer »
Oktaeder
to-dimensjonal flate Et oktaeder er et polyeder med åtte sideflater, men vanligvis menes et regulært oktaeder: et platonsk legeme satt sammen av åtte likesidede trekanter, hvor fire møtes rundt hvert hjørne.
Ny!!: Geologi og Oktaeder · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Geologi og Opplysningstiden · Se mer »
Oslofeltet
Geologisk kart over Oslofeltet. Oslofeltet er en graben, et særpreget innsunket geologisk område (paleorift), 45–75 km bredt, fra Langesund i sør til Brumunddal i nord.
Ny!!: Geologi og Oslofeltet · Se mer »
Paleomagnetisme
midthavsrygg. Paleomagnetisme er studiet av spor etter jordens magnetfelt i bergarter.
Ny!!: Geologi og Paleomagnetisme · Se mer »
Paleontologi
US Geological Survey; Graham, Joseph; Newman, William; & Stacy, John, Paleontologi (fra gresk: palaios, «gammel» + moderne latin: ontologia, «ontologi», som er læren om tingenes eksistens, vesen og egenskaper) er vitenskapen om forhistorisk liv, planter og dyr, inkludert fossiler, foruten også studiet av organismers evolusjon og forbindelser mellom hverandre og deres miljøer (deres paleoøkologi).
Ny!!: Geologi og Paleontologi · Se mer »
Pangea
Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).
Ny!!: Geologi og Pangea · Se mer »
Peneplan
New York ser vi rester av et peneplan som er blitt hevet, slik at dalen i forgrunnen har skåret seg ned. Et peneplan er et landområde som er nesten plant etter lang tids erosjon og dannes i områder som har vært tektonisk stabile i flere titalls eller hundrevis av millioner år.
Ny!!: Geologi og Peneplan · Se mer »
Petrografi
Petrografi er læren om bergartene.
Ny!!: Geologi og Petrografi · Se mer »
Petroleumsgeologi
Petroleumsgeologi er læren om naturlige forekomster av petroleum og om hvordan geologiske prosesser har bidratt til å danne, transportere og lagre petroleum i naturen.
Ny!!: Geologi og Petroleumsgeologi · Se mer »
Petrologi
Mørk alunskifer ved Brétignolles, Vendée, Frankrike. Petrologi (fra gresk: πέτρα, petra, «stein» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om de prosesser som danner bergartene og er et fagområde innen geologi som angår studiet av bergarter og dannelsen av dem.
Ny!!: Geologi og Petrologi · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Geologi og Platetektonikk · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Geologi og Plinius den eldre · Se mer »
Plutonisme
Plutonismen var en retning i geologiens tidlige faghistorie.
Ny!!: Geologi og Plutonisme · Se mer »
Radiometrisk datering
Radiometrisk datering er dateringsmetoder for å bestemme alderen på bergarter, fossiler og annet gjennom å måle den radioaktive nedbrytingen hos ulike isotoper.
Ny!!: Geologi og Radiometrisk datering · Se mer »
Rav
Ravkjede. Ravklump med innkapslet insekt. Bille innkapslet i rav. Rav (C10H16O) er forstenet harpiks (gjerne kvae fra bartrær).
Ny!!: Geologi og Rav · Se mer »
Råolje
En flaske råolje. Råoljepriser fra 1861-2008. Nominelle priser, og justert for prisindeks (rød). - Dollar pr. fat. Råolje (engelsk: crude oil) er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland.
Ny!!: Geologi og Råolje · Se mer »
Roderick Murchison
Roderick Impey Murchison (født 19. februar 1792 i Tarradale House i Muir of Ord i nåværende Highland i Skottland, død 22. oktober 1871 i London) var en britisk geolog.
Ny!!: Geologi og Roderick Murchison · Se mer »
Romertiden
Romertiden kan referere til.
Ny!!: Geologi og Romertiden · Se mer »
Sediment
Isfjorden på Svalbard. Sedimenter er ansamlinger av små partikler som har blitt transportert av vann eller et annet flytende medium, og som på et tidspunkt har blitt liggende på den lokale faste jordoverflaten etter at det aktuelle bærende mediumet har mistet evnen til å bære partiklene videre.
Ny!!: Geologi og Sediment · Se mer »
Sedimentær bergart
Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: Geologi og Sedimentær bergart · Se mer »
Sedimentologi
Sedimentologi er læren om jordas løsmasser og deres avsetning, og læren om sedimenters konsolidering og sedimentære bergarter.
Ny!!: Geologi og Sedimentologi · Se mer »
Seismologi
Seismologi er læren om jordskjelv og beslektede fenomener, som for eksempel radiologiske eller sonariske bølgebevegelser (som forårsaker tsunamier).
Ny!!: Geologi og Seismologi · Se mer »
Shaanxi
Shaanxi (kinesisk: 陕西, pinyin: Shǎnxī) er en provins i Folkerepublikken Kina med 36 millioner innbyggere.
Ny!!: Geologi og Shaanxi · Se mer »
Shen Kuo
Shen Kuo eller Shen Gua (kinesisk: 沈括, pinyin: Shěn Kuò; Wade-Giles: Shen K'uo, stilnavn Cunzhong (存中) og psevdonym Mengqi Weng / Menxi Weng 夢溪翁; født 1031 i Qiantang i Kina, død 1095 i Runzhou/Zhenjiang) var en kinesisk mandarin og medlem av Hanlin-akademiet under Song-dynastiet.
Ny!!: Geologi og Shen Kuo · Se mer »
Silt
Silt ved lavvann i en bukt Silt er en finkornet jordart med en kornstørrelse som er mellom 0,002 og 0,06 mm.
Ny!!: Geologi og Silt · Se mer »
Silur
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Silur (S) sees mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Overgangen mellom sen-ordovicisk brunlig stein med kalknoller fra grunt vann i ordovicium og svart leirskifer avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd i dannelsen av den den kaledonske fjellkjede, kombinert med erosjon av foldede lag. Silur er en meget kort periode i jordens oldtid.
Ny!!: Geologi og Silur · Se mer »
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Ny!!: Geologi og Skjelett · Se mer »
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Ny!!: Geologi og Skottland · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Geologi og Solen · Se mer »
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Ny!!: Geologi og Stillehavet · Se mer »
Stratigrafi
Salta (Argentina) Kalklag på Kypros som viser avleiringer av sedimenter Stratigrafi er læren om lag (strata) og lagdeling.
Ny!!: Geologi og Stratigrafi · Se mer »
Strukturgeologi
Strukturgeologi er studiet av tredimensjonal fordeling av bergarter og deres planare eller foldede overflater, og deres tekstur.
Ny!!: Geologi og Strukturgeologi · Se mer »
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Ny!!: Geologi og Superposisjonsprinsippet · Se mer »
Svalbards geologi
Erlend Bjørtvedt karbon ved Pyramiden (lys grønt). Svalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området.
Ny!!: Geologi og Svalbards geologi · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Geologi og Svovel · Se mer »
Taihangfjellene
Fra Taihangfjellene. Taihang Shan (kinesisk: 太行山; pinyin: Tàiháng Shān) eller Taihangfjellene er en fjellkjede nord i Folkerepublikken Kina langs grensen mellom provinsene Shanxi på den vestre side og Hebei og det nordlige Henan på den østre.
Ny!!: Geologi og Taihangfjellene · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Geologi og Teologi · Se mer »
Tertiær
Tertiær har vært betegnelsen for den geologiske perioden mellom kritt og kvartær.
Ny!!: Geologi og Tertiær · Se mer »
Theodor Kjerulf
Theodor Kjerulf (født 30. mars 1825 i Christiania, død 25. oktober 1888 i samme by) var en norsk geolog og dikter.
Ny!!: Geologi og Theodor Kjerulf · Se mer »
Theofrastos
''Historia plantarum'', 1549 Theofrastos (egentlig Tyrtamos, født ca. 371/372 f.Kr. i Eresos på Lésvos, død 287 f.Kr. i Athen) var en gresk vitenskapsmann og pedagog.
Ny!!: Geologi og Theofrastos · Se mer »
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Ny!!: Geologi og Universitetet i Oslo · Se mer »
Vannkraft
Coloradoelven, ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada sørvest i USA. Den kunstige innsjøen heter Lake Mead. På bildet sees de to fløyene av kraftstasjonen på hver side nedenfor demningen. Alex Proimos Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet.
Ny!!: Geologi og Vannkraft · Se mer »
Vær
Vær kan referere til.
Ny!!: Geologi og Vær · Se mer »
Vind
Vind skaper bevegelse i en vannoverflate. ''(Foto: Malene Thyssen)'' Vind er kvasi-horisontale luftbevegelser i atmosfæren, som kommer av ujevn oppvarming av Jordens overflate.
Ny!!: Geologi og Vind · Se mer »
Vindkraft
Nasjonalbibliotekets bildesamling Windrad vindturbin Vindturbiner ved Nygårdsfjellet vindpark (april 2015) Hywind havvindmølle, verdens første flytende havvindmølle Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, og en måte å omdanne denne energien til elektrisitet, er ved hjelp av vindturbiner.
Ny!!: Geologi og Vindkraft · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Geologi og Vulkan · Se mer »
Vulkanologi
Vulkanologi er læren om vulkaner, lava, magma og relaterte geologiske fenomen.
Ny!!: Geologi og Vulkanologi · Se mer »
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
Ny!!: Geologi og Wales · Se mer »
Yellowstone
Yellowstone kan referere til.
Ny!!: Geologi og Yellowstone · Se mer »
1494
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1494 · Se mer »
1555
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1555 · Se mer »
1556
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1556 · Se mer »
1638
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1638 · Se mer »
1657
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1657 · Se mer »
1686
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1686 · Se mer »
1696
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1696 · Se mer »
1741
1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Geologi og 1741 · Se mer »
1749
1749 (MDCCXLIX) i den gregorianske kalender var et et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Geologi og 1749 · Se mer »
1751
1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Geologi og 1751 · Se mer »
1769
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1769 · Se mer »
1774
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1774 · Se mer »
1785
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1785 · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Geologi og 18. århundre · Se mer »
1811
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1811 · Se mer »
1833
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1833 · Se mer »
1839
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1839 · Se mer »
1859
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1859 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Geologi og 19. århundre · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1910 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Geologi og 1913 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Geologi og 1920 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Geologi og 1922 · Se mer »
1936
1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Geologi og 1936 · Se mer »
1960-årene
John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.
Ny!!: Geologi og 1960-årene · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Geologi og 1973 · Se mer »
