Raskere tilgang enn browser!
64 relasjoner: Agrippina den eldre, Agrippina den yngre, Aleksander den store, Anatolia, Antiokia ved Orontes, Antonia den yngre, Aratos, Arminius, Astronomi, Augur, Augustus, Bue (arkitektur), Caligula, Claudia (gens), Claudius, Den romerske republikk, Det romerske keiserriket, Drusus Cæsar, Germania, Germania Inferior, Hannover, Homer, Iliaden, Imperator, Jeg, Claudius, Julia (gens), Julia Livilla, Julo-claudiske dynasti, Kappadokia, Kastratsanger, Kommagene, Kvestor, Kyrass, Livia, Livilla (Claudia Livia Julia), Marcus Antonius, Marserne (germanere), Minden, Nero, Nero Claudius Drusus Germanicus, Nero Julius Cæsar Germanicus, Nicola Porpora, Nurfjellene, Octavia den yngre, Oldtidens Egypt, Pannonia, Publius Quinctilius Varus, Ridder (romersk), Robert Graves, Romersk konsul, ..., Romersk provins, Ruhr, Skolia, Slaget ved Teutoburgerskogen, Sveton, The Caesars (TV-serie), Tiberius, Umbria, Victoria (gudinne), Weser, 10. oktober, 15 f.Kr., 19, 24. mai. Utvid indeks (14 mer) »
Agrippina den eldre
Agrippina den eldre (Vipsania) Agrippina (født 14 f.Kr. i Mytilene, død 18. oktober 33 på Pandataria), mest kjent som Agrippina den eldre var en av de mest fremtredende kvinnene i Romerriket i det første århundre.
Ny!!: Germanicus og Agrippina den eldre · Se mer »
Agrippina den yngre
Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.
Ny!!: Germanicus og Agrippina den yngre · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Germanicus og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Germanicus og Anatolia · Se mer »
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Ny!!: Germanicus og Antiokia ved Orontes · Se mer »
Antonia den yngre
Antonia Minor, også kjent som Julia Antonia Minor, og Antonia den yngre (født 31. januar 36 f.Kr., død 37 e.Kr. tradisjonelt antatt 1. mai) var den yngste av de to døtrene til Markus Antonius og Octavia Minor.
Ny!!: Germanicus og Antonia den yngre · Se mer »
Aratos
Aratos fra Soloi. Aratos var en gresk poet fra Soloi i Kilikia på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Germanicus og Aratos · Se mer »
Arminius
miniatyr Arminius, også kjent som Armin eller (uhistorisk) som Hermann, (født 18/17 f.Kr., død 21 e.Kr.), var en germansk høvding for cheruskerne som beseiret en romersk hær i slaget ved Teutoburgerskogen.
Ny!!: Germanicus og Arminius · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Germanicus og Astronomi · Se mer »
Augur
En augur Augur var en prest og embetsmann i antikken, særlig i etruskernes områder og i Romerriket.
Ny!!: Germanicus og Augur · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Germanicus og Augustus · Se mer »
Bue (arkitektur)
Skjematisk tegning av en murt bue:1. Sluttstein (toppstein) 2. Kilestein 3. Ekstrados (den øvre eller ytre kurven i buen) 4. Vederlagsstein 5. Intrados (den nedre eller indre kurven i buen) 6. Høyde 7. Spennvidde Buehvelv. Element nummer fem kalles impost og er et markert ledd under de nederste delene av buen eller et hvelvet. Bue eller boge er en hvelvet bygningskonstruksjon som spenner over en åpning, for eksempel mellom søyler og vegger, over en port, dør eller et vindu.
Ny!!: Germanicus og Bue (arkitektur) · Se mer »
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Ny!!: Germanicus og Caligula · Se mer »
Claudia (gens)
Claudius/Claudia er nomen til en av de eldste slektene under Romerriket, hvis medlemmer for århundrer var ledere i republikken og keiserriket.
Ny!!: Germanicus og Claudia (gens) · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Germanicus og Claudius · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Germanicus og Den romerske republikk · Se mer »
Det romerske keiserriket
Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.
Ny!!: Germanicus og Det romerske keiserriket · Se mer »
Drusus Cæsar
Drusus Cæsar (latin: Drusus Julius Caesar Germanicus; født 7 e.Kr., død 33 e.Kr.) tilhørte det Julo-claudiske dynasti og var en nær slektning av de romerske keiserne i dynastiet.
Ny!!: Germanicus og Drusus Cæsar · Se mer »
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Ny!!: Germanicus og Germania · Se mer »
Germania Inferior
Germania Inferior Germania Inferior var en provins i Romerriket på vestbredden av Rhinen, i dag sørlige og vestlige Nederland, nordlige deler av Flandern og den delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland som ligger vest for Rhinen.
Ny!!: Germanicus og Germania Inferior · Se mer »
Hannover
Kröpckeplassen med Kröpckeklokken i desember 2004. Hannover er hovedstaden i den tyske delstaten Niedersachsen og ligger ved elven Leine.
Ny!!: Germanicus og Hannover · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Germanicus og Homer · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Germanicus og Iliaden · Se mer »
Imperator
Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.
Ny!!: Germanicus og Imperator · Se mer »
Jeg, Claudius
Jeg, Claudius (engelsk originaltittel: I, Claudius) er en britisk dramaserie som gikk på BBC i 1976.
Ny!!: Germanicus og Jeg, Claudius · Se mer »
Julia (gens)
Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.
Ny!!: Germanicus og Julia (gens) · Se mer »
Julia Livilla
Julia Livilla (født 18, død 41 eller 42) var det yngste barnet til Germanicus og Agrippina den eldre og den yngste søsteren til keiser Caligula.
Ny!!: Germanicus og Julia Livilla · Se mer »
Julo-claudiske dynasti
Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.
Ny!!: Germanicus og Julo-claudiske dynasti · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Germanicus og Kappadokia · Se mer »
Kastratsanger
Kastratsangereen Alessandro Moreschi Kastratsanger er en mannlig sanger som ble kastrert før puberteten for å hindre at han kom i stemmeskiftet.
Ny!!: Germanicus og Kastratsanger · Se mer »
Kommagene
Kommagene (gresk Βασίλειον τῆς Kομμαγηνῆς; armensk Կոմմագենէի Թագավորութիւն) var et oldtidskongedømme i hellenistisk tid, Det var lokalisert i en østlig region av dagens Tyrkia.
Ny!!: Germanicus og Kommagene · Se mer »
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Ny!!: Germanicus og Kvestor · Se mer »
Kyrass
stattholder i Norge fra 1664 til 1699, portrettert iført standsmessig og imponerende kyrass. Lærharnisket under kalles køllert. En moderne, britisk kyrassér, det vil si ryttersoldat med kyrass og hjelm, i tradisjonell uniform. Et kyrass (senlatin 'coriaceus', fra det klassiske latin 'corium', som betyr lær) er en harnisk eller et bryst- og ryggpanser som opprinnelig ble laget av lær, senere av bronse og jern.
Ny!!: Germanicus og Kyrass · Se mer »
Livia
Livia Drusilla (latin: LIVIA•DRVSILLA, LIVIA•AVGVSTA).
Ny!!: Germanicus og Livia · Se mer »
Livilla (Claudia Livia Julia)
Claudia Livia Julia (klassisk latin: LIVIA•IVLIA; født ca. 13 f.Kr., død 31 e.Kr.) var den eneste datteren til Nero Claudius Drusus og Antonia Minor, og søster av den romerske keiser Claudius og general Germanicus, og således tante på farssiden av keiser Caligula og grandtante av keiser Nero, foruten også niese og svigerdatter av keiser Tiberius.
Ny!!: Germanicus og Livilla (Claudia Livia Julia) · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Germanicus og Marcus Antonius · Se mer »
Marserne (germanere)
Kartet viser de germanske stammene i år 50 e.Kr., inkludert marserne. Marserne var en liten germansk stamme bosatt i det geografiske området mellom elvene Rhinen, Ruhr, og Lippe i den vestlige delen dagens Tyskland i tiden under den romerske keiser Tiberius.
Ny!!: Germanicus og Marserne (germanere) · Se mer »
Minden
Minden er en by i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Ny!!: Germanicus og Minden · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Germanicus og Nero · Se mer »
Nero Claudius Drusus Germanicus
Nero Claudius Drusus Germanicus, født Decimus Claudius Drusus, ofte kalt Drusus, Drusus I, eller Drusus den eldre (født 38 f.Kr., død 9 f.Kr.) var den yngste sønnen til Livia, konen til Augustus, og hennes første ektemann Tiberius Claudius Nero, og var derfor en patrisisk claudier på begge sidene.
Ny!!: Germanicus og Nero Claudius Drusus Germanicus · Se mer »
Nero Julius Cæsar Germanicus
Nero Julius Cæsar Germanicus (født ca. 6 e.Kr., død 30 e.Kr.) tilhørte det Julo-claudiske dynasti og var en nær slektning av de romerske keiserne i dynastiet.
Ny!!: Germanicus og Nero Julius Cæsar Germanicus · Se mer »
Nicola Porpora
Nicola Antonio Porpora (1686–1768) var en italiensk komponist og sanglærer.
Ny!!: Germanicus og Nicola Porpora · Se mer »
Nurfjellene
Nurfjellene er en fjellkjede i Hatayprovinsen lengst sør i Tyrkia.
Ny!!: Germanicus og Nurfjellene · Se mer »
Octavia den yngre
Octavia den yngre (født 69 f.Kr., død 11 f.Kr.), eller bare Octavia, var søsteren til Romas første keiser, Augustus.
Ny!!: Germanicus og Octavia den yngre · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Germanicus og Oldtidens Egypt · Se mer »
Pannonia
Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.
Ny!!: Germanicus og Pannonia · Se mer »
Publius Quinctilius Varus
Publius Quinctilius Varus (født 46 f.Kr. i Cremona, død 9 e.Kr.) var en romersk senator og general, sønn av kvestor Sextus Quinctilius Varus.
Ny!!: Germanicus og Publius Quinctilius Varus · Se mer »
Ridder (romersk)
Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.
Ny!!: Germanicus og Ridder (romersk) · Se mer »
Robert Graves
Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895 i Wimbledon i London, død 7. desember 1985 i Deyá på Balearene) var en britisk dikter, oversetter og romanforfatter.
Ny!!: Germanicus og Robert Graves · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Germanicus og Romersk konsul · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Germanicus og Romersk provins · Se mer »
Ruhr
Ruhr er ei elv i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Ny!!: Germanicus og Ruhr · Se mer »
Skolia
Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste).
Ny!!: Germanicus og Skolia · Se mer »
Slaget ved Teutoburgerskogen
Slaget ved Teutoburgerskogen fant sted i år 9 da en allianse av germanske stammer, ledet av Arminius, i et bakholdsangrep i nærheten av Teutoburgerskogen ødela tre romerske legioner, nemlig legio XVII, XVIII og XIX, under kommando av Publius Quinctilius Varus.
Ny!!: Germanicus og Slaget ved Teutoburgerskogen · Se mer »
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Ny!!: Germanicus og Sveton · Se mer »
The Caesars (TV-serie)
The Caesars er en britisk miniserie på fem episoder som gikk på ITV i 1968.
Ny!!: Germanicus og The Caesars (TV-serie) · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Germanicus og Tiberius · Se mer »
Umbria
Umbria er en region i det sentrale Italia.
Ny!!: Germanicus og Umbria · Se mer »
Victoria (gudinne)
Victoria på toppen av Seierssøylen Victoria var en gudinne i romersk mytologi og personifiseringen av seier, også kalt seiersgudinnen.
Ny!!: Germanicus og Victoria (gudinne) · Se mer »
Weser
Weser er en stor elv i det nordvestlige Tyskland.
Ny!!: Germanicus og Weser · Se mer »
10. oktober
10.
Ny!!: Germanicus og 10. oktober · Se mer »
15 f.Kr.
015.
Ny!!: Germanicus og 15 f.Kr. · Se mer »
19
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Germanicus og 19 · Se mer »
24. mai
24.
Ny!!: Germanicus og 24. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Germanicus (død 10. oktober 19).
