Raskere tilgang enn browser!
25 relasjoner: Ablasjon, Adhesjon, Antarktis, Botn, Bresjø, Bresprekk, Cambridge University Press, Cheltenham, Drumlin, Esker, Grønland, Grytehullsjø, Hydraulikk, Isbre, Kohesjon, Lateral spylerenne, London, Monica Kristensen Solås, Morene, Raet, Randmorene, Varv, 1998, 1999, 2004.
Ablasjon
Ablasjon ved gjeninntreden i atmosfæren Ablasjon er definert som det å fjerne et materiale fra overflaten av et objekt ved fordampning eller andre erosjonsprosesser.
Ny!!: Glasiologi og Ablasjon · Se mer »
Adhesjon
Duggdråper klebes til et edderkoppnett Adhesjon er molekylær attraksjon i kontaktflatene (vedhengskraft) mellom stoffenheter i fast eller flytende form.
Ny!!: Glasiologi og Adhesjon · Se mer »
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: Glasiologi og Antarktis · Se mer »
Botn
Stedsnavnet Botn forekommer mange steder over hele Norge. Søkeresultat fra www.Norgeskart.no Trollhettas nordside danner en botn. En botn er en halvsirkelformet og gryteformet forsenkning innerst i en dal; en landform skapt ved erosjon av isbreens øverste del.
Ny!!: Glasiologi og Botn · Se mer »
Bresjø
Nigardsbrevatnet er en typisk bresjø. En bresjø eller et brevann er en innsjø som er dannet av smeltende vann fra en isbre.
Ny!!: Glasiologi og Bresjø · Se mer »
Bresprekk
Bresprekk. Bresprekk er en sprekk på en isbre.
Ny!!: Glasiologi og Bresprekk · Se mer »
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Ny!!: Glasiologi og Cambridge University Press · Se mer »
Cheltenham
Cheltenham (også kjent som Cheltenham Spa) er en by og et administrativt distrikt i Gloucestershire, England.
Ny!!: Glasiologi og Cheltenham · Se mer »
Drumlin
Grafisk framstilling av en drumlin. Pilen viser isens bevegelsesretning. Martin Groll Drumlin (fra irsk: droimnín, «liten rygg») er et engelsk begrep for en langstrakt, svakt hvelvet, hauglignende landskapsform dannet av isbreer, overveiende gjennom avlagring av morenemateriale.
Ny!!: Glasiologi og Drumlin · Se mer »
Esker
Esker i Einunndalen, Hedmark. En gammel setervei løper langs ryggen. Tegning av en esker Esker (rullesteinsås, «geiterygg») er lange, ofte buktede rygger av sand, grus og stein som er dannet av avsetninger fra smeltevannselver som renner i tunneler under isbreer.
Ny!!: Glasiologi og Esker · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Glasiologi og Grønland · Se mer »
Grytehullsjø
Grytehullsjø i Finland. Grytehullsjøen «Meerauge» i Bodental, Kärnten, Østerrike. Vannet er helt klart og næringsfattig, og på bunnen ser man tydelig døde trær. Kart over grytehullsjøer i Ullensaker kommune. Alle de navngitte innsjøene er grytehullsjøer, og Svenskestutjern øverst i kartet har ikke kontakt med grunnvannet. Grytehullsjøer i Sibir, ved elven Ob. De blå sjøene har klarest vann, og er ofte dypere enn de svarte. Grytehullsjø er en innsjø som er skapt ved at en tung, landbasert isblokk har ligget på bakken og skapt et trykk som gir nedsenking i jordskorpen - en såkalt dødisgrop.
Ny!!: Glasiologi og Grytehullsjø · Se mer »
Hydraulikk
Hydraulikk er læren som hører til fluidmekanikken, og beskjeftiger seg i hovedsak med dens tekniske anvendelse – overføring av energi gjennom rør eller andre legemer.
Ny!!: Glasiologi og Hydraulikk · Se mer »
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Ny!!: Glasiologi og Isbre · Se mer »
Kohesjon
Kvikksølv trekker seg sammen på grunn av kohesjon Kohesjon eller bindekraft er en kraftvirkning som skyldes tiltrekning mellom like molekyler.
Ny!!: Glasiologi og Kohesjon · Se mer »
Lateral spylerenne
Lateral spylerenne er en glasifluvial erosjonsform.
Ny!!: Glasiologi og Lateral spylerenne · Se mer »
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Ny!!: Glasiologi og London · Se mer »
Monica Kristensen Solås
Monica Kristensen Solås (født 30. juni 1950) er en norsk glasiolog, meteorolog, polfarer og forfatter.
Ny!!: Glasiologi og Monica Kristensen Solås · Se mer »
Morene
Karl Ragnar Gjertsen En morene er usortert løsmateriale av stein, avsatt av en isbre.
Ny!!: Glasiologi og Morene · Se mer »
Raet
Karl Ragnar Gjertsen Løsmassene i en morene er blandet, store steiner ligger sammen med partikler av ulik størrelse, grus, sand og leirpartikler. Karl Ragnar Gjertsen Mølen, helt sørvest i Brunlanes. Salpausselkä Raet er den største sammenhengende randmorene eller endemorenen i Skandinavia.
Ny!!: Glasiologi og Raet · Se mer »
Randmorene
Endemorenen til Wordieisbreen på Grønland Theodor Kjerulfs kart fra 1859 over istidsavsetningene på Østlandet Randmorener er en ryggformet moreneavsetning som er blitt dannet langs kanten av en isbre ved stillstand eller framrykk av brefronten.
Ny!!: Glasiologi og Randmorene · Se mer »
Varv
Pleistocen varv ved Scarboro Cliffs, Toronto, Ontario, Canada. De tykkeste varvene er mer enn en halv tomme i tykkelse. Varv er årlig avsetningslag for sediment eller sedimentær bergart.
Ny!!: Glasiologi og Varv · Se mer »
1998
1998 (MCMXCVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Glasiologi og 1998 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Glasiologi og 1999 · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Glasiologi og 2004 · Se mer »
