Innholdsfortegnelse
9 relasjoner: Isbre, Longyearbyen, Møysalbreen, Nordenskiöld Land, Reindalen, Rugaasfonna, Spitsbergen, Svalbard, Sveagruva.
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Longyearbyen
Kristian André Gallis. 2001 I et møte i Svalbardrådet den 26. april 1989 vedtok rådet med tretten mot to stemmer å gå inn for svalbardvalmue som «fylkesblomst» for øygruppen. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen.
Se Gløttfjellbreen og Longyearbyen
Møysalbreen
Møysalbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land.
Se Gløttfjellbreen og Møysalbreen
Nordenskiöld Land
Jerzy Strzelecki Nordenskiöld Land er det sentrale landområdet på Spitsbergen.
Se Gløttfjellbreen og Nordenskiöld Land
Reindalen
Reindalen er den største dalen på Svalbard, og ligger sør i Nordenskiöld Land på Spitsbergen.
Se Gløttfjellbreen og Reindalen
Rugaasfonna
Rugaasfonna er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea.
Se Gløttfjellbreen og Rugaasfonna
Spitsbergen
Willem Barents (1549–1597). Inndeling av Svalbard for verneformål, og navn på «Land» (for eksempel «Bünsow».
Se Gløttfjellbreen og Spitsbergen
Svalbard
Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis.
Se Gløttfjellbreen og Svalbard
Sveagruva
Sveaområdet sett fra luften, med Sveagruva til venstre i bildet og Kapp Amsterdam med kullagre i høyre del av bildet. Sveagruva, ofte bare kalt Svea, var en bosetning på Spitsbergen, Svalbard, som ligger ved Sveabukta og Braganzavågen innerst i Van Mijenfjorden.