Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Alfred Rosenberg, Allgemeine SS, Andre verdenskrig, Coburg, De lange knivers natt, Det første slaget ved Ypres, Ernst Röhm, Første verdenskrig, Forbrytelser mot menneskeheten, Frikorps, Germanische Leitstelle, Heinrich Himmler, Jernkorset, Karl Leib, Krigsforbrytelse, Løytnant, Ministerieprosessen, Nürnberg, Nürtingen, NSDAP, Oberführer, Obergruppenführer, Oslo, Pangermanisme, Paramilitær, Schutzstaffel, Schwarze Reichswehr, SS-Hauptamt, Sturmabteilung, Stuttgart, Tübingen, Tysklands historie (1918–1933), Vestfronten (første verdenskrig), Waffen-SS, Württemberg, 16. juli, 1896, 1975, 25. januar.
Alfred Rosenberg
Alfred Rosenberg (født i Tallinn i, død 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en nasjonalsosialistisk politiker, opprinnelig fra Estland.
Ny!!: Gottlob Berger og Alfred Rosenberg · Se mer »
Allgemeine SS
Allgemeine SS (tysk for «det alminnelige (vanlige) SS») var hoveddelen av det tyske nazistpartiets paramilitære organisasjon Schutzstaffel (forkortet SS) mellom 1932 og 1945.
Ny!!: Gottlob Berger og Allgemeine SS · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Gottlob Berger og Andre verdenskrig · Se mer »
Coburg
Rådhuset i Coburg Coburg er en by i regjeringsdistriktet Oberfranken i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Ny!!: Gottlob Berger og Coburg · Se mer »
De lange knivers natt
Ernst Röhm var hovedmålet i «De lange knivers natt», en omfattende politisk likvidering i Hitler-Tyskland 30. juni–2. juli 1934. Röhm ledet «brunskjortene» i det uavhengige Sturmabteilung (SA), en paramilitær organisasjon av bøllete gatetropper innen nazistpartiet NSDAP. Også tidligere «riksorganisasjonsleder» Gregor Strasser ble drept i utrenskningen. Han var talsmann for «strasserismen», en mer radikal, massepreget form for fascisme, og ble ansett som en hovedrival til Hitler. Også generalen Kurt von Schleicher ble likvidert. Han var antinazistisk, konservativ politiker og den siste rikskansleren i Weimarrepublikken. Viktor Lutze overtok som leder av SA etter at Röhm ble myrdet Riksmarskalk Hermann Göring spilte en sentral rolle under «De lange knivers natt» «De lange knivers natt» (tysk Nacht der langen Messer eller Röhm-Putsch, «Röhmkuppet») er betegnelse på en blodig politisk utrenskning i det nasjonalsosialistiske Tyskland som begynte natt til 30. juni 1934.
Ny!!: Gottlob Berger og De lange knivers natt · Se mer »
Det første slaget ved Ypres
Det første slaget ved Ypres var det siste store slaget i det første krigsåret i første verdenskrig.
Ny!!: Gottlob Berger og Det første slaget ved Ypres · Se mer »
Ernst Röhm
Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Ernst Julius Röhm (født 28. november 1887 i München, henrettet 1. juli 1934 i Stadelheim-fengselet samme sted) var en tysk offiser, SA-general og nasjonalsosialistisk politiker.
Ny!!: Gottlob Berger og Ernst Röhm · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Gottlob Berger og Første verdenskrig · Se mer »
Forbrytelser mot menneskeheten
Den internasjonale straffedomstolen i Den Haag i Nederland, dømmer i straffesaker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten. Forbrytelser mot menneskeheten (også Forbrytelser mot menneskeligheten) er i folkeretten betegnelsen på umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen, uansett om de er straffbare etter nasjonal rett i det land handlingene fant sted.
Ny!!: Gottlob Berger og Forbrytelser mot menneskeheten · Se mer »
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Deutsches Bundesarchiv Frikorps (tysk Freikorps) er militære enheter av frivillige, opprettet under krigsforhold og ofte uavhengige av landets regulære styrker; overløpere, desertører og straffedømte sluttet sammen i væpnede forbund.
Ny!!: Gottlob Berger og Frikorps · Se mer »
Germanische Leitstelle
Germanische Leitstelle var under andre verdenskrig en avdeling under SS-Hauptamt.
Ny!!: Gottlob Berger og Germanische Leitstelle · Se mer »
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Ny!!: Gottlob Berger og Heinrich Himmler · Se mer »
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Ny!!: Gottlob Berger og Jernkorset · Se mer »
Karl Leib
Karl Leib (født 24. august 1909 i Gammertingen i Tyskland, død 1991) var en tysk SS-offiser som var stasjonert i Norge under store deler av andre verdenskrig.
Ny!!: Gottlob Berger og Karl Leib · Se mer »
Krigsforbrytelse
SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» i 1944. (Warszawaoppstanden). Krigsforbrytelse er en straffbar handling under internasjonale lover, i form av brudd på lover og skikker for krigføring.
Ny!!: Gottlob Berger og Krigsforbrytelse · Se mer »
Løytnant
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.
Ny!!: Gottlob Berger og Løytnant · Se mer »
Ministerieprosessen
Ministerieprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Ernst von Weizsäcker et al., også kjent som Wilhelmstrasseprosessen fordi Nazi-Tysklands utenriksdepartement lå i Wilhelmstrasse i Berlin) har sitt navn fordi de tiltalte var tjenestemenn ved forskjellige ministerier i Det tredje rike.
Ny!!: Gottlob Berger og Ministerieprosessen · Se mer »
Nürnberg
Bymuren i Nürnberg fra middelalderen Det eldste trykte bilde av Nürnberg. Et tresnitt publisert i Hartmann Schedels Nürnbergkrøniken fra 1493. Nürnberg har historisk vært et viktig trafikk-knutepunkt i Mellom-Europa, og tangeres i dag av tre store Autobahn-forbindelser: A3, A6 og ikke minst A9, Berlin – München. Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland.
Ny!!: Gottlob Berger og Nürnberg · Se mer »
Nürtingen
Nürtingen ved elven Neckar, med Laurentiuskirken i bakgrunnen Nürtingen er en by i delstaten Baden-Württemberg sør i Tyskland.
Ny!!: Gottlob Berger og Nürtingen · Se mer »
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ny!!: Gottlob Berger og NSDAP · Se mer »
Oberführer
Oberführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).
Ny!!: Gottlob Berger og Oberführer · Se mer »
Obergruppenführer
Obergruppenführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA), avdelinger innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP.
Ny!!: Gottlob Berger og Obergruppenführer · Se mer »
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Ny!!: Gottlob Berger og Oslo · Se mer »
Pangermanisme
Germania'' viser en idyllisert framstilling av tysk nasjonalisme og nasjonsbygging Pangermanisme er en politisk og kulturell idé som oppstod tidlig på 1800-tallet og som søker å samle alle nasjoner eller folk som hører til den germanske stammen.
Ny!!: Gottlob Berger og Pangermanisme · Se mer »
Paramilitær
Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.
Ny!!: Gottlob Berger og Paramilitær · Se mer »
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Ny!!: Gottlob Berger og Schutzstaffel · Se mer »
Schwarze Reichswehr
Schwarze Reichswehr («De sorte riksvern») var en betegnelse under Weimarrepublikkens tid i Tyskland om illegale paramilitære forband som ble opprettet for å omgå Versaillestraktatens bestemmelser om styrkebegrensninger i Tyskland.
Ny!!: Gottlob Berger og Schwarze Reichswehr · Se mer »
SS-Hauptamt
Leder for SS-Hauptamt fra 1939, Gottlob Berger SS-Hauptamt («SS hovedkontor») (forkortet SS-HA) var den sentrale kommandoavdelingen innen det tyske Schutzstaffel (SS) i det nasjonalsosialistiske Tyskland fram til 1940.
Ny!!: Gottlob Berger og SS-Hauptamt · Se mer »
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Ny!!: Gottlob Berger og Sturmabteilung · Se mer »
Stuttgart
Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland.
Ny!!: Gottlob Berger og Stuttgart · Se mer »
Tübingen
Tübingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, administrasjonssete for Bezirk Tübingen, i det sydvestlige Tyskland.
Ny!!: Gottlob Berger og Tübingen · Se mer »
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Ny!!: Gottlob Berger og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »
Vestfronten (første verdenskrig)
Vestfronten var det sentrale stridsområde under første verdenskrig, kampen pågikk mellom 1914 og 1918 og bestod for det meste av en skyttergravskrig, der ingen av partene vant fram.
Ny!!: Gottlob Berger og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »
Waffen-SS
Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).
Ny!!: Gottlob Berger og Waffen-SS · Se mer »
Württemberg
Kongeriket Württemberg 1815-1918 Württemberg er et område og en tidligere stat i Schwaben i Syd-Tyskland.
Ny!!: Gottlob Berger og Württemberg · Se mer »
16. juli
16.
Ny!!: Gottlob Berger og 16. juli · Se mer »
1896
1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Gottlob Berger og 1896 · Se mer »
1975
1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.
Ny!!: Gottlob Berger og 1975 · Se mer »
25. januar
25.
Ny!!: Gottlob Berger og 25. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Gottlob Berger (død 25. januar 1975), Gottlob Berger (født 16. juli 1896).
