Raskere tilgang enn browser!
50 relasjoner: Aiolere, Aleksander den store, Anatolia, Antikken, Aristoteles, Østromerriket, Bronsealderens sammenbrudd, Carl Blegen, Den doriske invasjon, Den gresk-ortodokse kirke, Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922, Det osmanske rike, Dialekt, Diaspora, Dorere, Egeerhavet, Egypt, El Greco, Ernst Curtius, Etnisitet, Filhellenisme, Gammelgresk, Gresk, Hellas, Hellenisme, Herodot, Indoeuropeiske språk, Italia, Jonere, Kaukasus, Koloni, Konstantinopel, Kreta, Latin, Middelhavet, Mykensk kultur, Nasjonalisme, Perikles, Platon, Pontos (oldtidsrike), Republikken Kypros, Romantikken, Sokrates, Svartehavet, The World Factbook, Tyrkia, 11. århundre, 1832, 1880-årene, 19. århundre.
Aiolere
Aiolere (gresk: αιολεις, latin: aeoles og aeolii), også kalt for æolere, eolere eller aeolere, var den ene av fire betydelige stammer i oldtidens Hellas som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra Aiolos, den mytiske stamfaren til aiolene, og han var en sønn av Hellen, den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne (grekerne).
Ny!!: Grekere og Aiolere · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Grekere og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Grekere og Anatolia · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Grekere og Antikken · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Grekere og Aristoteles · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Grekere og Østromerriket · Se mer »
Bronsealderens sammenbrudd
Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.
Ny!!: Grekere og Bronsealderens sammenbrudd · Se mer »
Carl Blegen
Carl William Blegen (født 27. januar 1887, Minneapolis, Minnesota, død 24. august 1971 Athen, Hellas) var en amerikansk arkeolog av norsk avstamming som er kjent for sitt arbeid på funnsteder i Pylos nå i Hellas og Troja nå i Tyrkia.
Ny!!: Grekere og Carl Blegen · Se mer »
Den doriske invasjon
Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas.
Ny!!: Grekere og Den doriske invasjon · Se mer »
Den gresk-ortodokse kirke
Den gresk-ortodokse kirke kan betegne.
Ny!!: Grekere og Den gresk-ortodokse kirke · Se mer »
Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922
Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 også kalt krigen i Lilleasia eller det greske felttoget i den tyrkiske uavhengighetskrigen var en rekke militære hendelser som oppsto under oppdelingen av Det osmanske riket etter den første verdenskrigen mellom mai 1919 og oktober 1922.
Ny!!: Grekere og Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Grekere og Det osmanske rike · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Grekere og Dialekt · Se mer »
Diaspora
Greske diasporaer Diaspora (fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø» Henry George Liddell & Robert Scott:. A Greek-English Lexicon.) er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk («expats») fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land.
Ny!!: Grekere og Diaspora · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Grekere og Dorere · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Grekere og Egeerhavet · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Grekere og Egypt · Se mer »
El Greco
El Greco, spansk grekeren (egentlig Domênikos Theotokópoulos; Δομήνικος Θεοτοκόπουλος), (født 1541, død 7. april 1614 i Toledo) var en spansk maler av gresk avstamming.
Ny!!: Grekere og El Greco · Se mer »
Ernst Curtius
Ernst Curtius (født 2. september 1814 i Lübeck, død 11. juli 1896 i Berlin) var en tysk klassisk arkeolog og historiker.
Ny!!: Grekere og Ernst Curtius · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Grekere og Etnisitet · Se mer »
Filhellenisme
Massakren fikk stor oppmerksomhet i europeisk offentlighet, og ble fordømt som særlig brutal. Filhellenisme (det å elske Hellas/hellensk kultur) kan sies å være to ting: 1) En generell betegnelse på følelsen av kjærlighet til og beundring for klassisk gresk kultur, Hellenismen; 2) En politisk og kulturell idéstrømning historisk avgrenset til første del av det 19. århundre, som oppstod i sammenheng med den greske selvstendighetskrigen (1821-1829). Det er den siste, mer spesifikke bruken av ordet som er vanligst, da den første betydningen av ordet i dag er erstattet av begrepet "grekofili". Da greske rebeller gjorde opprør mot Det osmanske riket i 1821, falt dette umiddelbart i god jord hos den europeiske opinionen. Tidspunktet var passende, da klassisismen, liberalismen og troen på den kristne sivilisasjon stod sterkt i vesten på dette tidspunktet. Gjennom hele krigen fikk derfor de greske opprørerne stor støtte fra vestlig presse. De vestlige regjeringene så derimot opprørsbevegelsen som illegitim, og tok avstand fra den – i hvert fall offisielt. I praksis så de vestlige regjeringene ofte gjennom fingrene med folks iver og støtte til de greske rebellene, selv om de overvåkte den filhellenistiske aktiviteten. Filhellenismen, som først og fremst var et europeisk fenomen (i den forstand at den ikke spredte seg utenfor Vest-Europa og USA), kom ikke bare til uttrykk i pressen: Rundt om i Europa ble dikt, malerier og skuespill med filhellenistisk innhold produsert, hvorav noen har blitt svært kjent i ettertiden, eksempelvis Eugène Delacroix’ maleri «Massakren på Khios». Videre oppstod det også etter krigsutbruddet i Hellas en relativt uorganisert, militær bevegelse, bestående av europeere som ville reise til Hellas for å kjempe med de greske opprørerne. Disse menneskene var de første til å bli kjent som filhellenister i datidas presse, og det er fra denne bevegelsen vi har begrepet. Kjente europeiske filhellenister som reiste til Hellas under selvstendighetskrigen inkluderer Lord Byron og Charles Nicolas Fabvier. Noen andre profilerte filhellenister inkluderer Jeremy Bentham, Eugène Delacroix, Victor Hugo, Percy Bysshe Shelley, og Henrik Wergeland.
Ny!!: Grekere og Filhellenisme · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Grekere og Gammelgresk · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Grekere og Gresk · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Grekere og Hellas · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Grekere og Hellenisme · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Grekere og Herodot · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Grekere og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Grekere og Italia · Se mer »
Jonere
Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.
Ny!!: Grekere og Jonere · Se mer »
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Ny!!: Grekere og Kaukasus · Se mer »
Koloni
En koloni er et landområde som ligger utenfor moderlandets grenser, som oftest erobret ved makt eller som nybygging på andre øyer.
Ny!!: Grekere og Koloni · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Grekere og Konstantinopel · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Grekere og Kreta · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Grekere og Latin · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Grekere og Middelhavet · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Grekere og Mykensk kultur · Se mer »
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Ny!!: Grekere og Nasjonalisme · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Grekere og Perikles · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Grekere og Platon · Se mer »
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Ny!!: Grekere og Pontos (oldtidsrike) · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Grekere og Republikken Kypros · Se mer »
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Ny!!: Grekere og Romantikken · Se mer »
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Ny!!: Grekere og Sokrates · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Grekere og Svartehavet · Se mer »
The World Factbook
Coveret på 2009-utgaven av ''The World Factbook'' The World Factbook er en årlig publikasjon som utgis av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.
Ny!!: Grekere og The World Factbook · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Grekere og Tyrkia · Se mer »
11. århundre
11.
Ny!!: Grekere og 11. århundre · Se mer »
1832
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Grekere og 1832 · Se mer »
1880-årene
-- 1880 -- 1881 -- 1882 -- 1883 -- 1884 -- 1885 -- 1886 -- 1887 -- 1888 -- 1889 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.
Ny!!: Grekere og 1880-årene · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Grekere og 19. århundre · Se mer »
