Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Gustavs Zemgals

Index Gustavs Zemgals

Gustavs Zemgals (født 12. august 1871 i Džūkstes pagasts i Guvernementet Kurland i Keiserriket Russland, død 6. januar 1939) var en latvisk advokat, politiker og den annen president i Latvia.

24 relasjoner: Advokat, Amnesti, Bolsjevik, Den russisk-japanske krig, Det russiske keiserdømmet, Domstol, Første verdenskrig, Finland, Guvernementet Kurland, Jānis Čakste, Kaptein (grad), København, Latvia, Minister, Politiker, Redaktør, Rettsvitenskap, Riga, Saeima, Statsuniversitetet i Moskva, 12. august, 1871, 1939, 6. januar.

Advokat

En fransk advokatdrakt. Advokat (tidligere kalt sakfører) er en tittel på en jurist som har bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Advokat · Se mer »

Amnesti

Amnesti er beslutningen der et lands regjering eller parlament, eller andre myndigheter, vedtar at en person eller gruppe personer ikke skal straffeforfølges for en gitt gruppe handlinger.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Amnesti · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Bolsjevik · Se mer »

Den russisk-japanske krig

Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Den russisk-japanske krig · Se mer »

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Det russiske keiserdømmet · Se mer »

Domstol

Høyesterettsbygningen i Washington, D.C. Fra krigsforbryterdomstolen i Nürnberg («Nürnberg-prosessen») 1945-1946. Hermann Göring, Rudolf Hess, Joachim von Ribbentrop, og Wilhelm Keitel fra venstre på første rad, i annen rad fra venstre: Karl Dönitz, Erich Raeder, Baldur von Schirach, Fritz Sauckel Alta tingrett. En domstol er et organ for løsning og avgjørelse av konflikter.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Domstol · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Første verdenskrig · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Finland · Se mer »

Guvernementet Kurland

Guvernementet Kurlands utstrekning og kretsinndeling (på russisk) Fransk-russisk kart thumb Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Kurland (russisk: Курляндская губерния, tysk: Kurländisches Gouvernement) var et guvernement i keiserdømmet Russland 1721–1918.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Guvernementet Kurland · Se mer »

Jānis Čakste

Jānis Čakste (født 14. september 1859 i Lielsesava, Latvia, død 14. mars 1927 i Riga, Latvia) var en latvisk politiker og Latvias første president, et embete han hadde fra 1922 til sin død.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Jānis Čakste · Se mer »

Kaptein (grad)

Kaptein er en offisersgrad som brukes i det meste av verden.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Kaptein (grad) · Se mer »

København

København er hovedstaden i Danmark og er med nr.

Ny!!: Gustavs Zemgals og København · Se mer »

Latvia

Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Latvia · Se mer »

Minister

Minister er en tittel som brukes på medlemmer av en regjering, og diplomater med rang under ambassadør (se Minister (diplomati)).

Ny!!: Gustavs Zemgals og Minister · Se mer »

Politiker

Statsoverhoder ved G20-møtet i London i 2009 Politiker (fra greske polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Politiker · Se mer »

Redaktør

Mansoor Al-Jamri, tidligere sjefredaktør i avisen ''Al Wasat'' med professorene Eoin O'Brien og Damian McCormack. En redaktør er en person som er leder eller avdelingsleder med ansvar for innhold i et redaksjonelt eller skjønnlitterært verk, en publikasjon eller et annet medium.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Redaktør · Se mer »

Rettsvitenskap

250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Rettsvitenskap · Se mer »

Riga

Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Riga · Se mer »

Saeima

Latvias parlament i møte i 2012 Saeimaen i 2007 Saeima (Latvijas Republikas Saeima), er parlamentet i Latvia.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Saeima · Se mer »

Statsuniversitetet i Moskva

Lomonosov-universitetets hovedbygning på Spurvehøyden Statsuniversitetet i Moskva (Московский государственный университет имени М. В. Ломоносова («Moskva statsuniversitet M. V. Lomonosov»), ofte forkortet МГУ, MGU) er Russlands største universitet og et av de eldste.

Ny!!: Gustavs Zemgals og Statsuniversitetet i Moskva · Se mer »

12. august

12.

Ny!!: Gustavs Zemgals og 12. august · Se mer »

1871

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Gustavs Zemgals og 1871 · Se mer »

1939

1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Gustavs Zemgals og 1939 · Se mer »

6. januar

6.

Ny!!: Gustavs Zemgals og 6. januar · Se mer »

Omdirigeringer her:

Gustavs Zemgals (død 6. januar 1939), Gustavs Zemgals (født 12. august 1871).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »