Raskere tilgang enn browser!
69 relasjoner: Aluminium, Ammoniakk, Ammoniumnitrat, Ammoniumsulfat, Argon, Bar (enhet), BASF, Birkeland-Eyde-prosessen, Carl Bosch, Chile, Den tyske keiserlige marine, Det tekniske universitetet i Karlsruhe, Eksoterm reaksjon, Endoterm reaksjon, Farris (mineralvann), Første verdenskrig, Flytende petroleumsgass, Frank-Caro-prosessen, Fritz Haber, Fullgjødselproduksjon på Herøya, Henrys lov, Hydrogen, IG Farben, Industri, Jern, Kalium, Kalsium, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Katalysator, Kilotonn, Kjemi, Kjemisk prosess, Kokepunkt, Konsentrasjon (kjemi), Kristian Birkeland, Le Chateliers prinsipp, Likevekt, Ludwigshafen, Merseburg, Metan, Natriumnitrat, Nikkel, Nitrogen, Nobelprisen i kjemi, Norge, Norsk Hydro, Oddaprosessen, Oksygen, Ostwald-prosessen, ..., Partialtrykk, Patent, Reaksjonsfart, Rjukan, Royal Navy, Salpeterkrigen, Sam Eyde, Silo, Sink, Slaget ved Coronel, Slaget ved Falklandsøyene, Svovel, Temperatur, Trinitrotoluen, Trykk, Tyskland, Vann, Vannrensing, Yara International. Utvid indeks (19 mer) »
Aluminium
Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Aluminium · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Ammoniakk · Se mer »
Ammoniumnitrat
Ammoniumnitrat er hvite krystaller med den kjemiske formelen NH4NO3.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Ammoniumnitrat · Se mer »
Ammoniumsulfat
Ammoniumsulfat (2) er et salt av ammoniakk og svovelsyre.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Ammoniumsulfat · Se mer »
Argon
Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Argon · Se mer »
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Bar (enhet) · Se mer »
BASF
BASF SE (forkortelse for Badische Anilin- und Soda-Fabrik SE) er verdens største kjemiske konsern, og har sete i Ludwigshafen i Tyskland.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og BASF · Se mer »
Birkeland-Eyde-prosessen
Kristian Birkeland malt av kunstneren Asta Nørregaard rundt 1900. Sam Eyde fotografert i 1910 A/S Notodden Salpeterfabrikker under oppføring, 25.11.1906 Ovnhus A på Notodden i dag Elektrisk lysbueovn flyttet fra Vassmoen til Notodden i 1906 og oppstilt ved Ovnshus A i Hydroparken på Notodden Store keramiske krukker for mellomlagring av salpetersyre under konsentrasjonsprosessen, oppstilt ved Hydros bedriftshistoriske samling, Notodden. Krukken til venstre ble produsert av Friedrich Christian Fikentscher Keramische Werke GmbH, Zwickau, den til høyre av Chemische Fabrik, Aussig (Ústí nad Labem) Birkeland-Eyde-prosessen eller lysbueprosessen er en prosess for fremstilling av nitrogendioksid til bruk i gjødsel.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Birkeland-Eyde-prosessen · Se mer »
Carl Bosch
Carl Bosch (født 27. august 1874 i Köln, død 26. april 1940 i Heidelberg) var en tysk kjemiker, ingeniør, nobelprisvinner og industrileder.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Carl Bosch · Se mer »
Chile
Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: República de Chile), er et av landene som regnes til Den sørlige kjegle i Sør-Amerika.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Chile · Se mer »
Den tyske keiserlige marine
Den tyske keiserlige flåtes flagg Den tyske keiserlige marine (tysk: Kaiserliche Marine) ble etablert ved dannelsen av det forente Tyskland, og eksisterte mellom 1871 og 1919.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Den tyske keiserlige marine · Se mer »
Det tekniske universitetet i Karlsruhe
Universitetets største auditorium Universität Karlsruhe (TH) er et teknisk universitet i Karlsruhe og medlem av TU 9.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Det tekniske universitetet i Karlsruhe · Se mer »
Eksoterm reaksjon
Eksoterm reaksjon er en kjemisk reaksjon som «frigir» energi ved å omgjøre potensiell energi til kinetisk energi.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Eksoterm reaksjon · Se mer »
Endoterm reaksjon
En endoterm reaksjon (av gresk endon, «inn» og thermos, «varme») er en kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Endoterm reaksjon · Se mer »
Farris (mineralvann)
Mineralvannet tappes fra en grunnvannskilde nedenfor Bøkeskogen, og har sitt opphav i regnvann som filtreres gjennom morenemateriale. Farris er Norges eldste kommersielt produserte mineralvann, først tappet i 1907.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Farris (mineralvann) · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Første verdenskrig · Se mer »
Flytende petroleumsgass
To 45 kg beholdere med flytende petroleumsgass Flytende petroleumsgass, på engelsk liquefied petroleum gas (LPG), er en blanding av hydrokarboner som er gasser ved normalt trykk og temperatur.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Flytende petroleumsgass · Se mer »
Frank-Caro-prosessen
Lindeanlegget ved kalsiumcyanamidfabrikken i Odda var i sin tid verdens største. I 1915 ble det daglig produsert 100 tonn flytende luft som ble destillert til 77 tonn nitrogen. På «Cyanamiden» ved Odda Smelteverk er det bevart 325 Frank-Caro ovner. I retorterovnene ble kalsiumkarbid tilført trykksatt nitrogen og strøm via kullelektroder. Cyanamidfabrikken til United States Nitrate Plant No.2, Muscle Shoals, Colbert County, Alabama, under oppføring i 1918 Cyanamidovner ved United States Nitrate Plant No.2 i 1919 Skjematisk fremstilling av cyanamidproduksjonen ved United States Nitrate Plant No. 2 Frank-Caro-prosessen, eller cyanamidprosessen, er en prosess for fremstilling av kalsiumcyanamid til bruk som kunstgjødsel.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Frank-Caro-prosessen · Se mer »
Fritz Haber
Fritz Haber (født 9. desember 1868, død 29. januar 1934) var en tysk kjemiker og nasjonalist med jødisk bakgrunn.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Fritz Haber · Se mer »
Fullgjødselproduksjon på Herøya
Fullgjødselproduksjon på Herøya er petrokjemisk industri med produksjon av fullgjødsel på Herøya i Porsgrunn, Telemark.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Fullgjødselproduksjon på Herøya · Se mer »
Henrys lov
Henrys lov er en gasslov som sier at mengden av oppløst gass i en væske er proporsjonal med gassens trykk over væsken.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Henrys lov · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Hydrogen · Se mer »
IG Farben
Goethe-universitetet), tegnet av Hans Poelzig. IG Farbenindustrie AG, kort IG Farben, opprinnelig Interessengemeinschaft der deutschen Teerfarbenindustrie («den tyske tjærefargeindustriens interessefellesskap»), var det dominerende kjemiske og farmasøytiske konsernet i Tyskland fra 1926 til 1951.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og IG Farben · Se mer »
Industri
Område med mye industrivirksomhet Industri (latin: industria, flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Industri · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Jern · Se mer »
Kalium
Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Kalium · Se mer »
Kalsium
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Kalsium · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Karbondioksid · Se mer »
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Karbonmonoksid · Se mer »
Katalysator
Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene. En katalysator er et stoff som øker hastigheten på en kjemisk reaksjon, uten at det selv (permanent) forandres, dette prinsippet kalles katalyse.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Katalysator · Se mer »
Kilotonn
Kilotonn er et mål på masse, og tilsvarer 1000 metriske tonn.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Kilotonn · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Kjemi · Se mer »
Kjemisk prosess
En kjemisk prosess er en metode for, eller et middel til å endre ett eller flere kjemikalier eller kjemiske blandinger.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Kjemisk prosess · Se mer »
Kokepunkt
Kokepunkt er den temperaturen hvor et stoff går over fra flytende fase til gassfase.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Kokepunkt · Se mer »
Konsentrasjon (kjemi)
Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff. Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Konsentrasjon (kjemi) · Se mer »
Kristian Birkeland
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Kristian Birkeland · Se mer »
Le Chateliers prinsipp
Henry Louis Le Chatelier, mannen som stod bak formuleringen av det kjemiske prinsippet. Le Chateliers prinsipp, også kalt Le Chatelier-Braun-prinsippet, er en setning innenfor kjemi, som sier at Et ytre inngrep i et system i likevekt fremkaller en forskyvning, som forminsker virkningen av inngrepet.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Le Chateliers prinsipp · Se mer »
Likevekt
Likevekt kan referere til.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Likevekt · Se mer »
Ludwigshafen
Ludwigshafen am Rhein er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Ludwigshafen · Se mer »
Merseburg
Merseburg er en by i landkretsen Saalekreis i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Merseburg · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Metan · Se mer »
Natriumnitrat
Natriumnitrat, Chilesalpeter, natronsalpeter kjemisk formel NaNO3, kan framstilles ved å blande natriumhydroksid med salpetersyre: NaOH + HNO3 → NaNO3 + H2O Chilesalpeter består av 36,5 % natron og 63,5 % salpetersyre, men er oftest tilsatt koksalt og glaubersalt.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Natriumnitrat · Se mer »
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Nikkel · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Nitrogen · Se mer »
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Nobelprisen i kjemi · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Norge · Se mer »
Norsk Hydro
Norsk Hydro ASA er en norsk produsent av aluminium, aluminiumprodukter og kraft.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Norsk Hydro · Se mer »
Oddaprosessen
Oddaprosessen ble utviklet ved Odda smelteverk. Laboratoriet til venstre, Lindehuset til høyre Oddaprosessen eller nitrofosfatprosessen er en kjemisk prosess basert på salpetersyre for industriell produksjon av tresidig kunstgjødsel med delkomponentene nitrogen, fosfor og kalium.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Oddaprosessen · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Oksygen · Se mer »
Ostwald-prosessen
Ostwald-prosessen eller Ostwald-metoden er en kjemisk prosess, som anvendes til fremstilling av salpetersyre fra ammoniakk.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Ostwald-prosessen · Se mer »
Partialtrykk
Partialtrykk er det trykket en enkelt gass utøver dersom det var den eneste gassen i et volum.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Partialtrykk · Se mer »
Patent
Et patent gir innsyn i konkrete løsninger på et teknisk problem, samtidig som det beskytter mot at konkurrenter produserer og selger produkter der løsningen er benyttet.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Patent · Se mer »
Reaksjonsfart
Jern som ruster har en lav reaksjonsrate. Denne prosessen er langsom. Ved som brenner har en høy reaksjonsrate. Denne prosessen er rask. Reaksjonsfart eller reaksjonsrate er et begrep som brukes innenfor kjemien og kjemiske reaksjoner.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Reaksjonsfart · Se mer »
Rjukan
Tinn kommune samlet mellom bratte fjellsider langs elva Måna i Vestfjorddalen vest for Tinnsjøen i Telemark. Fabrikkene ligger i hovedsak på sørsida av elva, den regulerte bebyggelsen på nordsida. Vemork kraftstasjon ved Rjukanfossen innerst i Vestfjorddalen like vest for byen. Kraftverket stod ferdig 1911. Lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Lysbueovn brukt på Rjukan fra 1912 til 1940, oppstilt i en park på Rjukan ynteseovn plassert på en spesialvogn som ble brukt til transport av ovnene som kom i fra Tyskland. Såheim kraftverk og «Rjukan II» ble satt i drift i 1916. Kraftverket eies og driftes fortsatt av Norsk Hydro. Vemorksporet fra Rjukan mot Vemork kraftstasjon 1911. Jernbanen ble bygd til Norsk Hydros industrianlegg på Rjukan og åpnet 1909. Rjukanbanen var sammen med Tinnsjøfergene tilknyttet Tinnosbanen til Notodden. Banen la ned driften i 1991, men er nå museumsbane med turistdrift. Rjukan kirke stod ferdig i 1915, men brant i 1965, før den ble gjenoppbygget og åpnet igjen i 1968. Den har 350 sitteplasser. Krossobanen er en taubane som går fra Rjukan sentrum og opp den nordre dalsida av byen til nærmere 900 m.o.h., nesten 500 meter høyere enn nedre stasjon. Arkitekt Thorvald Astrups Rjukan-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs administrasjonsbygning fra 1908. Rjukan i Vestfjorddalen sett fra lufta. Industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) skapte bysamfunnet Rjukan da han regulerte fossen og etablerte nitrogenindustri på stedet fra 1907. Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Telemark fylke.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Rjukan · Se mer »
Royal Navy
Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Royal Navy · Se mer »
Salpeterkrigen
Salpeterkrigen (eller Stillehavskrigen) ble kjempet mellom Chile og fellesstyrker fra Peru og Bolivia i årene 1879 til 1884.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Salpeterkrigen · Se mer »
Sam Eyde
Anders Beer Wilse (1925) Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Sam Eyde · Se mer »
Silo
Kornsiloer i Port Giles, Australia. En silo er en tank eller bygning for lagring av korn, sand, sement, kraftfôr eller andre egnede produkter i bulk.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Silo · Se mer »
Sink
Sink er et grunnstoff med atomsymbol Zn (av tysk Zink) og atomnummer 30.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Sink · Se mer »
Slaget ved Coronel
thumb Slaget ved Coronel fant sted 1. november 1914 utenfor kysten av Chile i nærheten av byen Coronel.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Slaget ved Coronel · Se mer »
Slaget ved Falklandsøyene
Slaget ved Falklandsøyene var et sjøslag under første verdenskrig mellom den britiske og den tyske marine i Sør-Atlanteren den 8.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Slaget ved Falklandsøyene · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Svovel · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Temperatur · Se mer »
Trinitrotoluen
Trinitrotoluen (TNT eller Trotyl) er gulaktige, faste, organiske krystaller som er høyeksplosive og giftige, og nært uoppløselig i vann, med 0,13g/l i 20°C.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Trinitrotoluen · Se mer »
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Trykk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Tyskland · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Vann · Se mer »
Vannrensing
Vannrensing trengs til mange industrielle anvendelser, så vel som til drikkevann.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Vannrensing · Se mer »
Yara International
Yara International ASA, oftest bare omtalt som Yara, er et norsk gjødsel- og kjemikalieselskap som i slutten av 2016 hadde omtrent 14 736 ansatte.
Ny!!: Haber–Bosch-prosessen og Yara International · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ammoniakkprosessen, Haber Bosch-prosessen, Haber prosessen, Haber-Bosch-metoden, Haber-Bosch-prosessen, Haber-Boschprosessen, Haber/Bosch-prosessen, Haberprosessen.
