Raskere tilgang enn browser!
40 relasjoner: Acheiropoieton, Apside, Bysantinsk arkitektur, Bysants, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Gresk, Ikonoklasme, Islam, Istanbul, Jumu’ah, Justinian I den store, Katedral, Kirke, Konstantinopel, Koronapandemien, Latin, Leo VI (bysantinsk keiser), Mehmet II, Miklagard, Mimar Sinan, Minaret, Moské, Muezzin, Mustafa Kemal Atatürk, Nikaopprøret, Recep Tayyip Erdoğan, Runer i Hagia Sofia, Sultan Ahmed-moskeen, Tegl, Tyrkia, Tyrkisk, Væring, Verdensarven, 13. århundre, 1453, 1935, 2020, 532, 9. århundre.
Acheiropoieton
ikon fra 1100-tallet. Christus Pantokrator, ikon i Katarinaklosteret på Sinai. Acheiropoeter (Acheiropoieton, i plural acheiropoieta, gresk: «ikke skapt av menneskehånd») er et hellig, såvel hedensk som kristent, bilde som man tror er blitt skapt uten menneskelig medvirkning, det vil si ved et under.
Ny!!: Hagia Sofia og Acheiropoieton · Se mer »
Apside
Tegning som viser apside Apside eller apsis (fra gresk hapsis, «runding»; til norsk fra fransk abside, fra latin absida), NAOB er en halvsirkelformet (også polygonal og firkantet) utvidelse av en bygning.
Ny!!: Hagia Sofia og Apside · Se mer »
Bysantinsk arkitektur
Basilica di Sant'Apollinare in Classe Bysantinsk arkitektur er først og fremst de kirkene som ble bygget i Det bysantinske riket.
Ny!!: Hagia Sofia og Bysantinsk arkitektur · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Hagia Sofia og Bysants · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Hagia Sofia og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Hagia Sofia og Den ortodokse kirke · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Hagia Sofia og Gresk · Se mer »
Ikonoklasme
Mosaikken i apsiden i Hagia Sofia i Istanbul er blant de første som ble laget etter ikonoklasmen Irenekirken i Istanbul har bevart apsiden med kors slik det var tillatt under ikonoklasmen Ikonoklasme eller billedstorm er ødeleggelse og fjerning av bilder, synlige symboler og monumenter på grunn av religiøse eller politiske oppfatninger.
Ny!!: Hagia Sofia og Ikonoklasme · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Hagia Sofia og Islam · Se mer »
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Ny!!: Hagia Sofia og Istanbul · Se mer »
Jumu’ah
Fredagsbønnen, eller jumu'ah, (arabisk: صلاة الجمعة, ṣalāt al-jum‘ah) er den felles bønn i moskéen ved middagstid på fredagen og regnes oftest som en plikt for alle voksne mannlige sunnimuslimer.
Ny!!: Hagia Sofia og Jumu’ah · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Hagia Sofia og Justinian I den store · Se mer »
Katedral
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.
Ny!!: Hagia Sofia og Katedral · Se mer »
Kirke
Kirke betegner i dagligtale tre ting: 1.
Ny!!: Hagia Sofia og Kirke · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Hagia Sofia og Konstantinopel · Se mer »
Koronapandemien
Koronapandemien, koronaviruspandemien eller covid-19-pandemien er et verdensomspennende utbrudd av luftveisinfeksjonen covid-19.
Ny!!: Hagia Sofia og Koronapandemien · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Hagia Sofia og Latin · Se mer »
Leo VI (bysantinsk keiser)
Denne follis av Leo VI bærer den bysantinske keisers offisielle tittel, BASILEVS ROMEON, ''Romernes keiser''. Leo VI (til høyre.) med faren Basileios I Leo VI, også kalt Leo den vise eller filosofen (gresk: Λέων ΣΤʹ ὁ Σοφός; født 19. september 866 sannsynligvis i Konstantinopel, død 11. mai 912 samme sted), var bysantinsk keiser fra 886 til 912.
Ny!!: Hagia Sofia og Leo VI (bysantinsk keiser) · Se mer »
Mehmet II
Mehmet II Erobreren (محمد بن مراد / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død.
Ny!!: Hagia Sofia og Mehmet II · Se mer »
Miklagard
Gerhard Munthe til Heimskringla. Miklagarðr var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia).
Ny!!: Hagia Sofia og Miklagard · Se mer »
Mimar Sinan
Muligens Mimar Sinan (til venstre) ved gravstedet til Sultan Süleyman I. 1566 Koca Mimar Sinan Ağa (født 15. april 1489 i Aghurnas i Det osmanske rike, død 17. juli 1588 i Konstantinopel, kortform: Mimar Sinan) var en osmansk arkitekt, sjefsarkitekt for sultanene Selim I, Süleiman I, Selim II og Murad III.
Ny!!: Hagia Sofia og Mimar Sinan · Se mer »
Minaret
Minaret (arabisk manāra «fyrtårn»; urdu: minra, flertall minar) er et tårnformet byggverk tilknyttet islamske moskeer.
Ny!!: Hagia Sofia og Minaret · Se mer »
Moské
C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.
Ny!!: Hagia Sofia og Moské · Se mer »
Muezzin
Muezzin (på arabisk: مؤذن, mu’adhdhin) er en valgt person i moskeen som leder innkallingen (adhan) til fredagsbønnen og de fem daglige bønnene (salah) fra moskéens minareter.
Ny!!: Hagia Sofia og Muezzin · Se mer »
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Ny!!: Hagia Sofia og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »
Nikaopprøret
En obelisk fra Hippodromen i Istanbul Nikaopprøret (gresk: Στάση τουΝίκα) var et opprør som over en uke rystet Konstantinopel i januar 532.
Ny!!: Hagia Sofia og Nikaopprøret · Se mer »
Recep Tayyip Erdoğan
Recep Tayyip Erdoğan (uttales redsjˈep tajjˈip ˈerdoan) (født 26. februar 1954) er en tyrkisk politiker.
Ny!!: Hagia Sofia og Recep Tayyip Erdoğan · Se mer »
Runer i Hagia Sofia
Tre runeinnskrifter er kjent fra den bysantinske kirken Hagia Sofia i Istanbul.
Ny!!: Hagia Sofia og Runer i Hagia Sofia · Se mer »
Sultan Ahmed-moskeen
Den blå moské Den blå moské Moskeen sett fra borggården. Sultan Ahmed-moskeen (tyrkisk: Sultanahmet Camii, ofte kalt den blå moskeen) er en stor muslimsk moske, kledd i blå tegl, som står i Istanbul, Tyrkia.
Ny!!: Hagia Sofia og Sultan Ahmed-moskeen · Se mer »
Tegl
En vegg av teglstein i løperforband Tegl er et keramisk materiale som fremstilles ved brenning av leire i spesielle ovner.
Ny!!: Hagia Sofia og Tegl · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Hagia Sofia og Tyrkia · Se mer »
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Ny!!: Hagia Sofia og Tyrkisk · Se mer »
Væring
Væringer - ''Gjester fra over sjøen'', av Nicholas Roerich (1899).Væring (norrønt væringi m., flertall væringjar — ukrainsk: варяги - varjahy; belarusisk: варагі - varahi; russisk: варяги - varjagi; middelaldergresk: οἱ Βαριάγοι - hoi Variágoi, undertiden: οἱ Βαράγγοι - hoi Varángoi, eller οἱ Βάραγγοι - hoi Várangoi), kanskje avledet av substantivet várar.
Ny!!: Hagia Sofia og Væring · Se mer »
Verdensarven
«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
Ny!!: Hagia Sofia og Verdensarven · Se mer »
13. århundre
Europa i 13. århundre.
Ny!!: Hagia Sofia og 13. århundre · Se mer »
1453
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hagia Sofia og 1453 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Hagia Sofia og 1935 · Se mer »
2020
2020 (MMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Hagia Sofia og 2020 · Se mer »
532
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hagia Sofia og 532 · Se mer »
9. århundre
9.
Ny!!: Hagia Sofia og 9. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ayasofya, Hagia Sofia (åpnet 27. desember 537), Hagia Sofiakirken, Hagia Sophia, Hagia Sophiakirken.
