Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Halokarboner

Index Halokarboner

Halokarboner er kjemiske forbindelser der ett eller flere karbonatomer er bundet ved kovalent binding til ett eller flere halogenatomer – fluor, klor, brom eller jod.

16 relasjoner: Brom, Fluor, FNs klimapanel, Halogen, Jod, Karbon, Karbondioksid, Klimagass, Klor, Klorfluorkarbon, Kovalent binding, Metan, Montrealprotokollen, Ozonlaget, Polymer, Strålingspådriv.

Brom

Brom er et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35.

Ny!!: Halokarboner og Brom · Se mer »

Fluor

Fluor er et grunnstoff med kjemisk symbol F og atomnummer 9.

Ny!!: Halokarboner og Fluor · Se mer »

FNs klimapanel

FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Ny!!: Halokarboner og FNs klimapanel · Se mer »

Halogen

Halogen er en betegnelse for gruppe 17 (også kalt hovedgruppe 7) i det periodiske system og inneholder grunnstoffene fluor, klor, brom, jod, astat og tenness.

Ny!!: Halokarboner og Halogen · Se mer »

Jod

Jod er et grunnstoff med kjemisk symbol I (av fransk: iode) og atomnummer 53.

Ny!!: Halokarboner og Jod · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Halokarboner og Karbon · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ny!!: Halokarboner og Karbondioksid · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Ny!!: Halokarboner og Klimagass · Se mer »

Klor

Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.

Ny!!: Halokarboner og Klor · Se mer »

Klorfluorkarbon

3D-modell av klortrifluormetan Et klorfluorkarbon, forkortet KFK (på engelsk chlorofluorocarbons og CFC), er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon.

Ny!!: Halokarboner og Klorfluorkarbon · Se mer »

Kovalent binding

Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.

Ny!!: Halokarboner og Kovalent binding · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Ny!!: Halokarboner og Metan · Se mer »

Montrealprotokollen

Montrealprotokollen eller Montrealavtalen fra 1987 (reforhandlet i 1992) (engelsk: Montreal Protocol on Substances that Deplete the Ozone Layer) er en internasjonal traktat som er inngått for å beskytte ozonlaget ved å fase ut produksjonen av skadelige gasser.

Ny!!: Halokarboner og Montrealprotokollen · Se mer »

Ozonlaget

Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.

Ny!!: Halokarboner og Ozonlaget · Se mer »

Polymer

Syndiotaktisk polypropylen Polymer er et stoff som består av molekyler med stor molekylmasse med repeterende strukturell enhet, eller monomerer, forbundet med kovalent kjemisk binding.

Ny!!: Halokarboner og Polymer · Se mer »

Strålingspådriv

Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.

Ny!!: Halokarboner og Strålingspådriv · Se mer »

Omdirigeringer her:

Halokarbon.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »