Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Havnelageret

Index Havnelageret

Havnelageret er et næringsbygg med adresse Langkaia 1 i Oslo.

23 relasjoner: Andre verdenskrig, Arkitekt, Arkitektene, Betong, Betongtavlen, Bredo Berntsen, Entra, Første verdenskrig, Forsvarsbygg, Historisme, Jugendstil, Knut Are Tvedt, Kunnskapsforlaget, Langkaia (Oslo), Norsk Telegrambyrå, Oslo, Pilar, Sjøfart, Steen & Strøm, 1916, 1920, 1965, 2008.

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Havnelageret og Andre verdenskrig · Se mer »

Arkitekt

Francesco Borromini er en kjent barokkarkitekt Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25. mai 1893 Arkitekt er en yrkestittel som er avledet av det latinske architectus og det greske arkhitekton og kan oversettes med 'øverste byggmester'.

Ny!!: Havnelageret og Arkitekt · Se mer »

Arkitektene

arkitektene as ble opprettet i 1977 under navnet «arkitekt mnal espen eskeland as».

Ny!!: Havnelageret og Arkitektene · Se mer »

Betong

Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer.

Ny!!: Havnelageret og Betong · Se mer »

Betongtavlen

GAD 1992: Norsk bremuseum tegnet av Sverre Fehn Saltstraumen bru vant i 1985. Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune David Castor 1989: Førrevassdammen Betongtavlen er en ærespris som gis til byggverk i Norge, «hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte.» Prisen utdeles av Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Norsk Betongforening (NB) og tildeles etter innstilling av en komité bestående av to medlemmer oppnevnt av NAL og tre oppnevnt av NB.

Ny!!: Havnelageret og Betongtavlen · Se mer »

Bredo Berntsen

Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i OsloNorsk kunstnerleksikon, b.1: A-G, side 220-221) var en norsk arkitekt.

Ny!!: Havnelageret og Bredo Berntsen · Se mer »

Entra

Entra ASA er et norsk børsnotert eiendomsselskap.

Ny!!: Havnelageret og Entra · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Havnelageret og Første verdenskrig · Se mer »

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg er en statlig eiendomsaktør som tilrettelegger, bygger, forvalter og avhender eiendom for Forsvaret.

Ny!!: Havnelageret og Forsvarsbygg · Se mer »

Historisme

Strawberry Hill, kobberstikk fra 1700-tallet Sacré-Cœur i Paris er en nybysantinsk kirke Historisme er den arkitektoniske perioden som behersket europeisk og vestlig arkitektur og innredning fra midten av 1800-tallet og fram til ca.

Ny!!: Havnelageret og Historisme · Se mer »

Jugendstil

Art nouveau, Charles Rennie Mackintosh Jugendstil eller art nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk – spesielt dekorativ kunst.

Ny!!: Havnelageret og Jugendstil · Se mer »

Knut Are Tvedt

Knut Are Tvedt (født 29. april 1952) er en norsk sakprosaforfatter.

Ny!!: Havnelageret og Knut Are Tvedt · Se mer »

Kunnskapsforlaget

Kunnskapsforlaget ANS er et norsk forlag som ble opprettet i 1975, og som hovedsakelig har utgitt leksika, oppslagsverk og ordbøker.

Ny!!: Havnelageret og Kunnskapsforlaget · Se mer »

Langkaia (Oslo)

Langkaia, også kjent som Langkaigata, er en gate og et kaianlegg i Oslo sentrum, på vestsiden av Bjørvika.

Ny!!: Havnelageret og Langkaia (Oslo) · Se mer »

Norsk Telegrambyrå

Norsk Telegrambyrå, NTB er Norges sentrale nyhetsbyrå.

Ny!!: Havnelageret og Norsk Telegrambyrå · Se mer »

Oslo

Operahuset Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by.

Ny!!: Havnelageret og Oslo · Se mer »

Pilar

Pilar (latin: pila; stolpe) er en frittstående støtte som bærer en overbygning.

Ny!!: Havnelageret og Pilar · Se mer »

Sjøfart

Sjøfart er skipsfart som skjer på havet, ved kysten eller på fjorder.

Ny!!: Havnelageret og Sjøfart · Se mer »

Steen & Strøm

Steen & Strøm as er et skandinavisk kjøpesenterselskap med 18 kjøpesentre i Norge, Danmark og Sverige.

Ny!!: Havnelageret og Steen & Strøm · Se mer »

1916

1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Havnelageret og 1916 · Se mer »

1920

1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Ny!!: Havnelageret og 1920 · Se mer »

1965

1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Havnelageret og 1965 · Se mer »

2008

2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Havnelageret og 2008 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Oslo Havnelager, Oslo havnelager.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »