Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Allehelgensdag, Bevegelige merkedager, Danmark-Norge, Gudstjeneste, Helg, Helgen, Helligdager i Norge, Helligdagsfredloven, Hellighet, Helligtrekongersdag, Inneklemt arbeidsdag, Katolisisme, Kirkeåret, Kyndelsmesse, Maria besøkelsesdag, Maria budskapsdag, Middelalderen, Mikkelsmess, Offentlig fridag, Opplysningstiden, Påske, Påskedag, Pinse, Prikkedag, Protestantisme, Reformasjonen, Sankthans, Søndag, Tredje juledag, Vilhelm av Sabina.
Allehelgensdag
Allehelgensaften på en kirkegård i Polen. Allehelgensdag, også kalt helgemesse og aldermesse (latin: Festum Omnium Sanctorum), er en helligdagsmarkering og fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent.
Ny!!: Helligdag og Allehelgensdag · Se mer »
Bevegelige merkedager
Bevegelige merkedager er forskjellige merkedager som ikke faller på samme dato fra det ene året til det neste.
Ny!!: Helligdag og Bevegelige merkedager · Se mer »
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Ny!!: Helligdag og Danmark-Norge · Se mer »
Gudstjeneste
Gudstjeneste ved en bysantinsk katolsk alter. Gudstjeneste (latin: ministerium) eller messe er en seremoniell religiøs sammenkomst for å dyrke Gud.
Ny!!: Helligdag og Gudstjeneste · Se mer »
Helg
Helg er et eldre norsk ord, gammelnorsk helgr, avledet av «hellig».
Ny!!: Helligdag og Helg · Se mer »
Helgen
En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse», at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var hen som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne.
Ny!!: Helligdag og Helgen · Se mer »
Helligdager i Norge
Helligdager i Norge er fastsatt ved lov om helligdager og helligdagsfred og inkluderer alle søndager som helligdager.
Ny!!: Helligdag og Helligdager i Norge · Se mer »
Helligdagsfredloven
Helligdagsfredloven (fullt navn: lov om helligdager og helligdagsfred) er en norsk lov som fastsetter helligdagsfred for å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet.
Ny!!: Helligdag og Helligdagsfredloven · Se mer »
Hellighet
Hellighet er en egenskap ved personer, gjenstander, steder, handlinger, ord eller forestillinger som er knyttet til en guddom og som er religiøst opphøyde og ikke hverdagslige.
Ny!!: Helligdag og Hellighet · Se mer »
Helligtrekongersdag
De tre zoroastristiske prestene, ofte kalt de hellige tre konger. Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen ''Sant' Apollinare Nuovo'' i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar. Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6. januar.
Ny!!: Helligdag og Helligtrekongersdag · Se mer »
Inneklemt arbeidsdag
En inneklemt arbeidsdag er en arbeidsdag som ligger mellom to fridager.
Ny!!: Helligdag og Inneklemt arbeidsdag · Se mer »
Katolisisme
Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.
Ny!!: Helligdag og Katolisisme · Se mer »
Kirkeåret
Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager.
Ny!!: Helligdag og Kirkeåret · Se mer »
Kyndelsmesse
Herrens fremstilling i tempelet. Hertugen av Berrys tidebønnbok fra 1412 til 1416. Kyndelsmesse (latin Praesentatio Domini; formelt festen for Herrens fremstilling i templet, latin Missa Candelarum, også kalt Purificatio Mariæ) er en katolsk og ortodoks festdag som feires 2. februar.
Ny!!: Helligdag og Kyndelsmesse · Se mer »
Maria besøkelsesdag
Maria besøker Elisabeth, Giottos freske i Arenakapellet i Padua Maria besøkelsesdag, også kjent som «fruedagen», «berggang», latin: Festum Visitationis beatæ Virginis Mariæ, er en gammel festdag som ble feiret den 2. juli til minne om da jomfru Maria straks etter bebudelsen gikk fra Nasareth til Judea for å besøke sin slektning Elisabeth som da gikk svanger, og ble hos henne til sønnen Døperen Johannes var født og omskåret.
Ny!!: Helligdag og Maria besøkelsesdag · Se mer »
Maria budskapsdag
Maria budskapsdag, også kjent som marimesse, marimesse om våren, vårfrumess, Maria bebudelse og Herrens bebudelse, på latin Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret.
Ny!!: Helligdag og Maria budskapsdag · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Helligdag og Middelalderen · Se mer »
Mikkelsmess
Sinai Mikkelsmess, også kjent som mikkelsmesse, (sankt)mikaelsfest og mikaeli (lat.: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytidsdag, 29. september, til minne om erkeengelen Mikael.
Ny!!: Helligdag og Mikkelsmess · Se mer »
Offentlig fridag
Offentlig fridag er en betegnelse på dager da arbeidstakere har en betalt fridag.
Ny!!: Helligdag og Offentlig fridag · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Helligdag og Opplysningstiden · Se mer »
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Ny!!: Helligdag og Påske · Se mer »
Påskedag
En kunstners fremstilling av kvinnene med den tomme graven. Påskedag, også kalt første påskedag, er en helligdag som i kristen tradisjon feires til minne om Kristi oppstandelse.
Ny!!: Helligdag og Påskedag · Se mer »
Pinse
Illuminert manuskript som viser hvordan Den hellige ånd kom til disiplene i pinsen. Den hellige ånd er fremstilt som ''ildstreker'' ned til apostlenes hoder. Pinse er en kristen høytid som feires 49 dager (syvende søndag) etter at Jesus Kristus stod opp fra de døde på påskedagen.
Ny!!: Helligdag og Pinse · Se mer »
Prikkedag
En prikkedag var i norsk tradisjon en fridag for tjenestefolket og en dag benyttet til småsysler i huset.
Ny!!: Helligdag og Prikkedag · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Helligdag og Protestantisme · Se mer »
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Ny!!: Helligdag og Reformasjonen · Se mer »
Sankthans
Nina Aldin Thune Sankthans, jonsok, jonsmesse, jons vake eller johannesvake er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel.
Ny!!: Helligdag og Sankthans · Se mer »
Søndag
Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.
Ny!!: Helligdag og Søndag · Se mer »
Tredje juledag
Tredje juledag er 27. desember.
Ny!!: Helligdag og Tredje juledag · Se mer »
Vilhelm av Sabina
Vilhelm av Sabina (født ca. 1184 i Piemonte i Italia, død 31. mars 1251 i Lyon), også kjent som Vilhelm av Modena, Guglielmo de Savoy og Guglielmo de Chartreaux) var en av Den katolske kirkes kardinaler (kardinalbiskop). Han er kjent i Norge for at han holdt et kirkemøte i Bergen.
Ny!!: Helligdag og Vilhelm av Sabina · Se mer »
