Raskere tilgang enn browser!
11 relasjoner: Bibelen, Det nye testamentet, Dommens dag, Gehenna, Hades, Helvete, Kalvinisme, Kristen teologi, Peters andre brev, Sheol, Tartaros.
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Bibelen · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Det nye testamentet · Se mer »
Dommens dag
«Dommens dag», maleri av Stefan Lochner, ca. 1435. Wallraf-Richartzmuseet, Köln. Dommens dag (også kjent som Dommedag eller Den siste dom; hebraisk: יום הדין, Yom ha-Dīn; arabisk: یومالقيامة, Yawm al-Qiyāmah) er etter den kristne dogmatikk teologien om dommen den dag da Kristus ved alle tings ende og etter de dødes oppvåkning, ved sin gjenkomst på jorden skal holde dom over jorden og dens gode og onde mennesker.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Dommens dag · Se mer »
Gehenna
Gehenna kan bety flere ting.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Gehenna · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Hades · Se mer »
Helvete
evig straff fra Gud for synder begått i livet. Nina Aldin Thune, 2005 Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Helvete · Se mer »
Kalvinisme
Jean Calvin Kalvinisme er en retning innen protestantisk kristendom.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Kalvinisme · Se mer »
Kristen teologi
Med kristen teologi menes både studiet av teologi ut fra en kristen synsvinkel og studiet av kristendommen med et teologisk metode.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Kristen teologi · Se mer »
Peters andre brev
Peters andre brev er tradisjonelt regnet blant de såkalte katolske brev og er i den kanoniske rekkefølgen den 22.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Peters andre brev · Se mer »
Sheol
Jødisk gravsted med inskripsjonen: יְהוָה מֵמִית וּמְחַיֶּה מוֹרִיד שְׁאוֹל וַיָּעַ, Herren dreper og gjør levende; han fører ned i Sheol og fører opp derfra (1 Samuel 2:6) She'ol eller Sjeol (hebraisk:, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», er i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) betegnelsen på dødsriket, et sted med mørke som alle de døde reiser til, både de rettmessige og de urettmessige, uavhengig av deres moralske valg i løpet av livet. Det er et sted med stillhet og mørke hvor man er avskåret fra Gud. Innbyggerne i She'ol er «skygger» (rephaim) uten personlighet eller styrke. Under visse omstendigheter kan de kontaktes av de levende, liksom da heksen av Endor kontaktet skyggen til Samuel for Saul. Slik praksis er likevel forbudt (Femte mosebok, 18.10). Under den andre tempelperiode, fra omkring 500 f.Kr. til 70 e.Kr., utviklet det seg mer varierte forestillinger: I noen tekster er de rettferdige og de syndige delt i to avdelinger, i andre var She'ol et sted for straffedom, ment for de syndige alene. Da de hebraiske tekstene ble oversatte til gresk i Alexandria omkring 200 f.Kr. ble ordet She'ol erstattet med Hades. I Det nye testamente ble Hades benevnelsen på både dødsriket og ondskapen som det representerer. Norske bibeloversettelser har som regel oversatt det hebraiske ordet med "dødsriket". Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner lar den opprinnelige termen stå uoversatt (stavet "Sjeol" i den norske utgaven).
Ny!!: Helvete i kristendommen og Sheol · Se mer »
Tartaros
Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.
Ny!!: Helvete i kristendommen og Tartaros · Se mer »
