Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Herat

Index Herat

Herat Hari Rud Herāt (persisk: هرات) er en by vest i Afghanistan, i dalen der Hari Rud-elva renner i provinsen som også kalles Herat). Byen var tradisjonelt kjent for vin. Innbyggerne er hovedsakelig afghansk tajikere. Den er en antikk by med mange historiske bygninger, selv om disse er skadet i forskjellige militære konflikter i løpet av de siste tiårene. Bygningene er først og fremst konstruert av murstein. Byen domineres av restene av en citadell, konstruert under styret til Aleksander den store. Byen hadde en gunstig posisjon på handelsrutene mellom Persia, India, Kina og Europa. Veiene fra Herat til Turkmenistan og Iran er fremdeles strategisk viktige.

52 relasjoner: Afghanistan, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Antikken, Bronse, Citadell, Demokrati, Djengis Khan, Europa, Fallskjermsoldat, Ghaznavid, Guvernør, Hari Rud, Herat (provins), India, Iran, Ismail Khan, Khoresm-dynastiet, Kina, Kommunisme, Mars (måned), Metall, Minaret, Mongolene, Mujahedin, Nordalliansen, Partia, Perserriket, Persisk, Republikk, Seldsjukkene, Selevkide-dynastiet, Shah Rukh, Sovjetunionen, Stridsvogn, Taliban, Timur Lenk, Timuridriket, Turkmenistan, Usbekistan, Vin, 1040, 12. november, 1221, 1245, 1381, 1506, 1718, 1880, 1979, ..., 1995, 2001. Utvid indeks (2 mer) »

Afghanistan

Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.

Ny!!: Herat og Afghanistan · Se mer »

Akamenidedynastiet

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.

Ny!!: Herat og Akamenidedynastiet · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Herat og Aleksander den store · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Ny!!: Herat og Antikken · Se mer »

Bronse

Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.

Ny!!: Herat og Bronse · Se mer »

Citadell

Citadellet i Budapest Disse tegningene fra 1600-tallet viser byen Casale Monferrato med det stjerneformede citadellet til venstre Citadellet i Kairo Citadell betegner en fortifikasjon av den innerste kjernen i en festning eller en befestet by, hvor forsvarerne og eventuelt makthaverne kan trekke seg tilbake for eventuelt holde ut en beleiring og trette ut angriperne og eventuelt vente på forsterkninger og avlastning.

Ny!!: Herat og Citadell · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Ny!!: Herat og Demokrati · Se mer »

Djengis Khan

Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.

Ny!!: Herat og Djengis Khan · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Herat og Europa · Se mer »

Fallskjermsoldat

United States Marine Corps En italiensk fallskjermsoldat fra Brigata paracadutisti «Folgore» En fallskjermsoldat er en soldat som er trent til å hoppe i fallskjerm.

Ny!!: Herat og Fallskjermsoldat · Se mer »

Ghaznavid

Ghaznavidene var et muslimsk dynasti med opphav i samanidenes karlukkiske militærslaver.

Ny!!: Herat og Ghaznavid · Se mer »

Guvernør

En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet.

Ny!!: Herat og Guvernør · Se mer »

Hari Rud

Hari Rud er en elv som flyter fra fjellene i det sentrale Afghanistan til Turkmenistan hvor den forsvinner i Kara-Kum-ørkenen.

Ny!!: Herat og Hari Rud · Se mer »

Herat (provins)

Heratprovinsen er en av 34 provinser i Afghanistan.

Ny!!: Herat og Herat (provins) · Se mer »

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Ny!!: Herat og India · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.

Ny!!: Herat og Iran · Se mer »

Ismail Khan

Ismail Khan (født 1946) var guvernør av Herat-provinsen i Afghanistan.

Ny!!: Herat og Ismail Khan · Se mer »

Khoresm-dynastiet

Khoresm-riket var en muslimsk stat dannet av Oghuz-tyrkere i det 11. århundret i Khoresm som varte til den mongolske invasjonen i 1220.

Ny!!: Herat og Khoresm-dynastiet · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Ny!!: Herat og Kina · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Ny!!: Herat og Kommunisme · Se mer »

Mars (måned)

Mars er den tredje måneden i året i den gregorianske kalender og en av syv gregorianske måneder med en lengde på 31 dager.

Ny!!: Herat og Mars (måned) · Se mer »

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Ny!!: Herat og Metall · Se mer »

Minaret

Minaret (arabisk manāra «fyrtårn»; urdu: minra, flertall minar) er et tårnformet byggverk tilknyttet islamske moskeer.

Ny!!: Herat og Minaret · Se mer »

Mongolene

Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.

Ny!!: Herat og Mongolene · Se mer »

Mujahedin

Mudjahedin utstyrt med en Lee-Enfield fra første verdenskrig, Kunar, 1985. Mujahedin (arabisk: مجاهدين) er flertallsform av mujahid (arabisk: مجاهد), som betyr «en som strever», en som deltar i jihad dvs.

Ny!!: Herat og Mujahedin · Se mer »

Nordalliansen

Nordalliansen (som foretrakk navnet Forent Front) var en paraplyorganisasjon av fraksjoner som hadde som felles mål å fjerne Taliban-regimet som tidligere hadde makten i Afghanistan.

Ny!!: Herat og Nordalliansen · Se mer »

Partia

Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥‎, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.

Ny!!: Herat og Partia · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Herat og Perserriket · Se mer »

Persisk

Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.

Ny!!: Herat og Persisk · Se mer »

Republikk

Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.

Ny!!: Herat og Republikk · Se mer »

Seldsjukkene

Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.

Ny!!: Herat og Seldsjukkene · Se mer »

Selevkide-dynastiet

Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..

Ny!!: Herat og Selevkide-dynastiet · Se mer »

Shah Rukh

* Må ikke forveksles med Shah Rokh (Shahrokh Shah) (1734-1796), konge i Afsharid-dynastiet Shah Rukh, Šāhrokh, født 20.

Ny!!: Herat og Shah Rukh · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Herat og Sovjetunionen · Se mer »

Stridsvogn

M1A1 Abrams stridsvogn En finsk bt-42. En stridsvogn eller panservogn, noen ganger omtalt som tanks, er et beltedrevet militært kampkjøretøy utstyrt med kanon for å bekjempe pansrede kjøretøy.

Ny!!: Herat og Stridsvogn · Se mer »

Taliban

Taliban (pashto طالبان, norsk: «elever»), også transkribert Taleban, er en militant pashtunsk nasjonalistisk organisasjon i Afghanistan innen den sunni-muslimske Deobandi-bevegelsen.

Ny!!: Herat og Taliban · Se mer »

Timur Lenk

Timur Lenk eller Amir Timur (født 8. april 1336 i Kesj, død 18. februar 1405 i Otrar), også kjent som Timur den halte, var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet.

Ny!!: Herat og Timur Lenk · Se mer »

Timuridriket

Ak Saray-palasset i Shahrisabz, bygget av Timur Lenk. Opprinnelig var hele inngangsportalen 74 meter høy og med et spenn på 22 meter. Over inngangspartiet står innskriften: «Hvis du tviler på vår makt, se på våre bygninger.» Timuridriket (persisk:تیموریان, Timuriyān), også kalt Gurkani (persisk:گورکانیان, Gurkāniyān) var et persiskspråklig tyrkisk-mongolsk imperium som eksisterte fra 1369 til 1507 og omfattet store deler av dagens Usbekistan, Turkmenistan, Kaukasus-regionen, Afghanistan, Persia, Mesopotamia og noe av dagens India, Pakistan, Syria og Tyrkia. Imperiet ble etablert av den tyrkisk-mongolske erobreren Timur Lenk som konsoliderte riket fra 1369 og fram til sin død i 1405. Hans visjon var å gjenskape Mongolriket som var skapt av Djengis Khan, og selv om Timur selv ikke nedstammet fra Djengis så han på seg selv som hans rette arvtaker og som tilhørende den mongolske borjigin-klanen. Han står som grunnlegger av Timurid-dynastiet som styrte riket i hele dets levetid. Etter Timurs død oppsto arvefølgestrider, men hans sønnesønn Shah Rukh holdt riket samlet og mektig fram til 1447. Etter Shah Rukhs oppsto det på nytt strid om arvefølgen, og Ak Koyunlu-dynastiet styrket seg på timuridenes bekostning mens Timurs rike ble delt og styrt av flere arvtakere, av enkelte benevnt som «timuride-emiratene». På slutten av 1400-tallet ble området invadert av usbekere som gjorde endelig slutt på Timuridriket da de inntok provinshovedstaden Herat i 1506. Usbekerne opprettet Bukhara-khanatet på timuridenes territorium. Den siste av de ledende timuridene, Babur dro med sin hær og etablerte seg i Kabul hvor han bygde opp et nytt maktsentrum. Derfra erobret han store landområder på det indiske subkontinentet og etablerte i 1526 Mogulriket hvor han utropte seg selv til den første stormogul. Timuridene styrte dette riket helt fram til 1858 da det ble innlemmet det i det britiske imperiet.

Ny!!: Herat og Timuridriket · Se mer »

Turkmenistan

Turkmenistan er et land i Sentral-Asia.

Ny!!: Herat og Turkmenistan · Se mer »

Usbekistan

270px Republikken Usbekistan er et land i Sentral-Asia som grenser til Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.

Ny!!: Herat og Usbekistan · Se mer »

Vin

430x430pk Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft.

Ny!!: Herat og Vin · Se mer »

1040

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Herat og 1040 · Se mer »

12. november

12.

Ny!!: Herat og 12. november · Se mer »

1221

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Herat og 1221 · Se mer »

1245

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Herat og 1245 · Se mer »

1381

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Herat og 1381 · Se mer »

1506

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Herat og 1506 · Se mer »

1718

1718 (MDCCXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Herat og 1718 · Se mer »

1880

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Herat og 1880 · Se mer »

1979

1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Herat og 1979 · Se mer »

1995

1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Herat og 1995 · Se mer »

2001

2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Herat og 2001 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »