Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Adolf Hitler, Berlin, Columbia University, Erich Fromm, Europa, Examen artium, Første verdenskrig, Filosofi, Frankfurtskolen, Friedrich Pollock, Germanistikk, Karl Liebknecht, Martin Heidegger, Massachusetts, Max Horkheimer, Pommern, Psykoanalyse, Reinickendorf, Rosa Luxemburg, Samfunnsøkonomi, Sigmund Freud, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Starnberg, Tyskland, USA, Velferdsstat, 1898, 1964, 1979.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Herbert Marcuse og Adolf Hitler · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Herbert Marcuse og Berlin · Se mer »
Columbia University
Logo «College Walk» er universitetsområdets hovedvei Columbia University (opprinnelig King's College) er et privat (stiftelse), amerikansk universitet.
Ny!!: Herbert Marcuse og Columbia University · Se mer »
Erich Fromm
Axel Mauruszat Karen Horney, Fromms andre hustru. Erich Pinchas Fromm (født 23. mars 1900 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 18. mars 1980 i Locarno i Sveits) var en tyskfødt amerikansk psykoanalytiker, psykolog, sosialfilosof og sosiolog.
Ny!!: Herbert Marcuse og Erich Fromm · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Herbert Marcuse og Europa · Se mer »
Examen artium
De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.
Ny!!: Herbert Marcuse og Examen artium · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Herbert Marcuse og Første verdenskrig · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Herbert Marcuse og Filosofi · Se mer »
Frankfurtskolen
* Frankfurterskolen vokste frem rundt Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main.
Ny!!: Herbert Marcuse og Frankfurtskolen · Se mer »
Friedrich Pollock
Friedrich Pollock (1894–1970) var en tysk filosof, sosiolog og sosialøkonom.
Ny!!: Herbert Marcuse og Friedrich Pollock · Se mer »
Germanistikk
Germanistikk er vitenskapen som studerer de germanske språk og eldre germansk litteratur og historie.
Ny!!: Herbert Marcuse og Germanistikk · Se mer »
Karl Liebknecht
Karl Paul August Friedrich Liebknecht (født 13. august 1871 i Leipzig i Kongeriket Sachsen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen) var en tysk marxist og antimilitarist i det tyske keiserrike.
Ny!!: Herbert Marcuse og Karl Liebknecht · Se mer »
Martin Heidegger
Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.
Ny!!: Herbert Marcuse og Martin Heidegger · Se mer »
Massachusetts
Massachusetts er en delstat i USA, i regionen New England.
Ny!!: Herbert Marcuse og Massachusetts · Se mer »
Max Horkheimer
Max Horkheimer (født 14. februar 1895, død 7. juli 1973) var en tysk filosof og sosiolog som ble leder for Frankfurterskolen, en gruppe filosofer og vitenskapsfolk tilknyttet Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main.
Ny!!: Herbert Marcuse og Max Horkheimer · Se mer »
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Ny!!: Herbert Marcuse og Pommern · Se mer »
Psykoanalyse
Psykoanalyse kan sikte til både en form for psykoterapi og en form for psykologiske teorier.
Ny!!: Herbert Marcuse og Psykoanalyse · Se mer »
Reinickendorf
Reinickendorf er en administrativ bydel i Berlin.
Ny!!: Herbert Marcuse og Reinickendorf · Se mer »
Rosa Luxemburg
Rosa Luxemburg (1895) Statue av Rosa Luxemburg Rosa Luxemburg (tysk; IFA:, født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør.
Ny!!: Herbert Marcuse og Rosa Luxemburg · Se mer »
Samfunnsøkonomi
Samfunnsøkonomi, også kjent som sosialøkonomi, statsøkonomi, nasjonaløkonomi eller bare økonomi, er en samfunnsvitenskap som studerer hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer.
Ny!!: Herbert Marcuse og Samfunnsøkonomi · Se mer »
Sigmund Freud
Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.
Ny!!: Herbert Marcuse og Sigmund Freud · Se mer »
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Ny!!: Herbert Marcuse og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Se mer »
Starnberg
Starnberg med slottet St. Josefkirken Starnberg er en by i den tyske delstaten Bayern, og forvaltningssenter for landkretsen med samme navn.
Ny!!: Herbert Marcuse og Starnberg · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Herbert Marcuse og Tyskland · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Herbert Marcuse og USA · Se mer »
Velferdsstat
Helsetjenester er noe en kan forbinde med velferdsstaten Velferdsstat (ty. Wohlfahrtsstaat) er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon.
Ny!!: Herbert Marcuse og Velferdsstat · Se mer »
1898
1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender.
Ny!!: Herbert Marcuse og 1898 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Herbert Marcuse og 1964 · Se mer »
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Herbert Marcuse og 1979 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Herbert Marcuse (død 29. juli 1979), Herbert Marcuse (født 19. juli 1898).
