Innholdsfortegnelse
19 relasjoner: Balmer-serie, Hertzsprung-Russell-diagram, Hovedserien (astronomi), Hydrogen, Infrarød stråling, Jordens atmosfære, Kalsium, Planetesimal, Proton-protonkjeden, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Refleksjonståke, Solmasse, Spektralklasse, Spektrallinje, Stjerne, Stjernedannelse, Stjernetåke, T Tauri-stjerne.
- Stjernetyper
- Vitenskap i 1960
Balmer-serie
nm. Balmer-serien består av spektrallinjer i det synlige emisjonsspekter fra hydrogen.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Balmer-serie
Hertzsprung-Russell-diagram
Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Hertzsprung-Russell-diagram
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Hovedserien (astronomi)
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Hydrogen
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Infrarød stråling
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Jordens atmosfære
Kalsium
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Kalsium
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Planetesimal
Proton-protonkjeden
Proton-protonkjeden dominerer stjerner av solens størrelse eller mindre. Proton-protonkjeden er en av flere fusjonsreaksjoner hvor stjerner omdanner hydrogen til helium, det fremste alternativet er CNO-syklusen.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Proton-protonkjeden
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Protoplanet
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Protoplanetarisk skive
Refleksjonståke
Heksehodetåken, IC 2118, en refleksjonståke. Refleksjonståker er gasståker som er synlige ved at de reflekterer lys fra nærliggende stjerner.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Refleksjonståke
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Solmasse
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Spektralklasse
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Spektrallinje
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Stjerne
Stjernedannelse
Oriontåken er som en bildebok over stjerner som dannes. Området er et av de mest dramatiske og fotogene «stjernefabrikker» i vår del av galaksen. Der kan mange stjerner i ulike stadier i deres utvikling observeres. Stjernedannelse er den prosessen der kompakte molekylskyer kollapser til en plasma og senere blir til en stjerne.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Stjernedannelse
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og Stjernetåke
T Tauri-stjerne
Hubble-bilde satt sammen til en animasjon. De viser utviklingen til glødende gass som blir blåst vekk fra T Tauri-stjernesystemet XZ Tauri. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien.
Se Herbig-Ae/Be-stjerne og T Tauri-stjerne
Se også
Stjernetyper
- Am-stjerne
- Asymptotisk kjempegren
- Blå etterslenger
- Brun dverg
- Dobbeltstjerne
- Dvergstjerne
- Flarestjerne
- Gul dverg
- Herbig-Ae/Be-stjerne
- Horisontal kjempegren
- Hovedserien (astronomi)
- Hvit dverg
- Hyperkjempe
- Hypernova
- Kjempestjerne
- Kompakt objekt
- Kvarkstjerne
- Magnetar
- Nøytronstjerne
- Protostjerne
- Pulsar
- Rød dverg
- Rød kjempe
- Rød superkjempe
- Radiostille nøytronstjerner
- Sirkumpolar stjerne
- Subdvergstjerne
- Subkjempe
- Superkjempe
- T Tauri-stjerne
- Ungt stjerneobjekt
- Variabel stjerne
- Wolf-Rayet-stjerne
Vitenskap i 1960
- Arkeologiåret 1960
- Gerboise bleue
- Herbig-Ae/Be-stjerne
- Leverhulmemedaljen
- Vitenskapsåret 1960