Raskere tilgang enn browser!
92 relasjoner: A.H. Winsnes, Adolescentulus Olsen, Andreas Bloch, Anton Martin Schweigaard, Balkan, Bergen, Bohem, Candidatus juris, Carl Nærup, Christiania Theater, Danmark, Dekadanse, Demokrati, Det Norske Studentersamfund, Doktorgrad, Embedsmann, Førde, Førde kirke (Førde), Første verdenskrig, Forfatter, Gabriel Finne, Gerhard Gran, Gunnar Knudsen, Halvdan Koht, Hans Aanrud, Hans E. Kinck, Haukeland universitetssykehus, Heimstaddikting, Historie, Ingolf Elster Christensen, Ivar Lykkes regjering, Jacob Hilditch, Kaptein (grad), Klassisk filologi, Knut Hamsun, Konservatisme, Kristian Elster d.e., Kritikk, Kulturhistorie, Nasjonalbiblioteket, Nils Kjær, Nyromantikken, Oberstløytnant, Opplysningstiden, Per Vogt, Pseudonym, Rettsvitenskap, Salmonsens konversationsleksikon, Sigurd Bødtker, Sunnfjord, ..., Thomas Fasting, Thomas Peter Krag, Tyskland, Venstre, Vilhelm Dons, Vilhelm Krag, 1821, 1839, 1840, 1869, 1870, 1887, 1889, 1890, 1890-årene, 1891, 1892, 1893, 1894, 1895, 1898, 1899, 1900, 1902, 1904, 1905, 1907, 1909, 1911, 1913, 1914, 1915, 1916, 1917, 1918, 1920, 1921, 1923, 1924, 1925, 29. desember, 5. mai. Utvid indeks (42 mer) »
A.H. Winsnes
Andreas Hofgaard (A.H.) Winsnes (født 25. oktober 1889 i Nord-Odal, død 9. juli 1972) var en norsk litteratur- og idéhistoriker.
Ny!!: Hjalmar Christensen og A.H. Winsnes · Se mer »
Adolescentulus Olsen
Adolescentulus Olsen er et kollektivpsevdonym som ble benyttet av Hjalmar Christensen, Vilhelm Dons og Hugo Mowinckel i fellesskap da de i 1895 utga den parodiske diktsamlingen Rythmeskvulp, hvor de imiterte nyromantikerne, særlig Vilhelm Krag, med vers som «Jeg er bleg og liden / Bitte liden.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Adolescentulus Olsen · Se mer »
Andreas Bloch
Tegneren og maleren Andreas Bloch lagde en mengde historiske motiver, portretter, karikaturtegninger, postkort og kostymetegninger. Bildet viser et symboltungt, nasjonalromantisk postkort fra 1905. Ola Thommesen (Verdens Gang). Andreas Schelven Schroeter Bloch (født 29. juli 1860 på gården Hellerud i Skedsmo, død 11. mai 1917 i Kristiania fra Norsk biografisk leksikon) var en norsk tegner, maler og illustratør.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Andreas Bloch · Se mer »
Anton Martin Schweigaard
Anton Martin Schweigaard (født 11. april 1808, død 1. februar 1870) var en norsk jurist og politiker.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Anton Martin Schweigaard · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Balkan · Se mer »
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Ny!!: Hjalmar Christensen og Bergen · Se mer »
Bohem
''Bohem'' (eller ''Lise bohemen''), maleri av Pierre-Auguste Renoir, 1868, Berlin, Tyskland: Alte Nationalgalerie Bohem er en betegnelse fra 1800-tallet som blir brukt som fellesbetegnelse for grupperinger eller underkulturen av kunstnere, forfattere, radikale og andre som hadde en livsstil som var ubundet av konvensjonelle moralnormer.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Bohem · Se mer »
Candidatus juris
Vitnemål fra Universitetet i Oslo Candidatus juris, for kvinner candidata juris, (latin for juridisk kandidat; forkortet cand.jur.) er en femårig (tidligere seksårig) akademisk grad i rettsvitenskap i Danmark.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Candidatus juris · Se mer »
Carl Nærup
Carl Georg Nicolay Hansen Nærup (født 16. juli 1864 i Ålesund, død 2. januar 1931) var en norsk litteraturkritiker.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Carl Nærup · Se mer »
Christiania Theater
Bankplassen i Oslo ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og åpnet 1837. Teaterplakat for et stykke av Alexandre Duval ved Christiania Theater 23. oktober 1828. Henrik Klausen (1844–1907) som Peer Gynt i uroppførelsen på Christiania Theater 1876. «En Mellemakt i Christiania Theater» (1899) av Gudmund Stenersen (1863–1934) Christiania Theater var et teater i Christiania (dagens Oslo) som ble åpnet på Bankplassen ved Akershus festning i 1837.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Christiania Theater · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Danmark · Se mer »
Dekadanse
Thomas Couture: ''Les Romains de la décadence'', 1847. ''Pornocratès'', av Félicien Rops (1878). Dekadanse (fra latin de, «ned» og cadere, «falle») er betegnelsen kritikere satte på en gruppe forfattere som var virksomme på slutten av 1800-tallet, senere adoptert av de samme forfatterne og tillagt positiv betydning.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Dekadanse · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Demokrati · Se mer »
Det Norske Studentersamfund
Det Norske Studentersamfund (DNS) er en norsk organisasjon for studenter i Oslo.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Det Norske Studentersamfund · Se mer »
Doktorgrad
En doktor ved University of Oxford i doktorhatt og svart og skarlagensrød akademisk kappe. Doktorgrad er i mange land betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå, men doktorgrad er ikke noen enhetlig grad og innhold og nivå på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt både mellom land, institusjoner og i tid.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Doktorgrad · Se mer »
Embedsmann
Tore Sætre En embedsmann eller embedskvinne (bokmål: embetsmann eller embetskvinne), er en person som innehar et embede, noe som i de fleste tilfeller innebærer at vedkommende har en høyere stilling innen administrasjonen i en stat eller visse organisasjoner.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Embedsmann · Se mer »
Førde
Utsikt fra Øyra i Førde Førde er en by i Sunnfjord og administrasjonssenteret i Sunnfjord kommune.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Førde · Se mer »
Førde kirke (Førde)
Førde kirke (Førde kyrkje) er en langkirke fra 1885 i Sunnfjord kommune i Vestland fylke.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Førde kirke (Førde) · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Første verdenskrig · Se mer »
Forfatter
den tyske okkupasjonsmakten En forfatter er en person som skriver eller står bak en tekst, for eksempel en bok eller et skuespill.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Forfatter · Se mer »
Gabriel Finne
Edvard Gabriel Finne (født 10. februar 1866 i Bergen, død 3. juli 1899 i Kristiania) var en norsk forfatter.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Gabriel Finne · Se mer »
Gerhard Gran
Gerhard Gran (født 9. desember 1856 i Bergen, død 7. april 1925 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Gerhard Gran · Se mer »
Gunnar Knudsen
Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Arendal, død 1. desember 1928 i Skien) var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Gunnar Knudsen · Se mer »
Halvdan Koht
Halvdan Koht (født 7. juli 1873, død 12. desember 1965) var en norsk historiker, litteraturhistoriker og utenriksminister i Johan Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering fra 1935 til 1940 (formelt til 1941).
Ny!!: Hjalmar Christensen og Halvdan Koht · Se mer »
Hans Aanrud
Hans Aanrud (født 3. september 1863, død 11. januar 1953) var en norsk forfatter.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Hans Aanrud · Se mer »
Hans E. Kinck
Hans Ernst Kinck (utt. «kjink»; født 11. oktober 1865 i Øksfjord i Finnmark, død 13. oktober 1926 i Oslo) var en norsk forfatter og filolog.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Hans E. Kinck · Se mer »
Haukeland universitetssykehus
Svein Harkestad Svein Harkestad Svein Harkestad Svein Harkestad Svein Harkestad Svein Harkestad Svein Harkestad Svein Harkestad Haukeland universitetssjukehus (frem til 2002; Haukeland sykehus) er et sykehus i bydelen Årstad i Bergen grunnlagt i 1912, og siden 2002 del av Helse Bergen.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Haukeland universitetssykehus · Se mer »
Heimstaddikting
Heimstaddikting eller hjemstavnsdiktning er en norsk litterær sjanger som kan beskrives som dikting om lokalmiljøet og hverdagshelter.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Heimstaddikting · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Historie · Se mer »
Ingolf Elster Christensen
Ingolf Elster Christensen (født 28. mars 1872 i Førde, død 3. mai 1943 i Førde) var en norsk jurist, offiser, embetsmann og politiker (H).
Ny!!: Hjalmar Christensen og Ingolf Elster Christensen · Se mer »
Ivar Lykkes regjering
accessdate.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Ivar Lykkes regjering · Se mer »
Jacob Hilditch
Jacob Hilditch (født 20. januar 1864 i Sarpsborg, død 1. juni 1930) var en norsk forfatter.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Jacob Hilditch · Se mer »
Kaptein (grad)
Kaptein er en offisersgrad som brukes i det meste av verden.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Kaptein (grad) · Se mer »
Klassisk filologi
Klassisk filologi er studiet av de klassiske språkene gresk og latin og dets litteratur.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Klassisk filologi · Se mer »
Knut Hamsun
Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 1859 i Vågå/Lom, død 19. februar 1952 på Nørholm) var en norsk forfatter.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Knut Hamsun · Se mer »
Konservatisme
The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».
Ny!!: Hjalmar Christensen og Konservatisme · Se mer »
Kristian Elster d.e.
Kristian Mandrup Elster (født 4. mars 1841 i Overhalla, død 11. april 1881 i Trondheim) var en norsk forfatter og forstmann.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Kristian Elster d.e. · Se mer »
Kritikk
Kritikk, Bokmålsordboka betyr vurdering, bedømmelse, og anmeldelse, da av kunst, litteratur, film og lignende, men i akademia er det vitenskapelig kildegransking.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Kritikk · Se mer »
Kulturhistorie
Hagegnom ved Oslofjorden, 2006. Kulturhistorie er tradisjonelt betegnelsen på en disiplin innen historiefaget, som beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Kulturhistorie · Se mer »
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket er et norsk bibliotek som «bevarer fortiden for fremtiden» gjennom en nasjonal kultur- og kunnskapsbase.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Nasjonalbiblioteket · Se mer »
Nils Kjær
Nils Kjær (født 11. september 1870, død 9. februar 1924) var en norsk forfatter, essayist og litterær kritiker.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Nils Kjær · Se mer »
Nyromantikken
Knut Hamsun, en av representantene for nyromantikken i Norge. Omkring 1890 foregikk det en nyorientering innen kunsten i Norge.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Nyromantikken · Se mer »
Oberstløytnant
Gradsdistinksjonene for oberstløytant i U.S. Marine Corps består av ekeløv i sølv. Oberstløytnant (av oberst og løytnant, «den øverstes stedfortreder») er en høyere offisersgrad som eksisterer i de fleste land i verden, plassert under oberst og over major.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Oberstløytnant · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Opplysningstiden · Se mer »
Per Vogt
Per Vogt (født 7. juli 1903, død 27. juli 1971) var en norsk journalist og forfatter.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Per Vogt · Se mer »
Pseudonym
Emmy von Winterfeld ga opprinnelig ut bøker under pseudonymet E. v. Warnow, og senere under navnet Emmy von Winterfeld-Warnow. Pseudonym (også: psevdonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Pseudonym · Se mer »
Rettsvitenskap
250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Rettsvitenskap · Se mer »
Salmonsens konversationsleksikon
Halvdelen av bindene av 2. utgave av ''Salmonsens konversationsleksikon''. Innbindingen av 2. utgave er ofte uensartet, fordi det utkom under og etter 1. verdenskrig hvor det var mangel på lær. Salmonsens konversationsleksikon er et dansk leksikon.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Salmonsens konversationsleksikon · Se mer »
Sigurd Bødtker
Sigurd Bødtker (født 2. februar 1866 i Trondhjem, død 6. mars 1928 i Oslo) var en norsk forfatter og teaterkritiker.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Sigurd Bødtker · Se mer »
Sunnfjord
Voss Sunnfjord er et distrikt i Vestland fylke og det midterste av de tre fogderiene i det tidligere fylket Sogn og Fjordane.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Sunnfjord · Se mer »
Thomas Fasting
Thomas Fasting (født 25. februar 1769 på Lista, død 21. november 1841 fra Norsk biografisk leksikon) var en norsk sjøoffiser og statsråd.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Thomas Fasting · Se mer »
Thomas Peter Krag
''Det aller helligste'' (1907). Thomas Peter Krag (født 28. juli 1868 i Kragerø, død 13. januar 1913 i Kristiania) var en norsk lyriker og forfatter, kjent som en av mange Sørlandsforfattere, preget av en melankolsk og drømmende mystikk.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Thomas Peter Krag · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Tyskland · Se mer »
Venstre
Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Venstre · Se mer »
Vilhelm Dons
Vilhelm Dunker Dons (født 14. juni 1868 i Stavanger, død 23. januar 1908 i Léopoldville i Kongo) var en norsk jurist.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Vilhelm Dons · Se mer »
Vilhelm Krag
Vilhelm Andreas Wexels Krag (født 24. desember 1871, død 10. juli 1933) var en norsk lyriker, forfatter, journalist og kulturpersonlighet.
Ny!!: Hjalmar Christensen og Vilhelm Krag · Se mer »
1821
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1821 · Se mer »
1839
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1839 · Se mer »
1840
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1840 · Se mer »
1869
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1869 · Se mer »
1870
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1870 · Se mer »
1887
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1887 · Se mer »
1889
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1889 · Se mer »
1890
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1890 · Se mer »
1890-årene
-- 1890 -- 1891 -- 1892 -- 1893 -- 1894 -- 1895 -- 1896 -- 1897 -- 1898 -- 1899 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1890-årene · Se mer »
1891
1891 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1891 · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1892 · Se mer »
1893
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1893 · Se mer »
1894
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1894 · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1895 · Se mer »
1898
1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1898 · Se mer »
1899
1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1899 · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1900 · Se mer »
1902
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1902 · Se mer »
1904
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1904 · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1905 · Se mer »
1907
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1907 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1909 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1911 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1913 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1914 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1915 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1916 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1918 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1920 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1921 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1923 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1924 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 1925 · Se mer »
29. desember
29.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 29. desember · Se mer »
5. mai
5.
Ny!!: Hjalmar Christensen og 5. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Hjalmar Christensen (født 5. mai 1869).
