Raskere tilgang enn browser!
72 relasjoner: Adolf Hitler, Anglo-German Fellowship, Athen, Bank of England, Bündnis 90/Die Grünen, Berlin, Chargé d’affaires, Dachau konsentrasjonsleir, De allierte (andre verdenskrig), Deutsche Demokratische Partei, Doktorgrad, Dresdner Bank, Første verdenskrig, Filologi, Flossenbürg konsentrasjonsleir, Frimureri, Gull, Hellas, Hermann Göring, Horace Greeley, Hvete, J.P. Morgan, Jøder, Josef Stalin, Julius Streicher, Königsberg, Keynesianisme, Konjunktur, Konsentrasjonsleir, Korint, Kreditt, Medisin, Minister uten portefølje, Montagu Norman, Motorvei, Nürnbergprosessen, Obligasjon, Paul von Hindenburg, Politbyrået i Sovjetunionen, Ravensbrück, Reichsmark, Rente, Sønderjylland, Sovjetunionen, Statsbudsjett, Statsvitenskap, Sysselsetting, Tinglev, Tobakk, Tvangsarbeid, ..., Tysklands historie (1918–1933), USA, Valuta, Veksel, 1877, 1916, 1932, 1933, 1935, 1937, 1939, 1943, 1944, 1947, 1948, 1953, 1965, 1970, 1980, 20. juli-attentatet, 22. januar, 3. juni. Utvid indeks (22 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Adolf Hitler · Se mer »
Anglo-German Fellowship
Anglo-German Fellowship var en britisk organisasjon grunnlagt i 1935, nedlagt i 1939, hvis formål var handel og samarbeid mellom de to største økonomiene i Europa.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Anglo-German Fellowship · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Athen · Se mer »
Bank of England
Innsiden av Bank of England på midten av 1800-tallet. Bank of England er Storbritannias sentralbank.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Bank of England · Se mer »
Bündnis 90/Die Grünen
Bündnis 90/Die Grünen er et tysk politisk parti som står for miljøvern og sosialliberale synspunkter.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Bündnis 90/Die Grünen · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Berlin · Se mer »
Chargé d’affaires
Chargé d'affaires er tittelen på to forskjellige kategorier diplomater, det vil si utsendinger i et fremmed land som skal ivareta hjemlandets interesser der.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Chargé d’affaires · Se mer »
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Dachau konsentrasjonsleir · Se mer »
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Schacht og De allierte (andre verdenskrig) · Se mer »
Deutsche Demokratische Partei
date.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Deutsche Demokratische Partei · Se mer »
Doktorgrad
En doktor ved University of Oxford i doktorhatt og svart og skarlagensrød akademisk kappe. Doktorgrad er i mange land betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå, men doktorgrad er ikke noen enhetlig grad og innhold og nivå på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt både mellom land, institusjoner og i tid.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Doktorgrad · Se mer »
Dresdner Bank
Dresdner Banks hovedkontor i Frankfurt am Main Dresdner Bank AG var frem til 10.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Dresdner Bank · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Første verdenskrig · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Filologi · Se mer »
Flossenbürg konsentrasjonsleir
Fra Flossenbürg konsentrasjonsleir Oversikt over Flossenbürg konsentrasjonsleir etter den amerikanske frigjøringen, april 1945 Pater Lelere avgir vitnemål under saken mot de tidligere fangevokterne 21. juni 1946 Flossenbürg konsentrasjonsleir ble opprettet i mai 1938 i Oberpfalz i Bayern, nær grensen mot Tsjekkoslovakia.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Flossenbürg konsentrasjonsleir · Se mer »
Frimureri
Passer og vinkelhake symboliserer frimureriets tradisjonelle arbeid. «G» står for geometri. miniatyr Frimureri er den virksomhet som foregår i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Frimureri · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Gull · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Hellas · Se mer »
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Hermann Göring · Se mer »
Horace Greeley
Horace Greeley, født 3. februar 1811 i Amherst, New Hampshire - død 29. november 1872 i Pleasantville, New York var en amerikansk politiker, publisist og slaverimotstander. Det Demokratiske Partiet nominerte ham som sin presidentkandidat til presidentvalget i USA 1872. Greeley fikk 43,8% av stemmene og tapte mot Ulysses S. Grant.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Horace Greeley · Se mer »
Hvete
Hvete er verdens mest utbredde kulturplante, fra Trøndelag til Sørøya på New Zealand, og i Kina fra havnivå til over 4000 m i Tibet.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Hvete · Se mer »
J.P. Morgan
John Pierpont Morgan (født 17. april 1837 i Hartford i Connecticut i USA, død 31. mars 1913 i Roma) var en amerikansk finansmann, bankmann, filantrop og kunstsamler som dominerte finans og industriell konsolidering i sin samtid.
Ny!!: Hjalmar Schacht og J.P. Morgan · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Jøder · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Josef Stalin · Se mer »
Julius Streicher
Julius Streicher (født 12. februar 1885 i Fleinhausen i Bayern, Tyskland, død 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en nasjonalsosialistisk propagandist og politiker i Det tredje rike.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Julius Streicher · Se mer »
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Königsberg · Se mer »
Keynesianisme
Keynesianisme er en moderne økonomisk modell utformet av den britiske økonomen John Maynard Keynes.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Keynesianisme · Se mer »
Konjunktur
En konjunktur er en generell betegnelse på aktivitetsnivået i en markedsøkonomi.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Konjunktur · Se mer »
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Konsentrasjonsleir · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Korint · Se mer »
Kreditt
Kreditt (av latin credere, "å tro") betyr at en av partene i et gjensidig forpliktende kontraktsforhold får utsatt plikten til å prestere sin ytelse, i forhold til det tidspunktet avtalemotparten leverer sin ytelse.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Kreditt · Se mer »
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Medisin · Se mer »
Minister uten portefølje
En minister uten portefølje eller konsultativ statsråd er et regjeringsmedlem som ikke har ansvar for et eget departement og, i en del tilfeller, ikke engang har ansvar for noen spesielt definerte arbeidsoppgaver.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Minister uten portefølje · Se mer »
Montagu Norman
Montagu Collet Norman, 1.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Montagu Norman · Se mer »
Motorvei
Norsk skilt som angir at veien blir motorvei. Skiltet må ifølge en FN-konvensjon ha blå eller grønn bakgrunn.tr En motorvei, motorveg eller autostrada er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Motorvei · Se mer »
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Nürnbergprosessen · Se mer »
Obligasjon
Obligasjon utstedt av Det nederlandske ostindiske kompani i 1622 Obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Obligasjon · Se mer »
Paul von Hindenburg
Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Paul von Hindenburg · Se mer »
Politbyrået i Sovjetunionen
Politbyrået (i perioden 1952–66 kjent som Presidiet) var den øverste ledelsen i Sovjetunionens kommunistiske parti og ledelsen for den utøvende makten i Sovjetunionen.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Politbyrået i Sovjetunionen · Se mer »
Ravensbrück
200px Ravensbrück var en konsentrasjonsleir for kvinner i Tyskland under andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Ravensbrück · Se mer »
Reichsmark
Den tyske Reichsmark (norsk: riksmark), symbol RM, var Tysklands valuta fra 1924 til 20. juni 1948.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Reichsmark · Se mer »
Rente
Rente er kostnaden for å leie kapital, alternativt uttrykt som leieprisen for penger (kapital) og en godtgjørelse utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Rente · Se mer »
Sønderjylland
Sønderjylland Sønderjylland i 1913 Sønderjylland er den sørligste del av Jylland, og svarer til Hertugdømmet Slesvig.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Sønderjylland · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Sovjetunionen · Se mer »
Statsbudsjett
Riksdagen den 20. september 2011. Et statsbudsjett er et overslag over en stats inntekter og utgifter i et budsjettår.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Statsbudsjett · Se mer »
Statsvitenskap
Statsvitenskap handler blant om politikk, samfunnsmessige beslutningprosesser, valg og deres effekt. Statsvitenskap (gresk: politologi) er det vitenskapelige studiet av politikk.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Statsvitenskap · Se mer »
Sysselsetting
Sysselsetting er et ord på det at folk er i arbeid.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Sysselsetting · Se mer »
Tinglev
Jane Schumacher er født i Tinglev. Tinglev, tysk Tingleff er en stasjonsby på Sønderjylland, i Aabenraa kommune, Region Syddanmark, med innbyggere i januar 2019.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Tinglev · Se mer »
Tobakk
Tobakk. Tobakk (fra indiansk tabago) er et landbruksprodukt framstilt av tørkede, skårne blader fra tobakksplanten.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Tobakk · Se mer »
Tvangsarbeid
Russiske krigsfanger i brakke på Saltfjellet 1945, utklipp fra Aktuell juni 1945. Tvangsarbeid ble oftest benyttet som en straff/frihetsstraff men også i hensikt å omdanne folk til nyttige medlemmer av samfunnet.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Tvangsarbeid · Se mer »
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Hjalmar Schacht og USA · Se mer »
Valuta
Mange valutaer har et eget symbol i tillegg til en trebokstavskode (ISO 4217). En valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Valuta · Se mer »
Veksel
En veksel fra 1886, utstedt i Burma (i dag Myanmar) En veksel er et dokument som utstedes ved en verditransaksjon mellom to parter.
Ny!!: Hjalmar Schacht og Veksel · Se mer »
1877
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1877 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1916 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1932 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1933 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1935 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1937 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1939 · Se mer »
1943
1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1943 · Se mer »
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1944 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1947 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1948 · Se mer »
1953
1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1953 · Se mer »
1965
1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1965 · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1970 · Se mer »
1980
1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 1980 · Se mer »
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 20. juli-attentatet · Se mer »
22. januar
22.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 22. januar · Se mer »
3. juni
3.
Ny!!: Hjalmar Schacht og 3. juni · Se mer »
Omdirigeringer her:
Hjalmar Schacht (død 3. juni 1970), Hjalmar Schacht (født 22. januar 1877).
