Raskere tilgang enn browser!
16 relasjoner: Den finske fortsettelseskrigen, Det karelske nes, Første verdenskrig, Finland, Jägarrörelsen, Kuhmo, Lapplandskrigen, Mannerheimkorset, Russland, Slaget ved Suomussalmi, Tyskland, Vinterkrigen, 11. januar, 18. mars, 1892, 1947.
Den finske fortsettelseskrigen
Områder avstått av Finland til Sovjetunionen etter krigens slutt. Situasjonen under fortsettelseskrigen Den finske fortsettelseskrigen ble utkjempet mellom Finland og Sovjetunionen under andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Den finske fortsettelseskrigen · Se mer »
Det karelske nes
Det karelske nes (russisk: Карельский перешеек – Karelskij peresjejek; finsk: Karjalankannas) er ikke et nes, men et eid mellom innsjøen Ladoga og Finskebukta.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Det karelske nes · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Første verdenskrig · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Finland · Se mer »
Jägarrörelsen
Jägertropper paraderer på torget i Vasa 1918 Minnestein i Hohenlockstedt. Innskriften: «''Det mektige Tyskland trakk til seg unge finske menn og utdannet dem til soldater innen sin store hær.''» Jägarrörelsen (finsk: Jääkäriliike) var en finsk politisk bevegelse hvis mål var å løsrive Finland fra Russland.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Jägarrörelsen · Se mer »
Kuhmo
Kuhmo (før 1935: Kuhmoniemi) er en by og kommune i landskapet Kajanaland i Finland.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Kuhmo · Se mer »
Lapplandskrigen
Finske soldater reiser det finske flagget ved den norsk-finske grensen. Lapplandskrigen (svensk: Lapplandskriget; finsk: Lapin sota) er navnet på Finlands tredje krig under andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Lapplandskrigen · Se mer »
Mannerheimkorset
Mannerheimkorset (finsk: Mannerheim-risti; svensk: Mannerheimkorset) er Finlands høyeste militære utmerkelse.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Mannerheimkorset · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Russland · Se mer »
Slaget ved Suomussalmi
Slaget ved Suomussalmi ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Slaget ved Suomussalmi · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Tyskland · Se mer »
Vinterkrigen
Vinterkrigen (finsk:, russisk) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og Vinterkrigen · Se mer »
11. januar
11.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og 11. januar · Se mer »
18. mars
18.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og 18. mars · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og 1892 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Hjalmar Siilasvuo og 1947 · Se mer »
