Raskere tilgang enn browser!
92 relasjoner: Albrecht av Preussen, Anton Graff, Baden-Württemberg, Brandenburg, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Fredrik I av Preussen, Fredrik II av Preussen, Fredrik III av Tyskland, Fredrik Vilhelm av Brandenburg, Fredrik Vilhelm I av Preussen, Fredrik Vilhelm II av Preussen, Fredrik Vilhelm III av Preussen, Fredrik Vilhelm IV av Preussen, Georg Friedrich av Preussen, Georg Vilhelm av Brandenburg, Hechingen, Hertug, Hertugdømmet Preussen, Hohenzollern-Hechingen, Hohenzollern-Sigmaringen, Königsberg, Keiser, Kurfyrste, Kvadrert, Louis Ferdinand av Preussen, Markgrevskapet Brandenburg, Middelalderen, Preussen, Romania, Sølv, Schwaben, Slektsvåpen, Stuttgart, Svart, Tyskland, Vilhelm I av Tyskland, Vilhelm II av Tyskland, Wilhelm av Preussen, 1061, 1415, 1440, 1457, 1471, 1486, 1495, 1499, 1515, 1521, 1525, ..., 1535, 1543, 1557, 1568, 1571, 1578, 1598, 1603, 1608, 1618, 1619, 1625, 1634, 1640, 1655, 1667, 1686, 1688, 1692, 1701, 1703, 1712, 1713, 1723, 1726, 1735, 1740, 1757, 1763, 1769, 1786, 1791, 1797, 1840, 1849, 1861, 1871, 1888, 1918, 1941, 1951, 1994. Utvid indeks (42 mer) »
Albrecht av Preussen
Albrecht av Preussen Hertug Albrecht von Preussen (eller Albrecht von Brandenburg-Ansbach) (født 17. mai 1490 i Ansbach, Tyskland, død 20. mars 1568 i Tapiau am Pregel) var Den tyske ordens siste høymester med territorialmyndighet, og Preussens første hertug.
Ny!!: Hohenzollern og Albrecht av Preussen · Se mer »
Anton Graff
Anton Graff (født 18. november 1736 i Winterthur i Sveits, død 22. juni 1813 i Dresden) var en sveitsiskfødt portrettmaler, kjent som en av Europas fremste portrettmalere på 1700-tallet.
Ny!!: Hohenzollern og Anton Graff · Se mer »
Baden-Württemberg
Baden-Württemberg er en tysk delstat.
Ny!!: Hohenzollern og Baden-Württemberg · Se mer »
Brandenburg
Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern og Brandenburg · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Hohenzollern og Det tyske keiserrike · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Hohenzollern og Første verdenskrig · Se mer »
Fredrik I av Preussen
Fredrik (født 11. juli 1657 i Königsberg, død 25. februar 1713 i Berlin) var fra 1688 som Fredrik III kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og fra 1701 konge av Preussen som Fredrik I.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik I av Preussen · Se mer »
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik II av Preussen · Se mer »
Fredrik III av Tyskland
Fredrik III (ty. Friedrich III) (født 18. oktober 1831 i Potsdam, død 15. juni 1888 i Potsdam) var konge av Preussen og tysk keiser.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik III av Tyskland · Se mer »
Fredrik Vilhelm av Brandenburg
Fredrik Vilhelm (tysk: Friedrich Wilhelm) (født i Cölln ved Spree (idag Berlin), død i Potsdam) var kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og blir også kalt den store kurfyrsten.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik Vilhelm av Brandenburg · Se mer »
Fredrik Vilhelm I av Preussen
Fredrik Vilhelm I av Preussen (ty. Friedrich Wilhelm), av huset Hohenzollern (født 14. august 1688, død 31. mai 1740), ofte kjent som Soldatkongen, regjerte som konge av Preussen fra 1713 til sin død i 1740.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik Vilhelm I av Preussen · Se mer »
Fredrik Vilhelm II av Preussen
Fredrik Vilhelm II av Preussen, tysk Friedrich Wilhelm II (født 25. september 1744, død 16. november 1797) var konge av Preussen fra 1786.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik Vilhelm II av Preussen · Se mer »
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Fredrik Vilhelm III (tysk Friedrich Wilhelm, født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik Vilhelm III av Preussen · Se mer »
Fredrik Vilhelm IV av Preussen
Fredrik Vilhelm IV (tysk Friedrich) (født 15. oktober 1795 i Berlin, død 2. januar 1861 i Potsdam) var konge av Preussen.
Ny!!: Hohenzollern og Fredrik Vilhelm IV av Preussen · Se mer »
Georg Friedrich av Preussen
Georg Friedrich Ferdinand av Preussen (født 10. juni 1976 i Bremen; tysk Georg Friedrich Prinz von Preußen) er en tysk forretningsmann og overhode for huset Hohenzollern som eldste agnatiske og dynastiske etterkommer etter keiser Vilhelm II av Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern og Georg Friedrich av Preussen · Se mer »
Georg Vilhelm av Brandenburg
Georg Vilhelm av Brandenburg (født 13. november 1595 i Cölln an der Spree, død 1. desember 1640 i Königsberg) var av slekten Hohenzollern og var fra 1619 kurfyrste og markgreve av Brandenburg samt hertug av Preussen.
Ny!!: Hohenzollern og Georg Vilhelm av Brandenburg · Se mer »
Hechingen
Hechingen er en by i Baden-Württemberg i Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern og Hechingen · Se mer »
Hertug
Hertug (femininum hertuginne) var opprinnelig en valgt hærfører, og er i dag en tittel for enkelte av de høyeste europeiske adelsmenn eller mannlige medlemmer av kongehus, ofte knyttet til et hertugdømme, som de kun i få tilfeller fremdeles regjerer over.
Ny!!: Hohenzollern og Hertug · Se mer »
Hertugdømmet Preussen
Hertugdømmet Preussen var et sekulært hertugdømme som ble opprettet den 10.
Ny!!: Hohenzollern og Hertugdømmet Preussen · Se mer »
Hohenzollern-Hechingen
Hohenzollern-Hechingen var et grevskap og et fyrstedømme i det sørvestlige Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern og Hohenzollern-Hechingen · Se mer »
Hohenzollern-Sigmaringen
Schloss Sigmaringen Schloss Sigmaringen Hohenzollern-Sigmaringen er den schwabiske linjen av huset Hohenzollern, som har forblitt katolsk.
Ny!!: Hohenzollern og Hohenzollern-Sigmaringen · Se mer »
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Hohenzollern og Königsberg · Se mer »
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Ny!!: Hohenzollern og Keiser · Se mer »
Kurfyrste
Henrik VII til romersk konge i 1308. Karl IV forkynner den gyldne bulle, som fastla valgbestemmelsene for kurfyrstekollegiet. Kurfyrste var en tittel for de fyrstene i det tysk-romerske rike som utgjorde kurfyrstekollegiet og som fra slutten av 1200-tallet var de eneste som hadde stemmerett ved valget (middelhøytysk: kure, jf. norsk kåring) av romersk konge.
Ny!!: Hohenzollern og Kurfyrste · Se mer »
Kvadrert
Kvadrert skjold for det svenske Norrbottens län. Her er det like 1. og 4. felt samt 2. og 3.felt. Skjold for det svenske Västra Götalands län med alle fire feltene ulike.Kvadrert eller firedelt er en inndeling i fire deler av et skjold eller et felt i et våpenskjold.
Ny!!: Hohenzollern og Kvadrert · Se mer »
Louis Ferdinand av Preussen
Louis Ferdinand Victor Eduard Adalbert Michael Hubertus av Preussen (født 9. november 1907 i Potsdam, død 25. september 1994 i Bremen) var nest eldste sønn av kronprins Wilhelm av Preussen og Tyskland og hans gemalinne Cecilie, født hertuginne av Mecklenburg-Schwerin.
Ny!!: Hohenzollern og Louis Ferdinand av Preussen · Se mer »
Markgrevskapet Brandenburg
Markgrevskapet Brandenburg (tysk Markgrafschaft Brandenburg eller Mark Brandenburg) var et stort fyrstedømme i Det tysk-romerske riket fra 1157 til 1806.
Ny!!: Hohenzollern og Markgrevskapet Brandenburg · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Hohenzollern og Middelalderen · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Hohenzollern og Preussen · Se mer »
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Ny!!: Hohenzollern og Romania · Se mer »
Sølv
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.
Ny!!: Hohenzollern og Sølv · Se mer »
Schwaben
Kart over Tyskland med dagens grenser. Det lyse blå området er dagens Baden-Württemberg, og øst for dette ligger Bayern med Schwabens administrative region markert i rosa Schwaben er en historisk region og et språkområde i Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern og Schwaben · Se mer »
Slektsvåpen
stolper – så enkle var de eldste slektsvåpnene – her for den engelske Orley (eller Urley) familien Et slektsvåpen, også omtalt som et familievåpen, er våpenskjold brukt av en person og dennes slektninger.
Ny!!: Hohenzollern og Slektsvåpen · Se mer »
Stuttgart
Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern og Stuttgart · Se mer »
Svart
Svart (på riksmål også sort) regnes i dagligtalen som en farge.
Ny!!: Hohenzollern og Svart · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Hohenzollern og Tyskland · Se mer »
Vilhelm I av Tyskland
Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, (tysk: Wilhelm I Friedrich Ludwig) (født 22. mars 1797 i Berlin, død 9. mars 1888 Berlin) var konge av Preussen fra 1861 og den første tyske keiser fra 1871 til sin død i 1888.
Ny!!: Hohenzollern og Vilhelm I av Tyskland · Se mer »
Vilhelm II av Tyskland
Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen (tysk: Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen) (født 27. januar 1859 i Berlin, død 4. juni 1941 i Doorn, Nederland) var konge av Preussen og keiser av Tyskland i 30 år i perioden 1888 til han måtte abdisere i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig.
Ny!!: Hohenzollern og Vilhelm II av Tyskland · Se mer »
Wilhelm av Preussen
Friedrich Wilhelm Victor August Ernst (født 6. mai 1882 i Potsdam, død 20. juli 1951 i Hechingen) var Det tyske keiserrikets og Preussens kronprins 1888–1918.
Ny!!: Hohenzollern og Wilhelm av Preussen · Se mer »
1061
Kategori:1061.
Ny!!: Hohenzollern og 1061 · Se mer »
1415
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1415 · Se mer »
1440
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1440 · Se mer »
1457
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1457 · Se mer »
1471
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1471 · Se mer »
1486
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1486 · Se mer »
1495
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1495 · Se mer »
1499
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1499 · Se mer »
1515
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1515 · Se mer »
1521
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1521 · Se mer »
1525
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1525 · Se mer »
1535
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1535 · Se mer »
1543
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1543 · Se mer »
1557
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1557 · Se mer »
1568
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1568 · Se mer »
1571
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1571 · Se mer »
1578
Kategori:1578.
Ny!!: Hohenzollern og 1578 · Se mer »
1598
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1598 · Se mer »
1603
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1603 · Se mer »
1608
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1608 · Se mer »
1618
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1618 · Se mer »
1619
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1619 · Se mer »
1625
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1625 · Se mer »
1634
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1634 · Se mer »
1640
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1640 · Se mer »
1655
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1655 · Se mer »
1667
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1667 · Se mer »
1686
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1686 · Se mer »
1688
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1688 · Se mer »
1692
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1692 · Se mer »
1701
1701 (MDCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Hohenzollern og 1701 · Se mer »
1703
1703 (MDCCIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Hohenzollern og 1703 · Se mer »
1712
1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Hohenzollern og 1712 · Se mer »
1713
1713 (MDCCXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Hohenzollern og 1713 · Se mer »
1723
1723 (MDCCXXIII) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en fredag.
Ny!!: Hohenzollern og 1723 · Se mer »
1726
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1726 · Se mer »
1735
1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Hohenzollern og 1735 · Se mer »
1740
1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Hohenzollern og 1740 · Se mer »
1757
1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Hohenzollern og 1757 · Se mer »
1763
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1763 · Se mer »
1769
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1769 · Se mer »
1786
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1786 · Se mer »
1791
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1791 · Se mer »
1797
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1797 · Se mer »
1840
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1840 · Se mer »
1849
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1849 · Se mer »
1861
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1861 · Se mer »
1871
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1871 · Se mer »
1888
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hohenzollern og 1888 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Hohenzollern og 1918 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Hohenzollern og 1941 · Se mer »
1951
1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Hohenzollern og 1951 · Se mer »
1994
1994 (MCMXCIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Hohenzollern og 1994 · Se mer »
