Raskere tilgang enn browser!
60 relasjoner: Amnesti, Antikken, Apollon, Arkhilokhos, Artemis, Astrid, mi Astrid, Athen, Augustus, Bønn, Biografi, Brev, Den romerske republikk, Drama, Epikur, Fedme, Filosofi, Folkevise, Forfatter, Gresk, Gullalderen, Heksameter, Hymne, Ironi, Italia, Jambe, Julius Cæsar, Kantate, Klassisismen, Kleopatra, Kobber, Komedie, Latin, Løsing, Lennart Breitholtz, Litteraturteori, Marcus Junius Brutus, Mæcenas, Middelalderen, Molière, Monolog, Nidvise, Ode, Offentlig tjenestemann i Norge, Ordspråk, Oversettelse, Renessansen, Roma, Romerriket, Samtale, Sapfo, ..., Satire, Skald, Slaget ved Filippi, Statskassen, Synonym, Syntaks, Venosa, Vergil, 65 f.Kr., 8 f.Kr.. Utvid indeks (10 mer) »
Amnesti
Amnesti er beslutningen der et lands regjering eller parlament, eller andre myndigheter, vedtar at en person eller gruppe personer ikke skal straffeforfølges for en gitt gruppe handlinger.
Ny!!: Horats og Amnesti · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Horats og Antikken · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Horats og Apollon · Se mer »
Arkhilokhos
nymfe, datert til slutten av 400-tallet f.Kr.Arkhilokhos var involvert i den paroske koloniseringen av Thasos rundt to århundre før mynten ble preget. Hans fargerike poesi hadde emne fra hans liv som soldat, sjøfarer og elsker. Arkhilokhos (gresk: Ἀρχίλοχος) (født ca. 680 f.Kr., død ca. 645 f.Kr.) var en gresk poet fra øya Paros i den greske arkaiske periode som var feiret for sin mangesidige og nyskapende bruk av poetisk versemål og som den tidligste kjente greske forfatter som komponerte bortimot utelukkende på temaer som besto av hans egne følelser og erfaringer.
Ny!!: Horats og Arkhilokhos · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Horats og Artemis · Se mer »
Astrid, mi Astrid
«Astrid mi Astrid» er en vekselsang som har blitt en folkevise.
Ny!!: Horats og Astrid, mi Astrid · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Horats og Athen · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Horats og Augustus · Se mer »
Bønn
1878. Steve Evans 1881. Bønn er en religiøs praktisering hvor den troende søker kommunikasjon med en eller flere guddommer, bønn praktiseres i de fleste store religioner.
Ny!!: Horats og Bønn · Se mer »
Biografi
type.
Ny!!: Horats og Biografi · Se mer »
Brev
Pave Clemens III, fra 28. januar 1189 Unionsbrevet fra juli 1397. Originalen er på papir og påtrykt ti segl. Brevet er en slags unionsgrunnlov for Kalmarunionen, men ble aldri rettsgyldig. Side fra et brev fra dronning Margrete 1 av Danmark (1353–1412) til kong Håkon VI. Brev fra kong Christian IV av Danmark og Norge 23. oktober 1643 der Martin Tanche blir adlet. Utsnitt av brev fra Henrik Ibsen til Edmund Gosse 1899. Spionbrev sendt til Norge fra Alfred Hagn i London 1917. Einstein–Szilárds brev til USAs president Franklin D. Roosevelt 1939 med forslag om amerikanske atombomber. Et brev (fra latin brevis, «kort»), er en alminnelig betegnelse på en skriftlig meddelelse som sendes til en annen person.
Ny!!: Horats og Brev · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Horats og Den romerske republikk · Se mer »
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Ny!!: Horats og Drama · Se mer »
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Ny!!: Horats og Epikur · Se mer »
Fedme
Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer.
Ny!!: Horats og Fedme · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Horats og Filosofi · Se mer »
Folkevise
Folkevise (av tysk: Volkslied) er viser som har fått alminnelig utbredelse, videreført videre fra generasjon til generasjon slik at det utvikles mange varianter, men oftest uten navngitt forfatter.
Ny!!: Horats og Folkevise · Se mer »
Forfatter
den tyske okkupasjonsmakten En forfatter er en person som skriver eller står bak en tekst, for eksempel en bok eller et skuespill.
Ny!!: Horats og Forfatter · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Horats og Gresk · Se mer »
Gullalderen
Lucas Cranach den eldres ''Den gylne tidsalder'' eller ''Gullalderen'' fra 1530 finnes i Nasjonalgallerieti Oslo. Gullalderen var ifølge greske oldtidsdiktere menneskehetens første og lykkeligste tidsalder da alle levde i rettferdighet og uten sorger. mytologiske fortellinger. Gullalderen var ifølge gresk mytologi navnet på den første og beste av de fire tidsaldre som menneskenes historie er delt inn i. Etter Gullalderen fulgte Sølvalderen, Bronsealderen og til slutt Jernalderen, som tilsvarer nåtida.
Ny!!: Horats og Gullalderen · Se mer »
Heksameter
Heksameter (av gresk hex, «seks» og metron, «mål») er i germansk (tysk, norsk osv.) metrikk et versemål som består av seks takter, vekslende mellom daktyler (tung-lett-lett) og spondeer (tung-tung).
Ny!!: Horats og Heksameter · Se mer »
Hymne
Hymne (fra gresk ύμνος) var i antikkens Hellas en hyllest til bryllupsguden Hymenaios, som er opphav til ordet «hymne».
Ny!!: Horats og Hymne · Se mer »
Ironi
Ironi er en tilsiktet gjennomskuelig, uoppriktig språklig ytring.
Ny!!: Horats og Ironi · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Horats og Italia · Se mer »
Jambe
En jambe (gresk: ἴαμβος, ïambos) er en versefot som består av en trykklett fulgt av en trykktung stavelse, som i ordene «figur» eller «troké».
Ny!!: Horats og Jambe · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Horats og Julius Cæsar · Se mer »
Kantate
Kantate (av latin cantare, «synge») brukes oftest om en vokal komposisjon akkompagnert av instrumenter.
Ny!!: Horats og Kantate · Se mer »
Klassisismen
Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.
Ny!!: Horats og Klassisismen · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Horats og Kleopatra · Se mer »
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Ny!!: Horats og Kobber · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Horats og Komedie · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Horats og Latin · Se mer »
Løsing
Løsing eller løysing (av norr. los.
Ny!!: Horats og Løsing · Se mer »
Lennart Breitholtz
Lennart Gunnar Breitholtz (født 8. desember 1909, død 27. mai 1998) var en svensk litteraturhistoriker og forfatter.
Ny!!: Horats og Lennart Breitholtz · Se mer »
Litteraturteori
Litterær teori begynner med nærlesning av litterære tekster. Litteraturteori er den teori (eller filosofi) som omhandler tolkning av litterære tekster og litterær kritikk.
Ny!!: Horats og Litteraturteori · Se mer »
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Ny!!: Horats og Marcus Junius Brutus · Se mer »
Mæcenas
Gaius Cilnius Mæcenas (født 70 f.Kr., død 8 f.Kr.) var en romersk statsmann fra Arretium, sønn av en rikmann og rådgiver til og venn av Gaius Octavius som siden ble den første keiser av Roma under navnet Augustus.
Ny!!: Horats og Mæcenas · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Horats og Middelalderen · Se mer »
Molière
Jean-Baptiste Poquelin, bedre kjent som Molière (født 15. januar 1622 i Paris, død 17. februar 1673), var en fransk forfatter og skuespiller.
Ny!!: Horats og Molière · Se mer »
Monolog
Skuespilleren Christopher Walken fremfører en monolog i skuespillet ''Hurlyburly'' Monolog, som er det motsatte av dialog, betyr enetale.
Ny!!: Horats og Monolog · Se mer »
Nidvise
En nidvise er en vise med ærekrenkende innhold, skrevet og spredt for å håne den eller det visen handler om.
Ny!!: Horats og Nidvise · Se mer »
Ode
kalkere av en gravering av Sosibiosvasen.McDermott, William C. (1948): «Keats and Sosibios», ''The Classical Journal'', '''44'''(1), s. 33–34. Ode (fra gresk ᾠδή, ōdḗ, grunnbetydning «sang») er en form for høystemt lyrisk poesi som tar opp filosofiske eller moralske temaer eller hyller framstående personer eller en guddom.
Ny!!: Horats og Ode · Se mer »
Offentlig tjenestemann i Norge
En offentlig tjenestemann eller bestillingsmann er i Norge en arbeidstaker som er tilsatt i statens tjeneste og som ikke er embetsmann, statsråd eller statssekretær.
Ny!!: Horats og Offentlig tjenestemann i Norge · Se mer »
Ordspråk
Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4), «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i ett smekk» (71). Bildet er også kalt ''The Topsy Turvy World'' («Den omvendte verden») på engelsk (høyoppløst versjon http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Dutch_Proverbs_-_Google_Art_Project.jpg her). kong Salomo som hersker, vismann og dommer. Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, inneholder mange ordspråk om etikk og livssyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888. Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en ''misforstått, forfeilet tjeneste'' til å oppfattes som en ''svært stor'' tjenestehttp://www.aftenposten.no/quiz/skole/article2842238.ece Aftenposten 15.12.2009: «Hvor gammelt snakker du?» «Årette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742–1785) og hans mest berømte dikt ''Smeden og Bageren''. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen. helvete. kinesiske ordspråket ''Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han'', det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde». Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag.
Ny!!: Horats og Ordspråk · Se mer »
Oversettelse
Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.
Ny!!: Horats og Oversettelse · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Horats og Renessansen · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Horats og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Horats og Romerriket · Se mer »
Samtale
Samtale er en kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker sammen.
Ny!!: Horats og Samtale · Se mer »
Sapfo
Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφω Psápfο) var en kvinnelig gresk lyriker i antikken, lovprist i sin samtid og kjent i ettertiden for sine dikt, ofte tilegnet andre kvinner. Hun bodde i Mytilene på Lesbos, en gresk øy like ved dagens Tyrkia. Sapfo var sannsynligvis født i Eressos på Lesbos en gang mellom 630 f.Kr. og 612 f.Kr., og det er sagt at hun døde en gang rundt 570 f.Kr. Det meste av hennes poesi har gått tapt, men hennes gode omdømme er uendret.
Ny!!: Horats og Sapfo · Se mer »
Satire
Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.
Ny!!: Horats og Satire · Se mer »
Skald
En skald var en norrøn dikter, poet og historieforteller.
Ny!!: Horats og Skald · Se mer »
Slaget ved Filippi
Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.
Ny!!: Horats og Slaget ved Filippi · Se mer »
Statskassen
Statskassen er et begrep som beskriver en stat som juridisk person i formuerettslig forstand.
Ny!!: Horats og Statskassen · Se mer »
Synonym
Et synonym er et ord som har samme eller liknende betydning som et annet ord.
Ny!!: Horats og Synonym · Se mer »
Syntaks
Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser.
Ny!!: Horats og Syntaks · Se mer »
Venosa
Venosa, antikkens Venusia, er en by i den italienske provinsen Potenza, i regionen Basilicata.
Ny!!: Horats og Venosa · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Horats og Vergil · Se mer »
65 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Horats og 65 f.Kr. · Se mer »
8 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Horats og 8 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Horatius, Quintus Horatius, Quintus Horatius Flaccus.
