Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Håkon Håkonssons saga

Index Håkon Håkonssons saga

Kong Håkon sammen med svigerfaren og motstanderen Skule Bårdsson, bilde fra ''Flatøybok''. Sagaen er vag i sin skildring av uvennskapet mellom de to. Hensynet til at oppdragsgiveren både var sønn av kong Håkon og dattersønn av Skule kan være en del av forklaringen på dette, og «i denne tåkelegginga ligg forklaringa på dei ulike syn historikarar og diktarar har hatt på Håkon og Skule som statsmenn og personlegdomar.» Håkon Håkonssons saga (Hákonar saga Hákonarsonar eller Hákonar saga gamla) er en kongesaga fra 1260-tallet som skildrer den norske kongen Håkon Håkonssons (1204-1263) liv og regjeringstid (1217-63).

20 relasjoner: Alexander Bugge, Anne Holtsmark, Baglersagaene, Codex Frisianus, Eirspennill, Flatøybok, Gerhard Munthe, Gustav Storm, Håkon Håkonsson, Knut Helle, Kongesagaer, Kristian Audne, Kristina av Tunsberg, Magnus Lagabøte, Norrøne bokverk, Skålholtsbok yngsta, Sturla Tordsson, Sturlunga saga, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 1260-årene.

Alexander Bugge

Alexander Bugge (født 30. desember 1870 i Kristiania, død 24. desember 1929 i København) var professor i historie, senere statsstipendiat.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Alexander Bugge · Se mer »

Anne Holtsmark

Anne Elisabeth Holtsmark (født 21. juni 1896, død 19. mai 1974 i Oslo) var en norsk professor i filologi.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Anne Holtsmark · Se mer »

Baglersagaene

Baglersagaene (Norrønt Böglunga sögur) er to kongesagaer som handler om kongedømmet til birkebeinerkongene Håkon Sverresson, den unge Guttorm Sigurdsson og Inge Bårdsson på den ene siden, og baglerkongene Erling Steinvegg og Filippus Simonsson.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Baglersagaene · Se mer »

Codex Frisianus

Detalj fra Codex Frisianus. Bildet viser begynnelsen av kapittel 15 i Harald Hårfagres saga. Snorre Sturlasson slik tegneren Christian Krohg framstilte ham. (Illustrasjon til Heimskringla, 1899) Codex Frisanus (islandsk: Fríssbók eller Frísbók) er et pergamentskrift fra 1300-tallet.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Codex Frisianus · Se mer »

Eirspennill

AM 47 fol. - Eirspennill Eirspennill, også kalt AM 47 fol., er et norsk manuskript, en håndskrevet bok fra 1300-tallet.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Eirspennill · Se mer »

Flatøybok

Kong Harald Hårfagre mottar Norge fra sin fars hånd, Halvdan Svarte, i en illustrasjon fra Flatøyboka. Flatøybok eller Flateybok (islandsk Flateyjarbók) er et av de viktigste islandske manuskripter fra middelalderen.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Flatøybok · Se mer »

Gerhard Munthe

treskjærerkunst. Her fra sagaen om Olav den hellige. En annen Snorreillustrasjon (fra Ynglingesagaen) i Munthes dekorative strek viser en stilsikker bokkunstner. ukjent, Nasjonalbibliotekets bildesamling Gerhard Peter Franz Wilhelm Munthe (født 19. juli 1849, død 15. januar 1929) var en norsk maler, tegner, bok- og tekstilkunstner.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Gerhard Munthe · Se mer »

Gustav Storm

Gustav Storm (født 18. juni 1845 i Rendalen, død 23. februar 1903 i Kristiania) var en norsk historiker.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Gustav Storm · Se mer »

Håkon Håkonsson

Håkon IV Håkonsson (norrønt: Hákon Hákonarson) var konge av Norge i perioden 1217–1263. Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. Det siste opprøret ble ledet av hans svigerfar, hertug Skule Bårdsson, som ble drept i 1240. I 1247 ble Håkon kronet av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin. I hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen. Han styrket de diplomatiske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren Kristina til den kastiljanske kongens bror i 1258. Kongen var foreslått av paven som tysk-romersk keiser (ca. 1250). Håkon sendte også sendemenn til sultanen av Tunis (1262). I 1263 mobiliserte han en stor leidangsflåte for å forsvare Hebridene etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på Orknøyene. Der døde Håkon den 17. desember i 1263. Kort tid etter blir han flyttet til en grav i Kristkirken i Bjørgvin (Flatøybok 2019,bind 5).

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Håkon Håkonsson · Se mer »

Knut Helle

Knut Helle (født 19. desember 1930 i Larvik, død 27. juni 2015 i Bergen) var en norsk historiker som var professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Knut Helle · Se mer »

Kongesagaer

En kongesaga er en norrøn saga som tjener som en konges biografi.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Kongesagaer · Se mer »

Kristian Audne

Kristian Audne (født 7. februar 1860 på Leka, død 7. februar 1947 på Leka) var lærer, nynorskforkjemper og oversetter, som det meste av livet arbeidet som lærer ved Vefsn folkehøgskole i Mosjøen.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Kristian Audne · Se mer »

Kristina av Tunsberg

Prinsesse Kristina av Tunsberg eller jomfru Kristin Håkonsdatter (født 1234 i Bergen, død ca. 1262 i Spania), også skrevet Christina og Kristín, var datter av kong Håkon IV (Håkon 4. Håkonsson «den gamle») og hans hustru Margrete Skulesdatter.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Kristina av Tunsberg · Se mer »

Magnus Lagabøte

Magnus VI Lagabøte Håkonsson (norrønt: Magnús lagabǿtir eller Magnús lagabœtir) (født 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Magnus Lagabøte · Se mer »

Norrøne bokverk

Hylestadportalens framstilling av Sigurd. Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død under slaget på Stiklestad. Helgenvitaen ''Passio Olavi'' fra 1100-tallet ble utgitt i denne serien i 1930; til 900-årsminnet for Olavs død. To år tidligere hadde antologien ''Norrøne kristenkvæde'' utkommet, med 5 kristne dikt fra 1100- og 1200-tallet. Minnebauta på Frosta til minne om Frostatinget og Frostatingsloven. Loven ble utgitt i denne serien i 1994 som den første samlede utgaven for et allment publikum. Utdrag fra loven var tidligere utgitt i antologien ''Gamalnorske lovstykke'' i 1964. Norrøne bokverk er en bokserie på 52 bind, utgitt av Det norske samlaget fra 1907.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Norrøne bokverk · Se mer »

Skålholtsbok yngsta

Skálholtsbok yngsta, eller AM 81a fol., er et islandsk manuskript fra 1400-tallet.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Skålholtsbok yngsta · Se mer »

Sturla Tordsson

Sturla Tordsson, eller Sturla Þórðarson (født 29. juli 1214, død 30. juli 1284) var en islandsk høvding, lovsigemann, historiker og skald.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Sturla Tordsson · Se mer »

Sturlunga saga

Sturlunga saga er en løs samling av flere islandske sagaer som omtales som samtidssagaer fordi de er skrevet forholdsvis kort tid etter hendelsene som beskrives: den borgerkrigsaktige Sturlungatiden.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Sturlunga saga · Se mer »

Thorleif Dahls kulturbibliotek

Thorleif Dahls Kulturbibliotek er en serie av klassiske europeiske bokverk som har blitt utgitt på norsk riksmål siden 1960 med støtte fra et fond etablert av Thorleif Dahl i 1956, Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og Thorleif Dahls kulturbibliotek · Se mer »

1260-årene

-- 1260 -- 1261 -- 1262 -- 1263 -- 1264 -- 1265 -- 1266 -- 1267 -- 1268 -- 1269 ---- Tiårsoversikt ----.

Ny!!: Håkon Håkonssons saga og 1260-årene · Se mer »

Omdirigeringer her:

Håkon Håkonsons saga.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »