Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Hærloven av 1909

Index Hærloven av 1909

Hærloven av 1909 var en dansk lov vedtatt 30.

15 relasjoner: Batteri (artilleri), Danmark, Første verdenskrig, Forsvarsministeriets Auditørkorps, Fort, Generalinspektør, Hæren (Danmark), Hærens Tekniske Korps, Ingeniørkorpset, Lov (jus), Tren, Våpenart, Verneplikt, 1909, 30. september.

Batteri (artilleri)

Batteri I, 2. bataljon, 11. regiment, United States Marine Corps, i Irak i 2003 Et batteri er en militær enhet innen artilleri, på nivå med kompani i de fleste våpenarter og eskadron i kavaleriet.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Batteri (artilleri) · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Danmark · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Første verdenskrig · Se mer »

Forsvarsministeriets Auditørkorps

Forsvarsministeriets Auditørkorps (forkortet FAUK eller bare Auditørkorpset) er det danske forsvarets militærjuridiske avdeling.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Forsvarsministeriets Auditørkorps · Se mer »

Fort

Nakhal fort i Oman. Fort Laramie slik det så ut før 1840. Maleri av Alfred Jacob Miller Et fort (fra fransk for sterk eller kraftig) er en mindre, selvstendig befestning eller et hovedstøttepunkt i en større befestningslinje.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Fort · Se mer »

Generalinspektør

Generalinspektør har flere betydninger.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Generalinspektør · Se mer »

Hæren (Danmark)

Hæren er en av tre forsvarsgrener i det danske forsvaret.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Hæren (Danmark) · Se mer »

Hærens Tekniske Korps

Hærens Tekniske Korps (HTK) var et korps i Hæren som drev Ny Tøjhus, Våbenarsenalet og Hærens Geværfabrik.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Hærens Tekniske Korps · Se mer »

Ingeniørkorpset

Ingeniørkorpset ble opprettet 6.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Ingeniørkorpset · Se mer »

Lov (jus)

Lov er innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell, skrevet lov, det vil si en tekst som er gitt lovskraft av et rettssystems lovgiver.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Lov (jus) · Se mer »

Tren

Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-S34205 Tren under en øvelse i California Tren (fra fransk, av trainer «slepe», sammenlign med engelsk train «tog») er militære forsyningsavdelinger, forsyningskjøretøyene i en militær avdeling eller en kolonne med slike kjøretøyer.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Tren · Se mer »

Våpenart

Ingenørvåpenet er en av de eldste våpenartene, her ''Bombay Sappers and Miners'', 1900. En våpenart (også kalt korps, troppeart, tjenestefelt og bransje) er en funksjonell gruppering av personell innen én og samme forsvarsgren.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Våpenart · Se mer »

Verneplikt

Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.

Ny!!: Hærloven av 1909 og Verneplikt · Se mer »

1909

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hærloven av 1909 og 1909 · Se mer »

30. september

30.

Ny!!: Hærloven av 1909 og 30. september · Se mer »

Omdirigeringer her:

Hærloven, Hærordningen av 1909.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »