Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Iapetos

Index Iapetos

Iapetos (gresk: Ἰαπετός, «gjennomborreren» eller «såret, gjennomtrengt»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av titanene, de gresk opphavelige gudene, som sønn av Uranos og Gaia.

43 relasjoner: Aiskhylos, Antikkens Hellas, Atlas (mytologi), Drama, Dravider, Epimethevs, Gaia, Germanere, Giovanni Cassini, Grekere, Gresk, Gresk mytologi, Hesiod, Homer, Horats, Hyperion (mytologi), Iapetus (måne), Iliaden, Italikere, Jafet, Jødedom, Josefus, Kastrasjon, Koios, Kosmologi, Krios, Kronos, Menneskeslekten, Midtøsten, Mnemosyne, Myte, Noah, Okeanidene, Prometheus, Robert Graves, Sigd, Slavere, Tartaros, Themis, Theogonien, Titaner, Uranos, 1671.

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Ny!!: Iapetos og Aiskhylos · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Iapetos og Antikkens Hellas · Se mer »

Atlas (mytologi)

Skulptur av Atlas, Praza do Toural, Santiago de Compostela Atlas (gresk: Ἄτλας, «den som holder ut») er en titan i gresk mytologi.

Ny!!: Iapetos og Atlas (mytologi) · Se mer »

Drama

Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.

Ny!!: Iapetos og Drama · Se mer »

Dravider

Dravidiske språk på Sri Lanka og i Sør-India Dravider er betegnelsen på flertallet av befolkningen i Sør-India og nordøstre Sri Lanka.

Ny!!: Iapetos og Dravider · Se mer »

Epimethevs

Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), og til sammen var de et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».

Ny!!: Iapetos og Epimethevs · Se mer »

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Ny!!: Iapetos og Gaia · Se mer »

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.

Ny!!: Iapetos og Germanere · Se mer »

Giovanni Cassini

Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.

Ny!!: Iapetos og Giovanni Cassini · Se mer »

Grekere

Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.

Ny!!: Iapetos og Grekere · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Iapetos og Gresk · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Iapetos og Gresk mytologi · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Ny!!: Iapetos og Hesiod · Se mer »

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Ny!!: Iapetos og Homer · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Iapetos og Horats · Se mer »

Hyperion (mytologi)

Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Iapetos og Hyperion (mytologi) · Se mer »

Iapetus (måne)

Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.

Ny!!: Iapetos og Iapetus (måne) · Se mer »

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Ny!!: Iapetos og Iliaden · Se mer »

Italikere

Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.

Ny!!: Iapetos og Italikere · Se mer »

Jafet

Jafet (hebraisk: – Yǽfæṯ, i pausa – Yā́fæṯ) var ifølge Bibelen sønn av Noah og bror av Sem og Ham.

Ny!!: Iapetos og Jafet · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Ny!!: Iapetos og Jødedom · Se mer »

Josefus

Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.

Ny!!: Iapetos og Josefus · Se mer »

Kastrasjon

Kastrasjon, kastrering eller gjelding er et kirurgisk inngrep som består i å fjerne deler eller alt av kjønnsorganene på et dyr eller et menneske.

Ny!!: Iapetos og Kastrasjon · Se mer »

Koios

Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi.

Ny!!: Iapetos og Koios · Se mer »

Kosmologi

Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.

Ny!!: Iapetos og Kosmologi · Se mer »

Krios

Krios eller Kreios (gresk: Κριός eller Κρεῖος) var en av de eldste gudene i henhold til gresk mytologi.

Ny!!: Iapetos og Krios · Se mer »

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Ny!!: Iapetos og Kronos · Se mer »

Menneskeslekten

* H. sapiens.

Ny!!: Iapetos og Menneskeslekten · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Ny!!: Iapetos og Midtøsten · Se mer »

Mnemosyne

Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk, var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi.

Ny!!: Iapetos og Mnemosyne · Se mer »

Myte

Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Ny!!: Iapetos og Myte · Se mer »

Noah

Noah er kjent for fortellingen om arken. Noah (hebraisk: – Nṓaḥ, «hvile»; gresk: – Nôe) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5–9 av Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse fortellingen om syndfloden.

Ny!!: Iapetos og Noah · Se mer »

Okeanidene

Okeanida Doris på en hippokampos. Relieff fra 100-tallet f.Kr. Evrynome avbilda til venstre på en vase fra ca. 400 f.Kr. Okeanider malt av Gustave Doré på 1860-tallet. Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys.

Ny!!: Iapetos og Okeanidene · Se mer »

Prometheus

Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).

Ny!!: Iapetos og Prometheus · Se mer »

Robert Graves

Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895 i Wimbledon i London, død 7. desember 1985 i Deyá på Balearene) var en britisk dikter, oversetter og romanforfatter.

Ny!!: Iapetos og Robert Graves · Se mer »

Sigd

Gammelegyptisk gravmaleri av bønder som blant annet skjærer korn med sigd. jernalder. kommunistisk symbol for arbeidere og bønder, her brukt i riksvåpenet til det tidligere Sovjetunionen. Sigd eller skjære er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad.

Ny!!: Iapetos og Sigd · Se mer »

Slavere

Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.

Ny!!: Iapetos og Slavere · Se mer »

Tartaros

Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.

Ny!!: Iapetos og Tartaros · Se mer »

Themis

Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.

Ny!!: Iapetos og Themis · Se mer »

Theogonien

Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.

Ny!!: Iapetos og Theogonien · Se mer »

Titaner

Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.

Ny!!: Iapetos og Titaner · Se mer »

Uranos

Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.

Ny!!: Iapetos og Uranos · Se mer »

1671

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Iapetos og 1671 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »