41 relasjoner: Abstraksjon, Antikkens Hellas, Bevissthet, Billedkunst, Dualisme, Empiri, Eple, Erkjennelsesteori, Filosofi, Friedrich von Schelling, Frukt, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, George Berkeley, Idé, Ideal, Idealisering, Johann Gottlieb Fichte, Kognisjon, Litteratur, Materialisme, Materiell, Monisme, Naturalismen, Ontologi, Pære, Platon, Politikk, Psykologi, Realisme (kunst), Retorikk, Sansesystem, Sinnsfilosofi, Sjel, Skeptisisme, Solipsisme, Sosiologi, Synonym, Tysk idealisme, Verden, Vilje, Virkelighet.
Abstraksjon
Abstraksjon er et begrep for det som kun kan fattes gjennom tankene, uten direkte forbindelse med livet.
Ny!!: Idealisme og Abstraksjon · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Idealisme og Antikkens Hellas · Se mer »
Bevissthet
Framstilling av bevissthet fra 1600-tallet. Bevissthet er erkjennelse; viten (om egne forhold); en egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø.
Ny!!: Idealisme og Bevissthet · Se mer »
Billedkunst
Billedkunst, bildekunst eller bildende kunst er en samlebetegnelse for de billedskapende, visuelle kunstartene.
Ny!!: Idealisme og Billedkunst · Se mer »
Dualisme
Dualisme (latin dualis.
Ny!!: Idealisme og Dualisme · Se mer »
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Ny!!: Idealisme og Empiri · Se mer »
Eple
Epletre (Malus domestica, ofte kalt Malus pumila, på norsk også apal) er et løvfellende tre i rosefamilien.
Ny!!: Idealisme og Eple · Se mer »
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Ny!!: Idealisme og Erkjennelsesteori · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Idealisme og Filosofi · Se mer »
Friedrich von Schelling
Friedrich Wilhelm Joseph Schelling (von, adlet 1806) (født 27. januar 1775 i Leonberg i hertugdømmet Württemberg, i dag Baden-Württemberg i Tyskland, død 20. august 1854 i Bad Ragaz i Sveits) var en tysk filosofiprofessor, en hovedskikkelse innenfor romantikken og tysk idealisme, og den første som teoretiserer det ubevisste.
Ny!!: Idealisme og Friedrich von Schelling · Se mer »
Frukt
Hjelpefrukt Samfrukt Fruktstandsfrukt Spaltefrukt Bær Frukt i dagligtale sikter vanligvis til en saft- og kjøttrik plantedel som kan spises.
Ny!!: Idealisme og Frukt · Se mer »
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.
Ny!!: Idealisme og Georg Wilhelm Friedrich Hegel · Se mer »
George Berkeley
George Berkeley (født 12. mars 1685 i Kilkenny på Irland - med engelsk far, død 14. januar 1753) var en irsk filosof fra opplysningstiden som tilhører den britiske empiriske retning som især står i motsetning til den franske rasjonalisme.
Ny!!: Idealisme og George Berkeley · Se mer »
Idé
«Idéer» brukes både om tanker og begreper, blant annet innen filosofien. Den greske oldtidsfilosofen Platon utviklet for eksempel en idélære der allmennbegrepene er ideer eller idealer med en egen, reell eksistens i en oversanselig verden. Illustrasjonen viser utsnitt av Rafaels freskomaleri «Skolen i Athen» fra rundt 1510 der Platon blir framstilt med utseendet til Leonardo da Vinci, med formanende og poengterende pekefinger og dialogverket ''Timaios'' under armen. Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger.
Ny!!: Idealisme og Idé · Se mer »
Ideal
Et ideal er en idé eller et prinsipp som virker perfekt og som en ønsker å oppnå.
Ny!!: Idealisme og Ideal · Se mer »
Idealisering
Idealisering er å forestille seg eller framstille noe mer fullkomment enn det i virkeligheten er.
Ny!!: Idealisme og Idealisering · Se mer »
Johann Gottlieb Fichte
Johann Gottlieb Fichte (tysk; IFA:, født 19. mai 1762 i Rammenau i kurfyrstedømmet Sachsen, død 27. januar 1814 i Berlin i kongeriket Preussen) var en tysk filosof.
Ny!!: Idealisme og Johann Gottlieb Fichte · Se mer »
Kognisjon
thumb Kognisjon (fra latin: Cognitio erkjennelse) viser innen moderne psykologi og nevrologi til temaer som oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, avgjørelser («decision making»), resonnering, språk og kommunikasjon.
Ny!!: Idealisme og Kognisjon · Se mer »
Litteratur
Litteratur er skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid også på digitale medier og Internett. Litteratur betraktes som viktig for et samfunn og en av de fremste prisene er nobelprisen i litteratur, her fra utdelingen i Stockholm, 2008 Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer.
Ny!!: Idealisme og Litteratur · Se mer »
Materialisme
krefter som virker på disse. Bildet viser et lithium-atom. Materialisme er en monistisk filosofisk retning som hevder at materien, som menneskene kan erfare gjennom sine sanser og utforske gjennom vitenskapelige undersøkelser, er det eneste som eksisterer.
Ny!!: Idealisme og Materialisme · Se mer »
Materiell
Materiell betyr i seg selv stofflig, legemlig; fysisk; sanselig; og konkret.
Ny!!: Idealisme og Materiell · Se mer »
Monisme
Monismen er det filosofiske eller metafysiske standpunkt at alle verdens prosesser og fenomener kan tilbakeføres til ett grunnprinsipp.
Ny!!: Idealisme og Monisme · Se mer »
Naturalismen
«Silda kommer» av Christian Krohg, regnet som en naturalistisk maler. Naturalismen er en litterær retning innen realismen, som igjen er en reaksjon på den foregående epoken, romantikken.
Ny!!: Idealisme og Naturalismen · Se mer »
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Ny!!: Idealisme og Ontologi · Se mer »
Pære
Pæretre (Pyrus communis) er et løvfellende tre i rosefamilien.
Ny!!: Idealisme og Pære · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Idealisme og Platon · Se mer »
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Ny!!: Idealisme og Politikk · Se mer »
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Ny!!: Idealisme og Psykologi · Se mer »
Realisme (kunst)
«Begravelse i Ornans» malt av Gustave Courbet 1849-50 «Akseplukkerne» malt av Jean-François Millet 1857 «Albertine i politilægens venteværelse» malt av Christian Krohg 1885–87 Realisme brukes i hverdagsspråket synonymt med «virkelighetssans».
Ny!!: Idealisme og Realisme (kunst) · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Idealisme og Retorikk · Se mer »
Sansesystem
Sansesystem beskriver de deler av et nervesystem som formidler signaler fra individets mottaksapparat (reseptororganer) for inntrykk fra indre eller ytre miljø til behandling og eventuell reaksjon i andre deler av nervesystemet.
Ny!!: Idealisme og Sansesystem · Se mer »
Sinnsfilosofi
Et frenologisk kart av hjernen. Frenologi var blant de første forsøk med å korrelere mentale funksjoner med spesifikke deler av hjernen. Sinnsfilosofi eller bevissthetsfilosofi, som er det vanlige navnet på denne grenen innenfor analytisk filosofi, er grenen av filosofi som studerer sinnets natur, mental hendelse, mental funksjon, mental egenskap, bevissthet og deres relasjon til den fysiske kroppen.
Ny!!: Idealisme og Sinnsfilosofi · Se mer »
Sjel
En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.
Ny!!: Idealisme og Sjel · Se mer »
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Ny!!: Idealisme og Skeptisisme · Se mer »
Solipsisme
Solipsisme (av latin solus «alene» og ipse «selv») er en sinnsfilosofisk teori som hevder at jeget er det eneste som eksisterer, og følgelig at verden og andre mennesker kun eksisterer som en del av jegets bevissthet.
Ny!!: Idealisme og Solipsisme · Se mer »
Sosiologi
Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene.
Ny!!: Idealisme og Sosiologi · Se mer »
Synonym
Et synonym er et ord som har samme eller liknende betydning som et annet ord.
Ny!!: Idealisme og Synonym · Se mer »
Tysk idealisme
Tysk idealisme er en betegnelse på en utvikling innenfor filosofien sent på 1700-tallet og tidlig 1800-tallet med røtter i deler av Kants filosofi og filosofene Fichte, Schelling og Hegel som hovedrepresentanter for retningen.
Ny!!: Idealisme og Tysk idealisme · Se mer »
Verden
"Den blå juvel" – fotografi av jorden, tatt fra ''Apollo 17. thumb World Health Organization-flagget kombinerer et moderne verdenskart med Asklepiosstaven, opprinnelig et symbol på axis mundi.Jean Chevalier and Alain Gheerbrandt. The Penguin Dictionary of Symbols. Editions Robert Lafont S. A. et Editions Jupiter: Paris, 1982. Penguin Books: London, 1996. pp.142-145 Verden er et alminnelig navn for hele menneskets sivilisasjon, spesifikt menneskets erfaring, historie – eller det menneskelige grunnlag generelt, verden rundt, f.eks.
Ny!!: Idealisme og Verden · Se mer »
Vilje
Vilje er målbevisst streben og evne til å foreta valg og omsette tanker til handling, spesielt handlinger som individet kan gå god for og identifisere seg med.
Ny!!: Idealisme og Vilje · Se mer »
Virkelighet
datateknologi, datagrafikk og simulatorer kan det lages en såkalt virtuell virkelighet, det vil si en innbilt virkelighet, eller en etterlikning av en virkelig verden, med dataskapte bilder, lyder og andre sanseinntrykk. Virkelighet omfatter vanligvis alt som er håndgripelig og sant eller det som eksisterer i verden, i motsetning til fantasier, abstrakte ideer og det som er falskt og usant.
Ny!!: Idealisme og Virkelighet · Se mer »
Omdirigeringer her:
Idealismen, Idealist, Idealistisk.