Innholdsfortegnelse
34 relasjoner: Alfred Romer, Anamnioter, Bakhodebein, Beinfisker, Bruskfisker, Dura mater, Firbente virveldyr, Foramen magnum, Fosterutvikling, Fugler, Hjerne, Hjernekasse, Hjernenerve, Hudbein, Indre øre, Kilebein, Kjeve, Komparativ anatomi, Krypdyr, Lissamphibia, Magnetresonanstomografi, Mellomøre, Menneske, Nese, Panserpadder, Pattedyr, Primater, Rundmunner, Ryggmargen, Skalle, Skalletak, Tinningbein, Urreptiler, Virveldyr.
- Menneskets anatomi
Alfred Romer
Alfred Sherwood Romer var en amerikansk paleontolog, komparativ anatom og spesialist på virveldyrenes evolusjon.
Se Innerkranie og Alfred Romer
Anamnioter
Ørret gyter og viser anamniotenes typiske ytre befruktning Anamniotene er en samlebetegnelse som omfatter fisker og amfibier, de «lavere» virveldyrene som legger egg i vann.
Bakhodebein
Bakhodebeinet eller Os occipitale er en stor knokkel bakerst i hodeskallen.
Beinfisker
* kjøttfinnefisker.
Bruskfisker
* haier og skater.
Dura mater
De forskjellige foldene av ''dura mater'' i hjernekassa Dura mater eller senehinnen er den ytterste av de tre hjernehinnene og er en sig og hard hinne bestående av bindevev, hvis funksjon er å beskytte hjernen mot skader som har trengt gjennom skalletaket og å støtte opp hjernens mange lober.
Firbente virveldyr
* Amfibier.
Se Innerkranie og Firbente virveldyr
Foramen magnum
Den indre overflate av bakhodebeinet med ''foramen magnum'' Foramen magnum (lat. «stot hull») er det anatomiske begrepet på den åpningen i hodeskallenn der ryggnerven går ut fra hjernekassen.
Se Innerkranie og Foramen magnum
Fosterutvikling
Fosterutvikling eller embryogenese er tilblivelsen av en flercellet diploid organisme fra unnfangelsen (befruktningen) fram til den begynner på den frie delen av sin tilværelse (fødsel, klekking).
Se Innerkranie og Fosterutvikling
Fugler
* primitive nåtidsfugler.
Hjerne
Menneskehjerne. Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr.
Hjernekasse
Hjernekassen er den delen av hodeskallen som huser hjernen hos virveldyr.
Hjernenerve
Gray's Fig. 686 – Øvre del av ryggmargen nederst som går over i hjernestammen og midthjernen. Sett bakfra. Hjernenervene er de nervetrådene som springer ut fra selve hjernen og hjernestammen, i motsetning til ryggmargsnervene som kommer fra ryggmargen. En hjernenerve (latin nervus cranialis) eller kranialnerve er en nerve som springer ut av hjernen eller hjernestammen.
Hudbein
Gjellebeinet (cleithrum) fra en havabbor. Hudbein eller hinnebein er beinvev som er dannet ved intramembranøs forbeining og danner komponenter av skjelettet hos virveldyr, inkludert skalletaket, kjeven og skulderbeltet hos firbeinte virveldyr, gjellelokk og finnestråler hos fisk og skilpaddeskall hos skilpadder.
Indre øre
Sneglehuset og labyrinten sett ovenfra Det indre øret hos pattedyr muliggjør hørsel og bidrar til balansesansen.
Kilebein
Kilebeinet er en liten knokkel i hodeskallen som hører med til de indre strukturene i skallen og er delvis dekket av andre bein (særlig ganebeinet og ansiktet).
Kjeve
Underkjeven hos menneske sett fra venstre. Kjeve er benstrukturen som gir feste til tennene hos menneske og virveldyr.
Komparativ anatomi
Skjelettet til et menneske, sammenliknet med et fugleskjelett Pierre Belon, 1555 Komparativ anatomi er studiet av likheter og forskjeller i anatomien til forskjellige arter og grupper av arter.
Se Innerkranie og Komparativ anatomi
Krypdyr
* Skilpadder.
Lissamphibia
* salamandere.
Se Innerkranie og Lissamphibia
Magnetresonanstomografi
Dwayne Reed, Stony Brook University Hospital i USA, 2007 Magnetresonanstomografi (MR, iblant forkortet MRI fra engelsk magnetic resonance imaging) er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker eller dyr.
Se Innerkranie og Magnetresonanstomografi
Mellomøre
Mellomøret er et hulrom i skallens knokkel os temporale hos menneske og landlevende virveldyr, og er særlig velutviklet hos pattedyr.
Menneske
* ? H. s. denisova.
Nese
Nesen med nesegangene er i utgangspunktet et kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet, men hos noen arter kan den også ha andre funksjoner.
Panserpadder
* Ichthyostegalia †.
Se Innerkranie og Panserpadder
Pattedyr
* kloakkdyr.
Primater
* tørrneseaper.
Rundmunner
* niøyer.
Ryggmargen
thumb Ryggmargen (latin: medulla spinalis) eller ryggnerven er et rør av flettede nervetråder beskyttet av ryggsøylen.
Skalle
Hodeskaller fra primatene menneske, sjimpanse, orangutang og makak. Kranium fra hest med kraftig kjeve. Hos fugler er nebbet en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en kråke. Hodeskallen hos den utdødde dinosauren triceratops har kraftige horn og nakkeplate. Skjelett av abbor. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein.
Skalletak
Skalletaket er en den ytre strukturen av en hodeskalle og er sammensatt av flere deler av hjernekasse og ansiktskraniet med unntak av underkjeve, og dekker hjernen, øyne og nesebor hos beinfisk og alle landlevende virveldyr.
Tinningbein
Tinningbeinet, Os temporale er en knokkel i hjernekassen som ligger rundt øret.
Urreptiler
* Captorhinider †.
Virveldyr
* fisk.
Se også
Menneskets anatomi
- Øretrompeten
- Øyelokk
- Abdomen
- Akillessene
- Antropometri
- Body Worlds
- Darwins tuberkel
- Fingeravtrykk
- Forhud
- Fosterhinne
- Hjernekasse
- Innerkranie
- Lepper
- Lillefinger
- Lyske
- Mellomøre
- Rygg
- Trommehinne
- Visible Human Project
Også kjent som Innerkraniet, Kraniebasis.