Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Andrew Furuseth, California, Chicago, De store sjøer, Den store depresjonen, Fagforening, Første verdenskrig, Gulfkysten, Houston, Illinois, Industrial Workers of the World, Livbåt, Los Angeles, Robert M. La Follette sr., Sailor’s Union of the Pacific, San Pedro, Seattle, Sjøfart, Stillehavet, Texas, USA, 1. mai, 1. mars, 15. oktober, 1892, 1893, 1895, 1919, 1921, 1923, 1930-årene, 1934, 1935, 1936, 1937, 1938, 3. juli, 4. mars, 5. juli.
Andrew Furuseth
Andrew Furuseth (født 12. mars 1854, død 22. januar 1938) fra den tidligere kommunen Romedal i Hedmark var sjømann og amerikansk fagforeningsleder.
Ny!!: International Seamen’s Union og Andrew Furuseth · Se mer »
California
Staten California (engelsk: State of California, foreldet norsk: Kalifornien) er en delstat på vestkysten i USA.
Ny!!: International Seamen’s Union og California · Se mer »
Chicago
Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 714 856 (2012), inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner.
Ny!!: International Seamen’s Union og Chicago · Se mer »
De store sjøer
De store sjøene sett fra verdensrommet.Fra venstre: Superiorsjøen, Michigansjøen, Huronsjøen, Eriesjøen, Ontariosjøen. De store sjøer (engelsk: The great lakes, fransk: Grands Lacs) er de fire innsjøene Ontariosjøen, Eriesjøen, Øvresjøen (Lake Superior) og Michigan-Huronsjøen i grenseområdet mellom USA og Canada.
Ny!!: International Seamen’s Union og De store sjøer · Se mer »
Den store depresjonen
Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.
Ny!!: International Seamen’s Union og Den store depresjonen · Se mer »
Fagforening
Fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag.
Ny!!: International Seamen’s Union og Fagforening · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: International Seamen’s Union og Første verdenskrig · Se mer »
Gulfkysten
Delstater som grenser mot Gulfkysten er vist i rødt Gulfkysten er en region i USA som består av kysten til delstatene som grenser til Mexicogulfen – Texas, Louisiana, Mississippi, Alabama og Florida.
Ny!!: International Seamen’s Union og Gulfkysten · Se mer »
Houston
Houston er den største byen i den amerikanske delstaten Texas, og er med sine innbyggere (2010) den fjerde største byen i USA.
Ny!!: International Seamen’s Union og Houston · Se mer »
Illinois
Illinois (uttales) er en delstat i Midtvesten i USA, med tilnavnet Praire State (prærie-staten).
Ny!!: International Seamen’s Union og Illinois · Se mer »
Industrial Workers of the World
IWWs første charter fra 1906. Industrial Workers of the World, forkortet IWW, er en internasjonal arbeidstakerorganisasjon kjent for sin fargerike historie, sine demokratiske idealer og sin innovative bruk av direkte aksjon på arbeidsplassen for å vinne gjennom for sine krav.
Ny!!: International Seamen’s Union og Industrial Workers of the World · Se mer »
Livbåt
Livbåter på FS «Scandinavia» En livbåt et en mindre båt ombord i skip, båter, fiskefartøyer og faste og flytende installasjoner til havs, laget for evakuering i nødsituasjoner.
Ny!!: International Seamen’s Union og Livbåt · Se mer »
Los Angeles
Los Angeles (ofte forkortet LA, fullt navn: City of Los Angeles, opprinnelig navn: El Pueblo de la Reyna de Los Angeles (Byen til englenes dronning)) er en by i det sørlige California på vestkysten av USA.
Ny!!: International Seamen’s Union og Los Angeles · Se mer »
Robert M. La Follette sr.
Robert Marion La Follette sr. (1855–1925), kalt «Fighting Bob», var en amerikansk politiker.
Ny!!: International Seamen’s Union og Robert M. La Follette sr. · Se mer »
Sailor’s Union of the Pacific
Sailor's Union of the Pacific (SUP) ble grunnlagt den 6. mars 1885 i San Francisco, California, USA.
Ny!!: International Seamen’s Union og Sailor’s Union of the Pacific · Se mer »
San Pedro
San Pedro er spansk for Sankt Peter, og er navnet på en rekke steder: Belize.
Ny!!: International Seamen’s Union og San Pedro · Se mer »
Seattle
Sentrum sett fra Space Needle. Seattle er den største byen i den amerikanske delstaten Washington og fylkeshovedstad i King County.
Ny!!: International Seamen’s Union og Seattle · Se mer »
Sjøfart
Sjøfart er skipsfart som skjer på havet, ved kysten eller på fjorder.
Ny!!: International Seamen’s Union og Sjøfart · Se mer »
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Ny!!: International Seamen’s Union og Stillehavet · Se mer »
Texas
Texas er en delstat i de sentralsørlige delene av USA.
Ny!!: International Seamen’s Union og Texas · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: International Seamen’s Union og USA · Se mer »
1. mai
1.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1. mai · Se mer »
1. mars
1.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1. mars · Se mer »
15. oktober
15.
Ny!!: International Seamen’s Union og 15. oktober · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1892 · Se mer »
1893
Ingen beskrivelse.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1893 · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1895 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1921 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1923 · Se mer »
1930-årene
-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 ---- Tiårsoversikt Kategori:1930-årene.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1930-årene · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1934 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1935 · Se mer »
1936
1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1936 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1937 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: International Seamen’s Union og 1938 · Se mer »
3. juli
3.
Ny!!: International Seamen’s Union og 3. juli · Se mer »
4. mars
4.
Ny!!: International Seamen’s Union og 4. mars · Se mer »
5. juli
5.
Ny!!: International Seamen’s Union og 5. juli · Se mer »
