Raskere tilgang enn browser!
12 relasjoner: Arumenere, București, Corneliu Zelea Codreanu, Første verdenskrig, Hoover Institution, Jerngarden, Romania, Stanford University, 1879, 1933, 20. desember, 30. desember.
Arumenere
Kart som utbredelse av fire balkanromanske folkegrupper. Arumensk markert med mørk rosa. Arumensk folkefest i Voskopojë Arumenere (gresk: (Kutzo-)vlachos; slavisk: tsintsar; albansk ciobani; rumensk aromâni) er folkegruppe på Balkan.
Ny!!: Ion Duca og Arumenere · Se mer »
București
București (historisk norsk Bukarest) er Romanias hovedstad og landets økonomiske og industrielle sentrum.
Ny!!: Ion Duca og București · Se mer »
Corneliu Zelea Codreanu
Corneliu Zelea Codreanu (født 13. september 1899 i Huși i fylket Vaslui i Romania, død 30. november 1938 i Tâncăbești i fylket Ilfov) var en rumensk fascist­leder og grunnlegger av Jerngarden og partiet Totul Pentru Țară (TPT; «Alt for federlandet»).
Ny!!: Ion Duca og Corneliu Zelea Codreanu · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Ion Duca og Første verdenskrig · Se mer »
Hoover Institution
Hoover Institution (fullstendig navn: The Hoover Institution on War, Revolution and Peace) er en amerikansk tankesmie og bibliotek med fokus på offentlig politikk.
Ny!!: Ion Duca og Hoover Institution · Se mer »
Jerngarden
De fascistiske «legionærene» i Jerngarden ble kalt «grønnskjorter» (rumensk ''Cămăşile verzi'') etter sine grønne uniformsskjorter og -jakker. Foto fra begravelsen av partilederen Corneliu Zelea Codreanu i november 1938. Frimerke fra 1940 med portrett av Codreanu. Jerngarden (på rumensk Garda de Fier) var en ultranasjonalistisk, antisemittisk, fascistisk bevegelse og et politisk parti i Romania fra 1927 og til andre verdenskrig.
Ny!!: Ion Duca og Jerngarden · Se mer »
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Ny!!: Ion Duca og Romania · Se mer »
Stanford University
Stanford University er et privat amerikansk universitet i Stanford utenfor Palo Alto i California.
Ny!!: Ion Duca og Stanford University · Se mer »
1879
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ion Duca og 1879 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Ion Duca og 1933 · Se mer »
20. desember
20.
Ny!!: Ion Duca og 20. desember · Se mer »
30. desember
30.
Ny!!: Ion Duca og 30. desember · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ion Duca (død 30. desember 1933), Ion Duca (født 20. desember 1879).
