Raskere tilgang enn browser!
83 relasjoner: Alleanza Nazionale, Andre verdenskrig, Anklageprinsippet, Benito Mussolini, Code civil des français, Dømmende makt, Dekret, Democratici di Sinistra, Democrazia è Libertà – La Margherita, Democrazia Cristiana, Demokrati, Demokratisk sosialisme, Den internasjonale domstolen, Duvergers lov, Einar Berntzen, Elisabeth Bakke, Eurokommunisme, Fascisme, Første verdenskrig, Flerpartisystem, Flertallsvalg, Folkeavstemning, Forholdstallsvalg, Forza Italia, Genova, Giovanni Sartori, Il Popolo della Libertà, Inkvisisjonsprinsippet, Italia, Italias deputertkammer, Italias grunnlov, Italias historie (1922–1945), Italias historie under republikken, Italias parlament, Italias president, Italias samling, Italias senat, Knut Heidar, Lega Nord, Liberalisme, Liste over Italias statsministre, Lovgivende makt, Milano, Monarki, Movimento Sociale Italiano, Nasjonalkonservatisme, Nasjonalstat, Nyfascisme, Oktober, Oppløsningen av Sovjetunionen, ..., Parlamentarisme, Partisystem, Partito Comunista Italiano, Partito Democratico, Partito Democratico della Sinistra, Polarisert pluralisme, Regime, Republikk, Romerretten, Silvio Berlusconi, Sosialdemokrati, Sosialt system og sosial struktur, Tangentopoli og mani pulite, Tillitsvotum, Topartisystem, Torino, Utøvende makt, Valgallianse, Valgordning, Vedtekt, 1. januar, 18. april, 1945, 1946, 1948, 1953, 1980-årene, 1990-årene, 1991, 1993, 1994, 2. juni, 2007. Utvid indeks (33 mer) »
Alleanza Nazionale
Alleanza Nazionale (nasjonalalliansen) var et høyreorientert politisk parti i Italia.
Ny!!: Italias politiske system og Alleanza Nazionale · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Italias politiske system og Andre verdenskrig · Se mer »
Anklageprinsippet
Straffeprosessteorien har to hovedtyper rettergangsordninger.
Ny!!: Italias politiske system og Anklageprinsippet · Se mer »
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Ny!!: Italias politiske system og Benito Mussolini · Se mer »
Code civil des français
Første siden av «Kode Napoléon» fra 1804. Code civil des français, fransk for «franskmennenes sivile lov», gjerne kalt for Code Napoléon på fransk, det vil si Napoléons lov, er det samlede sivile lovverket for det franske samfunnet som ble etablert av Napoléon Bonaparte i 1804.
Ny!!: Italias politiske system og Code civil des français · Se mer »
Dømmende makt
Dømmende makt utøves av domstolene og hvor høyesterett er landets øverste domstol.
Ny!!: Italias politiske system og Dømmende makt · Se mer »
Dekret
Dekret om grunnleggelse av Sankt Ferdinand-ordenen Dekret er et uttrykk som brukes innen statsrett om situasjoner der et statlig organ eller domstolsmyndighet utsteder en ordre som går ut over de forfatningsmessige beføyelser ved ikke å være en dom eller kjennelse.
Ny!!: Italias politiske system og Dekret · Se mer »
Democratici di Sinistra
Democratici di Sinistra («venstredemokratene», DS) var et italiensk sosialdemokratisk parti, og en del av Oliventrekoalisjonen.
Ny!!: Italias politiske system og Democratici di Sinistra · Se mer »
Democrazia è Libertà – La Margherita
Democrazia è Libertà – La Margherita (DL) (på norsk Demokrati er Frihet – Tusenfryd) var et italiensk sentrumsparti.
Ny!!: Italias politiske system og Democrazia è Libertà – La Margherita · Se mer »
Democrazia Cristiana
Democrazia Cristiana («Kristeligdemokrati», DC) var et kristelig-demokratisk politisk parti i Italia, som dominerte regjeringen i Italia i nesten et halvt århundre etter annen verdenskrig, fram til partiet opphørte å eksistere som et resultat av en serie korrupsjonssaker i årene 1992–1994.
Ny!!: Italias politiske system og Democrazia Cristiana · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Italias politiske system og Demokrati · Se mer »
Demokratisk sosialisme
Demokratisk sosialisme er et begrep som særlig blir brukt av sosialister som vil markere skillet fra den totalitære tradisjonen i kommunismen, spesielt det som kalles stalinisme.
Ny!!: Italias politiske system og Demokratisk sosialisme · Se mer »
Den internasjonale domstolen
Den internasjonale domstolen (fransk: Cour internationale de justice, CIJ, engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol.
Ny!!: Italias politiske system og Den internasjonale domstolen · Se mer »
Duvergers lov
Duvergers lov sier at en valgordning med flertallsvalg i enmannskretser normalt vil føre til et topartisystem.
Ny!!: Italias politiske system og Duvergers lov · Se mer »
Einar Berntzen
Einar Berntzen (født 9. juni 1955 i Misvær) er en norsk statsviter som jobber som førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Ny!!: Italias politiske system og Einar Berntzen · Se mer »
Elisabeth Bakke
Elisabeth Bakke (født 1962) er en norsk statsviter som for tiden er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO).
Ny!!: Italias politiske system og Elisabeth Bakke · Se mer »
Eurokommunisme
Eurokommunisme er betegnelsen på den politiske retningen enkelte vesteuropeiske tradisjonelt Moskvaorienterte kommunistiske partier, fremfor alt de spanske og italienske partiene, inntok på 1970- og 1980-tallet.
Ny!!: Italias politiske system og Eurokommunisme · Se mer »
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Ny!!: Italias politiske system og Fascisme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Italias politiske system og Første verdenskrig · Se mer »
Flerpartisystem
Et flerpartisystem er et demokratisk system hvor flere enn to partier kjemper om oppslutning i valg.
Ny!!: Italias politiske system og Flerpartisystem · Se mer »
Flertallsvalg
Flertallsvalg er den eldste og enkleste formen for valgordning.
Ny!!: Italias politiske system og Flertallsvalg · Se mer »
Folkeavstemning
En folkeavstemning, eller et referendum, er en funksjon i et demokrati der de stemmeberettigede i et samfunn blir bedt om å ta stilling til forhåndsbestemte politiske alternativer.
Ny!!: Italias politiske system og Folkeavstemning · Se mer »
Forholdstallsvalg
Forholdstallsvalg (eller forholdsvalg) er en valgordning der representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister.
Ny!!: Italias politiske system og Forholdstallsvalg · Se mer »
Forza Italia
Forza Italia («fremad, Italia!») var et italiensk liberalkonservativt høyreparti som eksisterte mellom 1993 og 2009.
Ny!!: Italias politiske system og Forza Italia · Se mer »
Genova
Genova (tysk Genua, genovesisk Zena (zay'nah), italiensk Genova, fransk Gênes) er en havneby i det nordlige Italia.
Ny!!: Italias politiske system og Genova · Se mer »
Giovanni Sartori
Giovanni Sartori (født 13. mai 1924 i Firenze, død 4. april 2017 i Roma) var en italiensk statsviter.
Ny!!: Italias politiske system og Giovanni Sartori · Se mer »
Il Popolo della Libertà
Il Popolo della Libertà («Frihetens folk», PdL) er et italiensk politisk parti som stilte som valgallianse ved parlamentsvalget i 2008 og som formelt blei omdanna til et parti den 27. mars 2009.
Ny!!: Italias politiske system og Il Popolo della Libertà · Se mer »
Inkvisisjonsprinsippet
Inkvisisjonsprinsippet er et av hovedprinsippene for hvordan straffesaker gjennomføres.
Ny!!: Italias politiske system og Inkvisisjonsprinsippet · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Italias politiske system og Italia · Se mer »
Italias deputertkammer
Deputertkammeret møtes i Palazzo Montecitorio i Roma Camera dei Deputati (deputertkammeret) er underhuset i det italienske parlamentet og har 630 medlemmer.
Ny!!: Italias politiske system og Italias deputertkammer · Se mer »
Italias grunnlov
Italias grunnlov (Costituzione della Repubblica Italiana) ble vedtatt av Italias grunnlovsforsamling 22. desember 1947 og trådte i kraft 1. januar 1948.
Ny!!: Italias politiske system og Italias grunnlov · Se mer »
Italias historie (1922–1945)
I perioden fra 1922 – 1945 i Italias historie var Italia ledet av Benito Mussolini og hans fascismebevegelse.
Ny!!: Italias politiske system og Italias historie (1922–1945) · Se mer »
Italias historie under republikken
Den italienske republikkens emblem Etter andre verdenskrig og Mussolinis fall blei italiensk politikk dominert av Democrazia Cristiana (DC) i over førti år, mens Partito Comunista Italiano (PCI) leda opposisjonen.
Ny!!: Italias politiske system og Italias historie under republikken · Se mer »
Italias parlament
Det italienske parlamentet består av to kamre som velges for en periode på fem år.
Ny!!: Italias politiske system og Italias parlament · Se mer »
Italias president
Bilde av flaggene på presidentbilen når republikkens president er om bord Italias president er statsoverhode for Italia.
Ny!!: Italias politiske system og Italias president · Se mer »
Italias samling
Italias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia.
Ny!!: Italias politiske system og Italias samling · Se mer »
Italias senat
Senatet holder sine møter i Palazzo Madama i Roma Republikken Italias senat (italiensk: Senato della Repubblica) er overhuset i Italias parlament.
Ny!!: Italias politiske system og Italias senat · Se mer »
Knut Heidar
Knut Heidar (født 29. april 1949 i Moss) er en norsk statsviter.
Ny!!: Italias politiske system og Knut Heidar · Se mer »
Lega Nord
Lega Nord (Lega Nord per l’Indipendenza della Padania, norsk: Nordligaen for Padanias uavhengighet) er et italiensk politisk, parti grunnlagt i 1989.
Ny!!: Italias politiske system og Lega Nord · Se mer »
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Ny!!: Italias politiske system og Liberalisme · Se mer »
Liste over Italias statsministre
Giorgia Meloni har vært Italias statsminister siden 22. oktober 2022. Liste over Italias statsministre begynner i 1861 og omfatter regjeringsledere i kongedømmet Italia og republikken Italia fram til i dag.
Ny!!: Italias politiske system og Liste over Italias statsministre · Se mer »
Lovgivende makt
Lovgivende makt er makt til å vedta, endre og oppheve lover.
Ny!!: Italias politiske system og Lovgivende makt · Se mer »
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Ny!!: Italias politiske system og Milano · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Italias politiske system og Monarki · Se mer »
Movimento Sociale Italiano
Movimento Sociale Italiano («Den italienske sosiale bevegelse», MSI) var et nyfascistisk parti grunnlagt i Italia i 1946 etter annen verdenskrig av tilhengere av Benito Mussolini.
Ny!!: Italias politiske system og Movimento Sociale Italiano · Se mer »
Nasjonalkonservatisme
Nasjonalkonservatisme er en retning innenfor konservatismen i Europa som, i større utstrekning enn liberalkonservatismen, betoner nasjonalstatens rolle, vektlegger nasjonale interesser, og er mer opptatt av tradisjonelle sosiale og etiske syn.
Ny!!: Italias politiske system og Nasjonalkonservatisme · Se mer »
Nasjonalstat
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon.
Ny!!: Italias politiske system og Nasjonalstat · Se mer »
Nyfascisme
Nyfascisme er en etterkrigsideologi som innbefatter sentrale elementer av fascisme.
Ny!!: Italias politiske system og Nyfascisme · Se mer »
Oktober
Oktober er årets tiende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Italias politiske system og Oktober · Se mer »
Oppløsningen av Sovjetunionen
Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991.
Ny!!: Italias politiske system og Oppløsningen av Sovjetunionen · Se mer »
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Ny!!: Italias politiske system og Parlamentarisme · Se mer »
Partisystem
Et partisystem kan defineres som totaliteten av de sammensatte relasjonene mellom partiene i et politisk system.
Ny!!: Italias politiske system og Partisystem · Se mer »
Partito Comunista Italiano
Partito Comunista Italiano (PCI), det italienske kommunistpartiet, ble dannet 21. januar 1921 under kongressen til det italienske sosialistpartiet, Partito Socialista Italiano (PSI) i Livorno, da et mindretall brøt med sosialistpartiet.
Ny!!: Italias politiske system og Partito Comunista Italiano · Se mer »
Partito Democratico
Partito Democratico (PD) er et italiensk sentrum-venstreparti.
Ny!!: Italias politiske system og Partito Democratico · Se mer »
Partito Democratico della Sinistra
Partito Democratico della Sinistra (PDS) (det demokratiske venstrepartiet) var et italiensk demokratisk sosialistisk parti, grunnlagt i 1991 av et flertall i Partito Comunista Italiano (PCI), etter at sistnevnte parti oppløste seg selv.
Ny!!: Italias politiske system og Partito Democratico della Sinistra · Se mer »
Polarisert pluralisme
Polarisert pluralisme er en betegnelse brukt på en type partisystem som er karakterisert av store ideologiske forskjeller, et stort antall politiske partier, sentrigugale tendenser hos velgerne og store, uansvarlige partier på ytterfløyene.
Ny!!: Italias politiske system og Polarisert pluralisme · Se mer »
Regime
Regime betyr styre, styresett eller styreform, men brukes ofte i negative sammenhenger, som for eksempel strengt eller hardt regime.
Ny!!: Italias politiske system og Regime · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Italias politiske system og Republikk · Se mer »
Romerretten
Romerrett (latin: ius romanum) er betegnelsen for et av de viktigste vestlige rettssystemer.
Ny!!: Italias politiske system og Romerretten · Se mer »
Silvio Berlusconi
Silvio Berlusconi (født 29. september 1936 i Milano, død 12. juni 2023 i Milano) var en italiensk politiker og forretningsmann.
Ny!!: Italias politiske system og Silvio Berlusconi · Se mer »
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Ny!!: Italias politiske system og Sosialdemokrati · Se mer »
Sosialt system og sosial struktur
For å forstå hva et sosialt system er, må man først forstå begrepet sosial struktur.
Ny!!: Italias politiske system og Sosialt system og sosial struktur · Se mer »
Tangentopoli og mani pulite
Tangentopoli (italiensk for bestikkelsesbyen) var et begrep som ble brukt om det korrupsjonssystemet som preget Italia i hvert fall fram til den såkalte mani pulite-etterforskningen førte til radikale endringer i det italienske partisystemet.
Ny!!: Italias politiske system og Tangentopoli og mani pulite · Se mer »
Tillitsvotum
Et tillitsvotum er en votering i en lovgivende forsamling med parlamentarisme der medlemmene gir sin støtte til regjeringen.
Ny!!: Italias politiske system og Tillitsvotum · Se mer »
Topartisystem
Et topartisystem er et system med to dominerende partier.
Ny!!: Italias politiske system og Topartisystem · Se mer »
Torino
Torino er en by i nordvestre Italia med innbyggere (2021).
Ny!!: Italias politiske system og Torino · Se mer »
Utøvende makt
Utøvende makt (regjeringen) er makt til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde lover og lovlige beslutninger på statens vegne.
Ny!!: Italias politiske system og Utøvende makt · Se mer »
Valgallianse
En valgallianse er et valgteknisk samarbeid, som inngås mellom politiske partier eller lister for å minimere bortkastede stemmer og for å maksimere antallet av mandater, som tilfaller partiene i valgalliansen.
Ny!!: Italias politiske system og Valgallianse · Se mer »
Valgordning
En valgordning er en metode brukt ved valg til et representativt organ.
Ny!!: Italias politiske system og Valgordning · Se mer »
Vedtekt
Eksempel på vedtekter skrevet i stein. Hammurabis lover. Hammurabi levde 1792 til 1750 f.Kr. (Loven ble funnet i 1901). Johan og adelen og geistligheten i 1215. Lovgivende forsamling. Eidsvollsforsamlingen 1814, malt av: Oscar Arnold Wergeland (1844-1910) Englands statutter fra andre halvdel av 1900-tallet. Moderne lovutgave: Singapores statutter I Johan Herman Wessels satiriske dikt '''Smeden og Bageren''' heter det om tolking av vedtekter: ''Der var en liden By, i Byen var en smed, Som farlig var, naar han blev vred. Han sig en Fiende fik; (dem kan man altid faa, Jeg ingen har, det gaa Min Læser ligesaa!)'' ''Til Uhæld for dem begge to De træffes i en Kro. De drak (jeg selv i Kro vil drikke; For andet kommer jeg der ikke. Anmerk dog, Læser! dette: Jeg immer gaar paa de honnette). Som sagt, de drak, Og efter mange Skjeldsord, hidsigt Snak, Slaar Smeden Fienden paa Planeten. Saa sterkt var dette Slag, At han saa ikke Dag, Og har ei siden seet'en.. '' ''Strax i Arrest blev Smeden sat. En Feldskjær faar den Døde fat, Og om en voldsom Død Attest hensender. Den Mordere forhøres og bekjender. Hans Haab var, at han skulle hisset gaa, Og der Forladelse af sin Modstander faa. Men hør nu Løier! netop Dagen, Før Dom skal gaa i Sagen, Fremtriner fire Borgere For Dommeren; den mest veltalende Ham saa tiltalede: «Velviseste! Vi ved, paa Byens Vel De altid se; Men Byens Vel beror derpaa, At vi vor Smed igjen maa faa. Hans Død oppvekker jo dog ei den Døde? Vi aldrig faar igjen saa duelig en Mand. For hans Forbrydelse vi alt for grusomt bøde, Om han ei hjelpes kan.» – «Betænk dog, kjere Ven! der Liv for Liv maa bødes.» «Her bor en arm udlevet Bager, Som Pokker snart desuden tager. Vi har jo to, om man den ældste tog af dem? Saa blev jo Liv for Liv betalt.» – «Ja,» sagde Dommeren, «det Indfald var ei galt. Jeg Sagen at opsette nødes; Thi i saa vigtig Fald man maa sig vel betænke, Gid vores Smed jeg Livet kunde skjenke! Farvel godt Folk! jeg gjør alt, hvad jeg kan.» – «Farvel velvise Mand!» – '' ''Han bladrer i sin Lov omhyggelig; Men finder intet der for sig, Hvorved forbuden er, for Smed at rette Bager; Han sin Beslutning tager, Og saa afsiger denne Dom: (Hvem, som vil høre den, han kom!) '' ''«Vel er Grovsmeden Jens For al Undskyldning læns, Og her for Retten selv bekjendte, Han Anders Pedersen til Evigheden sendte; Men da i vores By en Smed vi ikkun have, Jeg maatte være rent af Lave, Ifald jeg vilde se ham død. Men her er to, som bager Brød.» «Thi kjender jeg for Ret: Den ældste Bager skal undgjelde det, Og for det skedte Mord med Liv for Liv bør bøde, Til velfortjente Straf for sig Og ligesindede til Afsky og til Skræk.» '' ''Den Bager græd Guds jammerlig, Da man ham førte væk. MORAL Beredt til Døden altid vær! Den kommer, naar du mindst den tænker nær.'' (Johan Herman Wessels satiriske dikt ''Smeden og Bageren''. Tegninger Theodor Kittelsen fra 1890.) Vedtak er en bindende beslutning eller en rekke sammenhengende og formelle beslutninger av dertil kompetent organ.
Ny!!: Italias politiske system og Vedtekt · Se mer »
1. januar
1.
Ny!!: Italias politiske system og 1. januar · Se mer »
18. april
18.
Ny!!: Italias politiske system og 18. april · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Italias politiske system og 1945 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Italias politiske system og 1946 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Italias politiske system og 1948 · Se mer »
1953
1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Italias politiske system og 1953 · Se mer »
1980-årene
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Italias politiske system og 1980-årene · Se mer »
1990-årene
* Tim Berners Lee laget sin første webside i 1991, og med det ble weben født.
Ny!!: Italias politiske system og 1990-årene · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Italias politiske system og 1991 · Se mer »
1993
1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Italias politiske system og 1993 · Se mer »
1994
1994 (MCMXCIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Italias politiske system og 1994 · Se mer »
2. juni
2.
Ny!!: Italias politiske system og 2. juni · Se mer »
2007
2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Italias politiske system og 2007 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Italias politikk, Italiensk politikk.
