Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Andre verdenskrig, Æresgravlunden i Arlington, Dwight D. Eisenhower, Første verdenskrig, George Marshall, George S. Patton, Hellas, Invasjonen i Normandie, John J. Pershing, Koreakrigen, New Jersey, Omar Bradley, Reserve officers’ training corps, Truman-doktrinen, United States Army, United States Military Academy, University of Florida, West Point (New York), 1892, 19. mars, 1911, 1946, 1992, 23. september.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: James van Fleet og Andre verdenskrig · Se mer »
Æresgravlunden i Arlington
1992 Arlington National Cemetery Æresgravlunden i Arlington (på engelsk: Arlington National Cemetery) er USAs mest betydningsfulle krigskirkegård.
Ny!!: James van Fleet og Æresgravlunden i Arlington · Se mer »
Dwight D. Eisenhower
Adlai Stevenson, og røde for Dwight D. Eisenhower. Eisenhower seiret med 442 valgmannsstemmer, mot 89 for Stevenson og 0 til den progressive kandidaten Vincent Hallinan. Adlai Stevenson, og røde for Dwight D. Eisenhower. Eisenhower seiret med 457 valgmannsstemmer, mot 73 for Stevenson og 1 valgmannsstemme i Louisiana til den uavhengige kandidaten Walter B. Jones. Dwight David «Ike» Eisenhower (født 14. oktober 1890 i Denison i Texas i USA, død 28. mars 1969 i Washington, D.C.) var en yrkesoffiser og politiker i USA for Det republikanske parti.
Ny!!: James van Fleet og Dwight D. Eisenhower · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: James van Fleet og Første verdenskrig · Se mer »
George Marshall
George Catlett Marshall (født 31. desember 1880 i Uniontown i Pennsylvania i USA, død 16. oktober 1959 i Washington, D.C.) var en amerikansk offiser og politiker.
Ny!!: James van Fleet og George Marshall · Se mer »
George S. Patton
George Smith Patton jr. (født 11. november 1885 i San Gabriel, California i USA, død 21. desember 1945 i Heidelberg i Tyskland) var en sentral amerikansk general under andre verdenskrig.
Ny!!: James van Fleet og George S. Patton · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: James van Fleet og Hellas · Se mer »
Invasjonen i Normandie
Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes invasjon av Normandie i Frankrike under den andre verdenskrig.
Ny!!: James van Fleet og Invasjonen i Normandie · Se mer »
John J. Pershing
John Joseph «Black Jack» Pershing (født 13. september 1860 nær Laclede i Missouri i USA, død 15. juli 1948 Washington, DC) var en offiser i United States Army.
Ny!!: James van Fleet og John J. Pershing · Se mer »
Koreakrigen
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.
Ny!!: James van Fleet og Koreakrigen · Se mer »
New Jersey
New Jersey er den fjerde minste, men tettest befolkede delstaten i USA.
Ny!!: James van Fleet og New Jersey · Se mer »
Omar Bradley
Omar Nelson Bradley (født 12. februar 1893 i Clark i Missouri, død 8. april 1981 i New York City) var en amerikansk offiser (general) under andre verdenskrig og Koreakrigen.
Ny!!: James van Fleet og Omar Bradley · Se mer »
Reserve officers’ training corps
En avdeling med ROTC-sjøkadetter under eksersis på University of Wisconsin. Reserve officers' training corps (ROTC) er en gruppe college-baserte programmer for utdannelse av offiserer i reservestyrkene i USAs forsvar.
Ny!!: James van Fleet og Reserve officers’ training corps · Se mer »
Truman-doktrinen
President Truman i 1950 Truman-doktrinen var et utenrikspolitisk prinsipp som ble uttrykt av president Harry S. Truman i 1947 som et svar på Sovjetunionens, senere også Kinas, økende innflytelse i internasjonal politikk.
Ny!!: James van Fleet og Truman-doktrinen · Se mer »
United States Army
United States Army (norsk: De forente staters armé) er USAs hær.
Ny!!: James van Fleet og United States Army · Se mer »
United States Military Academy
USMA Public Affairs Office «Cadet Honor Code»-monumentet på West Point U.S. Military Academy (USMA), også kjent som West Point, er krigsskolen i den amerikanske hæren, grunnlagt i 1802.
Ny!!: James van Fleet og United States Military Academy · Se mer »
University of Florida
Stephan R O'Connell Center Dome, UF. Baugham Center, Lake Alice. Ben Hill griffin Stadium. University of Florida (forkortet UF) er et delstatseid, forskningsbasert sea-grant- og land-grant-universitet i Florida i USA, med campus i Gainesville.
Ny!!: James van Fleet og University of Florida · Se mer »
West Point (New York)
United States Military Academy på West Point West Point er et sted i Orange County i delstaten New York i USA.
Ny!!: James van Fleet og West Point (New York) · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: James van Fleet og 1892 · Se mer »
19. mars
19.
Ny!!: James van Fleet og 19. mars · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: James van Fleet og 1911 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: James van Fleet og 1946 · Se mer »
1992
1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: James van Fleet og 1992 · Se mer »
23. september
23.
Ny!!: James van Fleet og 23. september · Se mer »
Omdirigeringer her:
James van Fleet (død 23. september 1992), James van Fleet (født 19. mars 1892).
