Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Johannes’ åpenbaring

Index Johannes’ åpenbaring

Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker. Johannes’ åpenbaring (eller apokalypsen) er det siste skriftet i Det nye testamente, den andre delen av kristendommens hellige skrift Bibelen.

55 relasjoner: Allegori, Allusjon, Apokalypse, Apokalypsens fire ryttere, Bamberg, Bart D. Ehrman, Daniels bok, David, Den europeiske union, Den katolske kirke, Den norske kirke, Det nye testamentet, Domitian, Dyrets tall, Erkeengelen Mikael, Eskatologi, Eva, Evangeliet etter Johannes, Evangelikalisme, Evangelisten Johannes, Frelse, Gent, Gresk, Gud, Guds lam, Hades, Harmageddon, Helge Fauskanger, Idealisme, Ireneus av Lyon, Jærtegn, Jehovas vitner, Kristus, Latin, Løven av Judas stamme, Mannen med ljåen, Messias, Metafor, Middelalderen, Nebukadnesar II, Nero, Objektivitet, Perleporten, Pinsebevegelsen, Profeti, Subjektivitet, Synd, Syndefallet, Syvendedags Adventistkirken, 11. århundre, ..., 144 000 (kristendom), 68, 70, 94, 95. Utvid indeks (5 mer) »

Allegori

Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Allegori · Se mer »

Allusjon

En allusjon (av lat. «lek») er i retorikken en hentydning til eller et skjult sitat fra en annen tekst.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Allusjon · Se mer »

Apokalypse

«Apokalypsens fire ryttere», maleri av Viktor Vasnetsov 1887. Rytteren på den hvite hesten har seierskrans og bue, rytteren på den røde et sverd, rytteren på den svarte en skålvekt og rytteren på den gulbleike er Døden. Sammen dreper de menneskene med krig, hungersnød og pest. Guds lam synes øverst i bildet. Åpenbaringen''. Apokalypse er en avsløring av kunnskap eller åpenbaring som bare noen utvalgte fikk ta del i. I religiøse og okkulte sammenhenger er det vanligvis en avsløring av noe skjult, «en visjon om guddommelige hemmeligheter som kan gi mening om jordiske realiteter.» Historisk har begrepet hatt tunge religiøse konnotasjoner som vanligvis er sett i eksatologiens (læren om de siste ting) profetiske åpenbaringer og ble oppnådd gjennom drømmer eller åndelige visjoner.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Apokalypse · Se mer »

Apokalypsens fire ryttere

Guds endelige dom over menneskene. Over er en engel, nede til venstre en biskop som faller inn i Dødsrikets monstergap. Trykket inngår i en serie med motiver fra evangelisten Johannes' endetidssyner. «Apokalypsens fire ryttere» malt av Matthias Gerung 1530-32. Her har verdenserobreren på den hvite hesten kongekrone, hermelinskappe og regnbue. Mannen med skålvekt har kjortel i gult, en farge som i middelalderen symboliserte falskhet og skam. Guds helvetesstraff i Dødsriket truer som en flammende uhyrekjeft bakerst. Nede til høyre er dommedagsprofeten selv. Apokalypsens fire ryttere er fire skikkelser i Johannes' åpenbaring, det siste skriftet i Bibelen og kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Apokalypsens fire ryttere · Se mer »

Bamberg

Richard Schubert Neue Residenz Richard Schubert St. Gangolf St. Michael Richard Schubert Bamberg er en kretsfri by i Oberfranken i den tyske delstaten Bayern.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Bamberg · Se mer »

Bart D. Ehrman

Bart D. Ehrman (født 5. oktober 1955) er en amerikansk forfatter, bibelforsker og professor i religionsvitenskap ved University of North Carolina at Chapel Hill.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Bart D. Ehrman · Se mer »

Daniels bok

Daniel i løvehulen Daniel (arameisk og hebraisk: – Dāniyyêl; gresk: – Daniḗl) er en bok i den jødiske Tanákh som også er inkludert i de kristnes Det gamle testamentet.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Daniels bok · Se mer »

David

David er et mannsnavn som betyr «den som er elsket» eller «den elskede» og stammer mest sannsynlig fra det hebraiske ordet dod, som betyr «elsket».

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og David · Se mer »

Den europeiske union

Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Den europeiske union · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Den katolske kirke · Se mer »

Den norske kirke

Den norske kirke (tidligere også kalt «Statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var inntil den 21.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Den norske kirke · Se mer »

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Det nye testamentet · Se mer »

Domitian

Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Domitian · Se mer »

Dyrets tall

«Dyrets tall», også omtalt som «Dyrets navns tall», og «Dyrets merke», er et mytologisk-religiøst symbol i kristendommen som kan representere både et rike og et individ.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Dyrets tall · Se mer »

Erkeengelen Mikael

Engelen Mikael fra Røldal stavkirke ca. 1200 nå utstilt på Bergen Museum Erkeengelen Mikael er den eneste av englene som i Bibelen klart omtales som erkeengel.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Erkeengelen Mikael · Se mer »

Eskatologi

gjenoppståtte Jesus Kristus, omgitt av Jomfru Maria og helgener, som dømmer levende og døde fra dødsriket til evig liv eller evig fortapelse. norrøne endetidsslaget Ragnarok skal guden Tor slåss mot Midgardsormen. Maleri av Johann Heinrich Fussli fra 1790. Eskatologi er den teologiske læren om de siste tider, verdens undergang og eventuell fornyelse.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Eskatologi · Se mer »

Eva

Eva er et hebraisk kvinnenavn fra Første Mosebok, חוה (Chawwa), oversatt til «Eva» i den greske bibeloversettelsen Septuaginta.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Eva · Se mer »

Evangeliet etter Johannes

2014 Evangelisten Johannes, med ørnen som attributt. Et maleri fra 1600-tallet av ukjent kunstner i Sankta Maria kyrka i Åhus, Sverige. Evangeliet etter Johannes (gresk:  – Euangélion katà Iōánnēn), også kalt Johannesevangeliet og forkortet Joh, er et av de fire evangeliene i Det nye testamentets kanon.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Evangeliet etter Johannes · Se mer »

Evangelikalisme

Deutsches Bundesarchiv Evangelikalisme (etter engelsk Evangelicalism) eller evangelikal kristendom er en type lavkirkelig protestantisme og vekkelseskristendom som er særlig kjent fra kristne grupper og kirkesamfunn i USA.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Evangelikalisme · Se mer »

Evangelisten Johannes

Evangelisten Johannes (gresk: – Iōánnēs) i Bibelen var sønn av Sebedeus og Jakobs bror.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Evangelisten Johannes · Se mer »

Frelse

I kristendommen er Jesu soning på korset sentralt for frelse. Frelse kan være et generelt synonym for redning, men brukes spesielt i religiøse sammenhenger hvor det betegner frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus, innpass i Guds rike og et evig liv.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Frelse · Se mer »

Gent

Gent (fransk: Gand) er en bykommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Gent · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Gresk · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Gud · Se mer »

Guds lam

Guds lam (Agnus Dei) med blodsprut og korsfane, gjengitt på glassmaleri kanton Aargau, Sveits Guds lam eller Agnus Dei er en symbolsk figur brukt i kunst, og blant annet i stilisert form, i våpenskjold, segl og andre kjennetegn.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Guds lam · Se mer »

Hades

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Hades · Se mer »

Harmageddon

Harmageddon eller Armageddon er i kristendommen navnet på stedet for det siste, avgjørende kjempeslaget mellom det gode og onde i den syndige verden, mellom Gud og hans fiender.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Harmageddon · Se mer »

Helge Fauskanger

Helge Kåre Fauskanger (født 17. august 1971) er en norsk skribent og filolog.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Helge Fauskanger · Se mer »

Idealisme

Hegel. Idealisme er den filosofiske oppfatning at virkeligheten er grunnleggende mental, mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Idealisme · Se mer »

Ireneus av Lyon

Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Ireneus av Lyon · Se mer »

Jærtegn

Illustrasjon av forskjellige jærtegn fra ''Nürnbergkrøniken'' (1493) Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt omen fra latin.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Jærtegn · Se mer »

Jehovas vitner

Jehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Jehovas vitner · Se mer »

Kristus

Kristus Allherskeren (Pantokrator). En vanlig fremstilling av Kristus innen de ortodokse kirkene. Det såkalte Kristusmonogrammet, bestående av de to første bokstavene i Kristus på gresk - χριστος. Her flankert av den første og siste bokstaven i det greske alfabetet - Gud (Faderen), ifølge trinitarisk teologi likestilt med Sønnen (Jesus), er den første og den siste, begynnelsen og endenUpp. 1:8; 17-18; 21:6. Kristus betyr den salvede, og er en tittel som de kristne har gitt til Jesus fra Nasaret.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Kristus · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Latin · Se mer »

Løven av Judas stamme

Løven av Juda er satt opprett som sentralfigur i det moderne kommunevåpenet til byen Jerusalem. Løven av Judas stamme var symbolet for den israelittiske stammen Juda i Første Mosebok i Det gamle testamente i Den hebraiske Bibelen, og er også en kristen benevnelse slik det uttrykkes i Johannes' åpenbaring i Det nye testamente: Symbolet er antagelig i sin aller eldste variant fra oldtidens Egypt, med fulgte med israelittene da Judas stamme utvandret fra Egypt.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Løven av Judas stamme · Se mer »

Mannen med ljåen

hodeskalle og som slåttekar med ljå i en fransk tidebok fra ca. 1460. Mannen med ljåen (dansk lemanden, tysk der Sensenmann, fransk la grande faucheuse, engelsk the grim reaper), ofte bare omtalt som Døden, er et symbol på og en personifikasjon av døden i europeisk tradisjon.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Mannen med ljåen · Se mer »

Messias

En jødisk torah – en lovrull Messias (heb. משיח maschiach, også moschiach, arameisk meschiah) er et begrep som i utgangspunktet betyr salvet.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Messias · Se mer »

Metafor

Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Metafor · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Middelalderen · Se mer »

Nebukadnesar II

Nebukadnesar II (akkadisk: 𒀭𒀝𒆪𒁺𒌨𒊑𒋀, dNabû-kudurri-uṣur, i betydningen «Nebo, bevar/beskytt min førstefødt sønn»; hebraisk:, Neḇukáḏné’ṣār; født ca. 642 f.Kr., død 562 f.Kr.) var konge av Babylon fra ca.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Nebukadnesar II · Se mer »

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Nero · Se mer »

Objektivitet

Objektivitet eller objektiv kan bety.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Objektivitet · Se mer »

Perleporten

''De velsignede ved Perleporten med St. Peter'' av Hans Memling. Begrepet Perleporten er knyttet til den billedlige fremstilling av inngangen til Det nye Jerusalem, som igjen er et bilde på Himmelen.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Perleporten · Se mer »

Pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen, også omtalt som den pinsekarismatiske bevegelsen og liknende, er en fellesbetegnelse på en gruppe av flere selvstendige kristne samfunn og menigheter, som følger en «bibeltro» (i betydningen bokstavtro) kristen lære.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Pinsebevegelsen · Se mer »

Profeti

En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Profeti · Se mer »

Subjektivitet

Subjektivitet viser til en persons perspektiv eller mening, spesielt følelser, tro og ønsker.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Subjektivitet · Se mer »

Synd

erotisk postkort fra 1910-tallet. Synd (norrønt: synd), Bokmålsordboka er i religiøs sammenheng en handling som er en overtredelse av Guds lov, det vil si tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje, det vil si til Guds hellighet.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Synd · Se mer »

Syndefallet

nedarvet synd, skyld og død. Syndefallet er et mytologisk og moralsk begrep som benyttes innenfor kristen tro om de første menneskene Adam og Evas fall fra en tilstand av uskyldig lydighet under Gud til skyldig ulydighet.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Syndefallet · Se mer »

Syvendedags Adventistkirken

Syvendedags Adventistkirken (Frem til 2015 kjent under navnet Syvendedags Adventistsamfunnet) er et kristent, protestantisk kirkesamfunn som kjennetegnes ved helligholdelsen av sabbaten på lørdag, ukens sjuende dag, og troen på at Jesus Kristus snart kommer igjen.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og Syvendedags Adventistkirken · Se mer »

11. århundre

11.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og 11. århundre · Se mer »

144 000 (kristendom)

144 000 viser til dem som ifølge kristendommen og Bibelen skal stå med Guds lam på fjellet Sion, og som er «kjøpt fra jorden».

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og 144 000 (kristendom) · Se mer »

68

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og 68 · Se mer »

70

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og 70 · Se mer »

94

Kategori:94 als:90er#Johr 94.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og 94 · Se mer »

95

Kategori:95 als:90er#Johr 95.

Ny!!: Johannes’ åpenbaring og 95 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Johannes åpenbaring, Johannes Åpenbaring, Johannes' åpenbaring, Johannes' Åpenbaring, Åp, Åpenbaringen, Åpenbaringsboken.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »