Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Østromerriket, Bosporos, Den økumeniske patriark av Konstantinopel, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det gylne horn, Det osmanske rike, Det store skisma 1054, Eugenius IV, Firenze, Johan II av Frankrike, Johannes Bessarion, Konsilet i Firenze, Konstantin XI Palaiologos, Konstantinopel, Ladislaus Postumus, Manuel II Palaiologos, Marmarahavet, Martin V, Mehmet I, Murat II, Roma, Serbia, Synode, Thessaloniki, Venezia.
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Østromerriket · Se mer »
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Bosporos · Se mer »
Den økumeniske patriark av Konstantinopel
Patriark Bartholomeos i 2004 Den økumeniske patriark av Konstantinopel er åndelig leder for den ortodokse kirke i Konstantinopel og æresoverhodet for hele den ortodokse kommunion.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Den økumeniske patriark av Konstantinopel · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Den ortodokse kirke · Se mer »
Det gylne horn
Kart over Istanbuls historiske halvøy (nederst til venstre), viser lokaliseringen av det gylne horn og Sarayburnu i forhold til Bosphorus foruten også betydningsfulle steder (svart). '''Det gylne horn''' sett fra Eyüpgravlunden Det gylne horn (tyrkisk: Altın Boynuz; gresk: Χρυσόκερας, Khrysókeras; latin: Chrysoceras), også kjent ved sitt moderne tyrkiske navn Haliç («kanal») er en grein av Bosporos, sundet som skiller den europeiske og asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Det gylne horn · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Det osmanske rike · Se mer »
Det store skisma 1054
----Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Det store skisma 1054 · Se mer »
Eugenius IV
Eugenius IV (født Gabriele Condulmaro i 1383 i Venezia, død 23. februar 1447 i Roma) var pave fra 3. mars 1431 til sin død, 23. februar 1447.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Eugenius IV · Se mer »
Firenze
Firenze (latin Florentia) er en by i storbyområdet Firenze.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Firenze · Se mer »
Johan II av Frankrike
Johan II eller Johan den gode (født 16. april 1319 i slottet Gué de Maulny ved Le Mans i Frankrike, død 8. april 1364 i London) var greve av Anjou, greve av Maine og hertug av Normandie fra 1332, greve av Poitiers fra 1344, hertug av Aquitania fra 1345 og konge av Frankrike fra 1350 til sin død.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Johan II av Frankrike · Se mer »
Johannes Bessarion
Basilius Bessarion Johannes Bessarion, opprinnelig navn Basilius Bessarion, (født antagelig 2. januar 1403 i Trebizond, død 18. november 1472 i Ravenna) var en ortodoks biskop og katolsk kardinal.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Johannes Bessarion · Se mer »
Konsilet i Firenze
Konsilet i Firenze var ett av to økumenisk konsiler, som ble avholdt parallelt fra 1431 til 1445.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Konsilet i Firenze · Se mer »
Konstantin XI Palaiologos
Konstantin XI Palaiologos (gresk: Konstantínos Dragásis Paleológos Κωνσταντῖνος Δραγάσης Παλαιολόγος, også kjent under navnet Konstantin Dragatses, født 9. februar 1404 i Konstantinopel, død 29. mai 1453 samme sted) var den siste østromerske keiser.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Konstantin XI Palaiologos · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Konstantinopel · Se mer »
Ladislaus Postumus
Ladislaus Postumus (født 22. februar 1440 i Komorn, død 23. november 1457 i Praha) av huset Habsburg var hertug av Østerrike og konge av Böhmen fra 1440 og konge av Ungarn fra 1444.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Ladislaus Postumus · Se mer »
Manuel II Palaiologos
Manuel II Palaiologos eller Palaeologus (gresk: Μανουήλ Β Παλαιολόγος), født 27.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Manuel II Palaiologos · Se mer »
Marmarahavet
Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Marmarahavet · Se mer »
Martin V
Martin V (latin: Martinus V, opprinnelig Oddone Colonna (født januar/februar 1368 i Genazzano, død 20. februar 1431 i Roma) var pave fra 11. november 1417 til sin død i 1431. Hans valg som pave avsluttet det vestlige skisma (1378–1417). Han tilhørte den innflytelsesrike Colonnaslekten, som allerede hadde gitt 27 kardinaler til den katolske kirke, men Martin V var den første som ble pave.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Martin V · Se mer »
Mehmet I
Mehmed I Çelebi (født mellom 1379 og 1389, død 26. mai 1421) ble også kjent som Kirisci, Henretteren.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Mehmet I · Se mer »
Murat II
Murad II som bueskytter, osmansk miniatyr fra 1584 Murad II (født 1404 i Amasya, død 3. februar 1451 på vei til Edirne) var sultan av Det osmanske rike fra 1421 til 1451, unntatt en periode fra 1444 til 1446.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Murat II · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Roma · Se mer »
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Serbia · Se mer »
Synode
Synode (via latin synodus, «møte», fra gresk synodos, «sammenkomst», sammensatt av syn-; og gresk hodos, «vei»), NAOB kan bety forsamling eller møte.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Synode · Se mer »
Thessaloniki
Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Thessaloniki · Se mer »
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Ny!!: Johannes VIII Palaiologos og Venezia · Se mer »
Omdirigeringer her:
Johannes VIII Palaiologos (død 31. oktober 1448), Johannes VIII Palaiologos (født 18. desember 1392).
